Kampen mot utbygginga av Alta-Kautokeino vassdraget var en øyeåpner for mange. Niillas Aslaksen Somby (1948 – ) i Samisk aksjonsgruppe ga bokstavelig talt armen sin.
Når det ikke nytter med sultestreik, argumenter eller demonstrasjoner er det bare et språk myndighetene forstår. Det er deres eget språk,»
sa han til NRK etter brusprenginga i Tverrelvdalen 20. mars 1982.
Det er mulig det ble tap i basis, i første omgang. Men det ble seier i overbygninga. Før seint syttitall har jeg en sterk mistanke om at mange Ola’er ikke hadde sett en same, annet enn på hermetikkboksene i nærmeste kolonial.
-Enkel tone to små ord
Sámiid Ædnan, samisk jord
Kom som vindpust ifra nord
Ifra nord, Sámiid Ædnan
Kan et krav få mjukar form
Sámiid Ædnan, Sameland
-Vokste sæ fra bris tel storm
Bris tel storm, Sámiid Ædnan
Fremførr tinget der dem satt
Sámiid Ædnan, Sámiid Ædnan
Hørtes joiken dag og natt
Sámiid Ædnan
I tida etter at Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg vant Melodi Grand Prix med denne i 1980 kunne du knapt entre en søring-pub i kveldinga uten at søringan joika så godt de kunne med søring-nebba sine, og det var ikke for å være vemmelige, jeg husker det godt.
I 1987 kom Nils Gaup med spillefilmen Ofelaš/Veiviseren. «En av de største filmsuksessene i nyere norsk film. Den fikk 88 % positiv respons på rottentomatoes dot com» – kan Wikipedia fortelle. Og videre: «Veiviseren var den første samiskspråklige spillefilmen som noensinne ble produsert. Den er i Norge den første Oscar-nominerte filmen siden Ni liv (1957).»
Nils Gaup fulgte opp i 2008 med «Kautokeino-opprøret» om den norske statens heslige ugjerninger i 1852. Dén vant publikumsprisen under den nordiske filmfestivalen i Lübeck, Tyskland, i november 2008. Og publikumsprisen under den nordiske filmfestivalen i Rouen, Frankrike, året etter.
Jeg nevnte Arne Skouens film «Ni liv» fra 1957. Det var før min tid. Jeg var to år gammal i 1957. Men jeg har sett den som godt voksen. Og da kunne jeg ikke unngå å legge merke til hvem det var som til slutt berga Jan Baalsrud trygt over svenskegrensa – det var reindriftssamer.
Dét var noe annet enn det Knut Hamsun varta opp med i det rasistiske makkverket «Markens grøde» som han fikk Nobels litteraturpris for i 1920.
Tilbake til dagen i dag. Det er ett år og fire måneder (11. oktober 2021) siden Høyesterett ga medhold til reineierne på Fosen: Vindkraftverkene på både Storheia og Roan er satt opp i strid med urfolksrettighetene.
Men se dét så ikke ut til å affisere den norske kolonimakta v/ regjeringa og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen. Jeg skjems over å tenke på at hun en gang i tida var nestleder i mitt eget parti Rød Valgallianse/Rødt. Terje Aasland som tok over i mars i fjor er ikke bedre.
Gratulerer med dagen 6. februar, Sápmi, og til lykke i dagene som kommer. Kampen fortsettere! Både i overbygning og i basis. Fronten er breiere nå.
Niillas Aslaksen Sombys tale «Til den norske statsmaktens rett» – 27. april 1985:
http://virksommeord.no/tale/2126/
Ola Bog
Bildet: Somby med boka si fra 2016, nettopp oversatt til norsk – «I ulvens time»
