Streiken blant bussjåførene ble avslutte 1.okt etter en halvannen uke, og det avholdes nå uravstemning for lønnsoppgjøret med frist 22.okt. 

Det er fire forbund som omfattes av bussbransjeavtalen. Disse er Fagforbundet, Fellesforbundet, Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet. 

Forbundene samarbeider om kravene og forhandlingsforslaget som ble lagt fram 1.okt, er nå lagt ut til alle medlemmene i en uravstemning. Der er totalresultatet av stemmene som til slutt avgjør om forhandlingsresultatet godtas.  

Forslaget gir en lønnsvekst på i alt kr 8 over to år og et lønnsnivå som bare er 94% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.  Avtalen øker lønn med kr 5,50 fra 1.10 i år og så kr 2,50 fra 1.4.2021. 

Les her om streiken i TrønderRød

Brutte løfter i 13 år

Gapet er stort og stikk i strid med bussbransjeavtalen inngått i 2007 med lovnad om snarlig utjevning med lik lønn som industriarbeider. Her er det snakk om tretten år med tomme løfter. 

I tillegg skuffer forhandlingene med elendig resultat i flere saker. Det foreligger ingen plan for opptrapping av lønn, ingen kompensasjon for overtid ved forsinkelser og manglende tid til å gjennomføre pålagt sikkerhetskontroll. 

Resultatet har ført til sinne og frustrasjon som har utløst en nei-kampanje med stor støtte blant bussjåførene. De har sympati og anerkjennelse for sine krav blant folk, og det mobiliseres nå med håp om å vinne uravstemningen slik at streiken kan tas opp igjen. 

De økonomiske inntektsforskjellene i samfunnet øker, og tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser en dramatisk utvikling med et stort sprik i inntekt de siste årene. De rikeste betaler minst i skatt med en skatteprosent ned mot 9%, mens folk med vanlige inntekter betaler mellom25-35 %. Det tas ut store beløp i utbytte i større selskaper, samtid som lederne i kollektivselskapene profitterer tre millioner i lønn. Et beløp som en sjåfør som skaper verdiene må jobbe i åtte år for tjene. Paradokset er at bussjåførene manes til samfunnsansvar for å dempe sine krav, på samme tid som politikere gir skattelette til rikfolk med enorme formuer. Hensikten hevdes det, er å stimulere kapitalkreftene og eierne til investeringer og nyskaping for å skape trygge arbeidsplasser og velferd. Dette er åpenbart løsrevet fra virkeligheten som viser det motsatte, et godt samfunn er basert på likeverd hvor de økonomiske og materielle forutsetningene er helt grunnleggende.

Bussjåførenes tar sitt samfunnsansvar ved å opponere mot urettferdighet og lave lønninger. De tar ansvar for å skape gode livsvilkår for alle i samfunnet med sterk organisering som utgjør motkraften til den utviklingen av økende klasseskiller vi ser i samfunnet i dag. 

Intervju med fagforeningsleder Ole Roger Berg

I Trondheim er stemningen spent, vi kontakter Ole Roger Berg som er forhandler og leder for Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening.  

Han er svært kritisk til forslaget og mener han har med seg flertallet i Trondheim, men på landsbasis er det usikkert om nei-sia vinner fram. Lederne av alle forbundene har anbefalt å stemme for oppgjøret, og diskusjonen står nå om hva som skjer ved et eventuelt nei-flertall. Blir det da tvungen lønnsnemd? Med enda dårligere resultat? Mange lar seg skremme av dette som et mulig utfall. Selv mener Berg dette er lite sannsynlig, og i verste fall oppsummerer han i sin artikkel i Fagbladet: 

“Hvis nå regjeringa likevel tyr til tvungen lønnsnemnd, vil utgangspunktet for rikslønnsnemnda være det siste tilbudet/avtalen som er inngått. Og hvis nå en tvungen lønnsnemnd i verste fall gir oss et litt lavere tillegg, så kan vi i alle fall si at vi kjempet til siste slutt og gikk ned med flagget til topps. 

Om resultatet blir 3 eller 4 kr i økt timelønn, så vil ikke det bety så mye i det store og det hele. Men da har vi vist verden – og arbeidskjøperne – at vi ikke lar oss by noe smått. –  Og så får vi ta hele kampen om igjen i 2022.” 

Eli Wæhre

Les også hele intervjuet med Ole Roger Berg , arbeidsmedisiner Ebba Wergelands fordømmelse av lange dager med såkalt «fritid» og artikkelen om lønnsnemd av Ole Roger Berg i Fagbladet.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.