«Borgerlønn» får stadig mer velvillig omtale i de markedsliberale medier. Borgerlønn innebærer at alle voksne får et gitt grunnbeløp betingelsesløst fra staten, enten de jobber eller ikke. Beløpet er det samme for alle. Det er lavt, men angivelig såpass at man kan overleve på det – i hvert fall utafor storbyene, hvor boutgifter er levelige. Borgerlønn har i mange år vært en av kjepphestene til grønne og alternative grupper. Den skal gi en grunnleggende trygghet og gi mulighet for dem som måtte ønske det å være kreative og utfolde seg for eksempel kunstnerisk, uten å være avhengig av arbeidsinntekt. Tanken er gammel men dukker opp i «grønne» og «venstreradikale» grupper og partier for å løse arbeiderklassens økonomiske og sosiale kriser. Allerede i 1995 ble tanken kjørt fram med stor propaganda på en konferanse i USA. Den omtales i boka: «The Global Trap: Globalization and the Assault on Prosperity and Democracy, 1997» av de tyske journalistene Martin og Schumann. De skriver: « … 500 ledende politikere, forretningsmenn og forskere fra alle kontinenter – en ny ‘global hjernetrust’ … som er ment å peke ut veien til den ‘nye sivilisasjon’ i det 21. århundre. … de diskuterer ‘fremtidens arbeid’ og bekymrer seg om dem som ikke vil ha noe.» (Dette framtidsscenarioet anslo 80 prosent arbeidsløshet, min anm.)« … Uttrykket på alles lepper er Zbigniew Brzezinski’s ‘tittytainment’ … Jimmy Carters gamle nasjonale sikkerhetsrådgiver tenker på ‘tittytainment’ (pupper pluss underholdning), ikke så mye knyttet til sex som til melken fra en ammende mors bryst. Kanskje en blanding av sløvende underholdning og tilstrekkelig næring vil holde verdens frustrerte befolkning i relativt godt humør. Topplederne diskuterer nøkternt hva slags dosering, og vurderer hvordan den velstående femtedel kan holde de overflødige i ro. Trykket i den globale konkurransen er slik at de tror det er urimelig å forvente et sosialt engasjement fra enkeltbedrifter. Noen andre må ta seg av de arbeidsledige.» 

De største monopolkreftene og deres strateger ville ha en slags “borgerlønn” allerede for 25 år siden – til de «overflødige» 80 prosent! Den ene prosenten som kontrollerer halvparten av verdens rikdom. Er vekst og velferd som skal være avhengig av denne meningsløse konsentrasjonen av rikdom og makt på stadig færre hender. Tanken om borgerlønn er en av mange som tar sikte på å sikre de resterende 99 prosent et levelig utkomme uavhengig av økonomiske konjunkturer i en kapitalistisk økonomi som til stadighet rammes av kriser.

Her i landet har denne ideologien mange talspersoner.  Professor Håvard Teigen skriver i en bok om »Distriktspolitikkens historie» at borgerlønn er et virkemiddel for å ta hele landet i bruk, og det å holde fødselstall oppe i distriktene. Han mener det er på tide å gi arbeidsfolk målrettet hjelp. Stakkarene som sitter fast med lån i forbrukslånsbanker har bedre bruk for arbeidsfrie inntekter enn de rike. Han presiserer at borgerlønnen kan også betinges av at du oppfører seg skikkelig. Ikke driver med kriminell virksomhet osv. Ser man det.

 Ifølge Nanna Kildal ved Rokkansenteret i Bergen kan vi ved å innføre en borgerlønn få en effektiv balanse mellom fleksibilitet og sosial trygghet, en såkalt flexicurity, som økonomene i EU og OECD er opptatt av. Hun mener at en garantert minsteinntekt vil være en effektiv måte å få folk i arbeid og i aktivitet på, og også lettere å forsvare moralsk ettersom den er mindre krenkende for marginaliserte arbeidstakere som de ressurssvake og sårbare gruppene i samfunnet.

I boka «Borgerlønn – ideen som endrer spillet», begrunner Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal sitt positive syn på borgerlønn med den endrede økonomiske utviklingen og de nye produksjonsmåtene. Det gjelder økende bruk av midlertidige stillinger, plattformøkonomi/delingsøkonomi, økende økonomisk ulikhet innad i land osv. Det viktigste utviklingstrekket er automatisering. Den raskt økende automatiseringen vil ifølge føre til at full sysselsetting ikke lenger er mulig: «En tapt sak»? Nei den teknologiske revolusjonen kan – nå som før – skape minst like mange arbeidsplasser som den avskaffer. Borgerlønn er en pen måte å godta arbeidsløshet på. Teknologien har skapt langt flere arbeidsplasser enn den har avskaffet. Den trenger folk med nye ferdigheter og kunnskaper. Bedriftene vil mangle arbeidsfolk til mange nødvendige jobber. Vi kan få et samfunn der et betydelig mindretall er gitt opp av flertallet fordi de får økonomisk støtte uten krav og kontroll, men heller ingen solidaritet og nye sjanser. Også fra den digitale bransjen dukker det opp en entreprenør eller konsulent som tar til orde for dette. Kanskje for å understreke sin egen betydning om at «verden er i endring, raskere og raskere». 

Som vi ser er det mange «godhjertede» mennesker som er bekymret for arbeiderklassens framtid. Kapitalismens frammarsj er brolagt med gode løfter og intensjoner for den arbeidende befolkning som skaper verdiene. Problemet er at kapitalismens grådige ansikt er dekket av mange ulike masker påtegnet grønn utvikling og miljøvern, distriktspolitikk, hjelp mot arbeidsledighet, støtte til marginaliserte grupper, enslige forsørgere, enker m.m. som passer som hånd i hanske til den enormt økonomisk sterke, men lille eliten i World Economic Forum, som følger opp den kyniske tanken om verdensherredømme som omtales i boka «The Global Trap». WEF kaller dette «The European Green Deal» fra møtet i Davos i fjor.

Borgerlønn vi føre til flere utstøtninger fra arbeidslivet. Vi vil få store grupper passive almissemottakere som ikke har noen maktmidler ovenfor en stat som har gjort dem helt avhengige av makthavernes godvilje. Vi ser det under fullmaktslovene til det borgerlige Solbergregimet som skal gi økonomiske hjelpepakker til 400.000 arbeidsledige og permitterte; dersom de følger deres krav. Jfr. prof. Teigen om at borgerlønn «betinges av at du oppfører seg skikkelig.» Samtidig gis økonomisk bistand til de største bedriftene til 20 milliarder i måneden hvor flere tillater seg å ta ut utbytte.

Studenter, trygdemottakere og kommende borgeravlønnede kan ikke streike. De kan skrive i aviser og kontakte medier om de gidder å høre på dem. De kan gå på gater og torg med fordømmende løpesedler hvor storkapitalens elite og deres partier ikke ferdes. Hver gang profitten synker for kapitalistklassen vil vi få høre fra NHO og regjering at vi alle må «stramme» inn. Arbeiderklassen vil alltid måtte betale for kriser som den vi har i Corona-pandemien. Den borgerlige stat har denne store og økende gruppen i en sosial og økonomisk knipetang. Lønnsarbeidere står i en særstilling fordi de lovlig kan påføre motstanderen skade. Med streik påføres motstanderen et økonomisk tap. Organiserte arbeidere er ikke avhengige av en sjef som vil alles «beste» eller en sjef med sterk «rettferdighetssans». De er kun avhengige av en sjef som kan regne og av nok medlemmer i fagforeninga. Dersom sjefen bestemmer seg for at en større andel av verdiskapningen skal gå til kapitaleierne og en mindre til arbeiderne og resten av befolkningen, kan arbeiderne i motsetning til studenter, pensjonister og de borgeravlønnede med tyngde varsle om og si: «streik!» Dersom vi aksepterer at en stor andel av befolkningen har borgerlønn som sin primærinntekt tar vi fra dem det viktigste maktmiddelet de har til å forbedre sin egen levestandard. Tiden da vi kunne tillate oss å tro at motparten, kapitalklassen og dens lakeier, alltid har vårt beste i tankene er over. Nå er det tid for realpolitikk og interessekamp.                                       

 Norsk fagbevegelse har vært nesten helt utenfor denne debatten. Det er oss ukjent at noen fagforbund har tatt klart standpunkt mot denne borgerløgnen. Arbeidervernet kan smuldre bort, arbeidsmiljølov settes til side, streikeforbud innføres og klassekampen blåse bort med høyrevinden. All kraft i produksjons- og samfunnsutviklingen – klassekampen – fjernes. Med en fast, men lav, sum penger kan den borgerlige staten kjøpe seg bort fra arbeidernes krav og dempe interessen for å være fagorganiserte.

Kravene må være at med ny teknologi og økt produksjon skal verdiskapningen primært sikre bedrifter og arbeidsplasser og full sysselsetting, ikke gå til utbytte til styrtrike eiere. Flere folk skal inn produksjonen med full lønn og nedsatt arbeidstid, sekstimersdag og flere sosiale goder. Alt snakk om borgerlønn er bare en fordekt borgerløgn.

(Denne teksten ble først publisert i Friheten nr. 11).

  1. God, begripelig analyse. Denne snille eksistenslønna, som i utgangspunktet virker fascinerende «riktig», er passiviserende, maktstjelende på både individets initiativ og klassekampen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.