Kraftlinjer over fjord og fjell har symbolisert kretsløpet i samholds-Norge. Nå må vi ta krafta tilbake fra markeds-Norge, før det er for seint. 

Strøm er infrastruktur. Strøm gir liv til fabrikkene, lys i gatene og varme i de tusen hjem. Strøm er en del av samfunnskontrakten mellom innbyggere, næringsliv og stat.  

Alt dette er egentlig sjølsagt. Den billige krafta vår skapte det moderne Norge.  

Derfor var strøm i generasjoner en offentlig ytelse på linje med vann, vei og avløp.  

Sånn er det ikke lenger, på tross av vakre formuleringer i lovtekstene våre om at «Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten» (Vannressursloven) eller at «overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte» (Energiloven). 

For i de samme lovtekstene har det gradvis sneket seg inn paragrafer hvor allmenhetens og samfunnets beste er fortrengt til fordel for markedsaktørenes beste. Det har skjedd skrittvis i mer enn tretti år. Siden strømprisene har vært sånn noenlunde til å leve med, har vi ikke brydd oss. 

Denne vinterens strømsjokk er folkets store oppvåkning fra lang tids dvale. Nå innser alle at strømnettet og krafta vår er fanget i markedets finmaska nett. Ikke bare det norske, men det europeiske.  

Nå raser folk over astronomiske strømregninger. Bedrifter permitterer eller legger ned. Andre vurderer å flagge ut. Det Norge vi kjenner er i ferd med å kortslutte. Da må vi finne hovedbryteren og rette feilen! 

Hovedfeilen er at strøm er gjort til handelsvare av norske politikere. EU og EØS har ikke skylda for det. Den nye energiloven kom i 1991, før EØS-avtalen. Og på ei tid da det ennå lot seg gjøre å utveksle vannkraft på dagtid mot stabil kullkraft om natta på rasjonell måte gjennom kabler som hadde en kapasitet som tilsvarte det gjensidige behovet for oss og våre naboland. Med to nye kabler til Tyskland og England er utvekslingskapasiteten økt dramatisk. 

Problemet vi står konfrontert med er at Stortinget har innført EU-lovverk som forbyr oss å forvalte krafta vår på en samfunnsmessig rasjonell måte, «til beste for allmenheten». Vedtaket om innlemming av EUs tredje energimarkedspakke og ACER i norsk lov og EØS-avtalen i 2018, var en karamell i dobbel forstand: Snadder for kraftbransjen og et elektrosjokk for alle oss andre. 

LO gikk imot tilslutning til ACER og Fellesforbundets landsmøte har krevd Norge ut av ACERs grep. Likevel svelget Stortinget i fjor sommer unna enda flere kraftforordninger fra EU-kommisjonen. Dette omstendelige regelverket kan kort sammenfattes som at maksimal overføringskapasitet i mellomlandsforbindelser skal stilles til rådighet for markedsaktører i inn- og utland. 

Regjeringa kan gripe inn uten å utfordre EØS-avtalen

Så er løpet altså kjørt, siden EØS-forpliktelser er overordnet norsk lov? Nei, heldigvis ikke helt.  

Først av alt gjelder det å bruke hovedbryteren i den akutte situasjonen vi står i. EØS-avtalens artikkel 112 gir rett til ensidige norske tiltak når «alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor». 

Vinteren 2022 har vi en situasjon som bør utløse denne midlertidige beskyttelsesklausulen. Parallelt med dette bør myndighetene umiddelbart ta følgende hastegrep: 

  1. Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) settes under direkte administrasjon fra Olje- og Energidepartementet. RME er bare i navnet en «norsk» forvaltningsmyndighet. RME følger slavisk instrukser fra ACER og EU-kommisjonen med EØS-tilsynet ESA som «mellomlandsforbindelse». RME overvåker og instruerer det norske kraftmarkedet og kraftbørsen og er pålagt å opptre uavhengig av NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat). RME lå bak forslaget til nye nett-tariffer som stortingsflertallet har utsatt. RME setter rammene for nettleia og Statnetts bruk av flaskehalsinntekter.
  2. Det innledes umiddelbart forhandlinger med EU om å ta forordningen om grensekryssende krafthandel (EF 714/2009) med tilhørende vedlegg ut av EØS-avtalen, sekundært at Norge krever en EØS-tilpasning der forordningen omskrives til en ikke-bindende anbefaling. Det er denne forordningen som særlig binder Norge (og RME) til EUs energiunion og kravet om fri flyt av kraft ut og inn av landet – en flyt som styres av pris. 
  3. Det innledes umiddelbare forhandlinger med Storbritannia om begrensning av eksporten i det som i praksis er enveiskabelen North Sea Link, slik Statnett nylig har gjort på den siste Skagerrak-kabelen i samarbeid med danske Energinet. 
  4. Norge drøfter med våre nordiske naboland hvordan gjensidig forsyningssikkerhet kan trygges uavhengig av kraftbørsen, for eksempel ved bytte av kraftvolumer. 
  5. Krav til kraftselskapene om minstekrav til magasinfylling samt forbud mot markedsmanipulasjon når importprisene er lave. Disse krava forutsetter at eksporten kan begrenses. 

Hastetiltakene skissert over løser ikke alle problemer

For å komme helt ut av markedsgarnet vi spreller i, må Stortinget fjerne alle henvisninger til EUs tredje energimarkedspakke og foreta nødvendige endringer i vår lovgivning på energiområdet, slik EØS-avtalens artikkel 97 åpner for. Påfølgende forhandlinger i EØS-komiteen forutsetter dog at EU kommer Norge i møte.

EØS-avtalens bestemmelser, inkludert energivedlegget til avtalen, gjelder for fri omsetning av varer og tjenester. Et prinsipielt norsk syn om at strøm til norske forbrukere og industri ikke er en vare eller tjeneste, men en offentlig ytelse på linje med vannforsyning, betyr at EØS-avtalen ikke skal overstyre som i dag. For å si det på en annen måte: Strømforsyning til våre nasjonale behov til en politisk bestemt kostpris pluss påslag, helt frikopla fra markedet, skal være EØS-avtalen uvedkommende. 

Tanken er ikke mer radikal enn at den lå til grunn for utviklinga av det moderne velferds- og industri-Norge i forrige århundre. Slik kan vi gjenreise samholds-Norge og legge bånd på markeds-Norge, også uten å si opp EØS-avtalen.  

Nei til EU har en rekke konkrete forslag til andre tiltak for å vinne tilbake nasjonal kontroll, forslag vi gjerne deler med politikere som tør gå imot EU-strømmen.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.