Norges forpliktelser gjennom EØS og kraftkontraktene hevdes å hindre inngrep for å dempe prisene. Imidlertid har mange EU-land innført priskontroll, ikke bare på strøm, men også på bensin, diesel og gass. Skatter og merverdiavgift på energi senkes for å beskytte forbrukerne og noen land skattlegger kraftselskapenes uvanlige, ublu og ufortjente profitt.

Andre land i EU regulerer strømprisen

Nasjonale regjeringer har stått for tiltakene. Portugal og Spania har fått godkjenning av EU som «energiutkant» på grunn av liten overføringskapasitet. I begge land har strøm et pristak på 50 euro/MWh, tilsvarende 50 øre/KWh, sammen med sosiale støtteordninger for kjøpere av strøm, bensin og diesel.

I Belgia senkes skatter og avgifter på energi i takt med prisoppgangen, for ikke å øke skattebyrden til forbrukerne. Franske kraftprisene er skjermet mot svingninger i gassprisene. Frankrike har også senket skatter og avgifter på bensin, diesel, gass og strøm. Målet er å begrense prisstigningen på strøm til fire prosent i løpet av 2022. Den normale strømtariffen er nå 0,16/KWh (ca. NOK 1,60/KWh). Strømskatten er redusert fra €22,50/MWh til €0,50, for bedrifter, minimumsnivået tillatt i EU.

Det statlige kraftselskapet EDF pålegges å selge mer kjernekraft til en nedsatt tariff til sine private konkurrenter. Gevinsten skal komme forbrukerne til gode. Kostnadene skal bæres av staten og av kraftselskapet EDF, som skal bygge ut kjernekraft.

Italia samordner en skattlegging av uvanlig fortjeneste hos produsenter elektrisk kraft med støtteordninger for foretak med et høyt energiforbruk, samt nedsatte avgifter på bensin, diesel, gass og strøm. Kostnadene belastes staten og kraftselskapene.

I Storbritannia får markedskreftene utfolde seg under en svak offentlig innsats. For husholdninger forventes en prisøkning på gass og strøm på inntil femti prosent fra 2021 til 2022. Britisk kraftforsyning er hemmet av en forsinket utbygging av kjernekraft, ustabil vindkraft og tidvis utilstrekkelig tilgang på (norsk) gass etter at et stort gasslager ble nedlagt.

Tyskland bestemmer

Tysk energipolitikk har vært å kutte ut kjernekraft og deretter kullkraft, i håp om at solkraft og vindkraft skulle dekke behovet etter et bidrag fra gasskraft. Lav utnyttelsesgrad i vindmøller skal motvirkes ved nye investeringer, selv om knappheten gjelder vind, ikke kapasitet. Forventninger om høyere energipriser til sluttbrukere utløser krav om nye støtteordninger i et marked som på forhånd fortoner seg om et virvar av skatter, avgifter og subsidier.

Utilstrekkelige investeringer har utvirket et underskudd på kraft som dekkes ved import fra andre land, ikke minst Norge. Dette har sterke virkninger på strømprisene i Europa. Egenrådighet er tysk tradisjon; utilstrekkelig egeninnsats salderes hos naboene. Virkemiddelet er høye priser i tråd med Erna Solbergs ønske om at kraften skal gå dit prisene er høyest.

På 1990-tallet ble landets samling finansiert ved låneopptak som drev opp rentene i Europa. Avtalen om felles valuta, euro, fastsatte grenser for deltakerlandenes underskudd og overskudd i utenriksøkonomien. Tyskland har vært ivrig i sin kritikk av andre lands underskudd, men har hatt egne overskudd langt utover avtalen.

Krigen i Ukraina truer Tysklands energiforsyninger. Store volum tilsier en innsats på EU-nivå, men i EU er energipolitikken underlagt klimapolitikken. EUs løfter om ren, billig og sikker energi har ikke latt seg realisere. Med mindre konflikten i Ukraina bilegges, trues Tyskland av en langvarig knapphet på energi. Derfor søker mange EU-land å løsne energibåndene til Tyskland for å unngå import av høye tyske priser.

Norge må innføre egne tiltak

Norge burde gjøre det samme, Avtalene med Storbritannia og Tyskland tillater endring av vilkårene dersom allmenne hensyn gjør dette nødvendig. Det er urimelig at forbrukere i Norge skal belastes for feilslått energipolitikk i Storbritannia og Tyskland. Analysen fra De Facto påpeker at kablene dit er hovedårsaken til det norske uføret.

Innlegget er tidligere publisert i avisa Klassekampen

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.