Flytende havvind er interessant fordi det er en ny måte å produsere energi på. Det diskuteres i dag om flytende havvind kan skape mange nye norske arbeidsplasser. Er det realistisk?

Vi viser til tidligere artikkel i TrønderRød som er utgangspunktet for denne presentasjonen.

FØRST NOEN GRUNNLEGGENDE STØRRELSER

FLYTENDE HAVVIND UNDER UTBYGGING

Equinor bygger i dag ut et felt med flytende havvindturbiner på fiskebanken Tampen, utenfor Vestlandet. Hyvind Tampen består av 11 turbiner og skal produsere om lag 380 GWh i året. Turbinene skal forsyne oljevirksomheten på Snorre og Gullfaks i Nordsjøen med om lag 35 % av årsbehovet for elektrisk kraft. Krafta vil erstatte forbruk av gass til å drive plattformen. Erik Lindeberg har skrevet om elektrifisering av plattformer i TrønderRød.

Utbyggingen skal koste 4,8 milliard, hvor staten dekker storparten av utgiftene.

BOBLE A

Noen tall til illustrasjonen:

TRINN 1- Finansiering. Staten betaler (våre felles skattepenger) for Hyvind Tampen:

  • Fra ENOVA: kr 2,3 milliard
  • Fra Noxfond: kr 0,56 milliard
  • Fra Skattefritak; ca. kr 1,5 milliard
  • SUM statlige midler: kr 4,36 milliard

TRINN 2-Arbeidsplasser.

  • 50-60% av utbyggerne er norske firma, grovt beregnet 3000 årsverk.
  • Industriarbeidsplasser i forbindelse med bygging av selve flytekonstruksjonen utgjør ca. 24%.
  • Ellers er det norske arbeidsplasser i forbindelse med elektro- installasjon, ledelse, logistikk og maritim service.
  • Produksjonen av vindturbinene skjer i Tyskland.

TRINN 3-Verdiskapning.

  • Felleskapet investerer kr 4,36 milliarder for 3.000 årsverk. Det vil si 1,45 millioner pr årsverk.    
  • Energien som produseres brukes på plattformer og er ikke tilgjengelig for eksport.

BOBLE A viser: Staten gir en gavepakke til Equinor som får frigitt ca. 100 millioner m³ gass pr år til salg i markedet.

DRØMMEN OM FLYTENDE HAVVIND SOM EKSPORTVARE

Flere politiske partier har tatt til orde for at flytende havvind kan bli en ny norsk eksportvare. Men er det realistisk?

BOBLE B

I global sammenheng er vindkraft vurdert som en vesentlig del av redningen for klimaet. Siden vindkraft krever store areal, er det igangsatt store utbygginger i havet. For de landene som mangler grunt hav der turbinene kan stå, kan flytende vindturbiner være en løsning.

I Norge har vi et industrimiljø knyttet til olja med kompetanse på store flytende installasjoner. Vi har også en langstrakt kyst som er for dyp til bunnfast vindkraft, i motsetning til for eksempel Tyskland og Danmark.

Disse momentene er brukt for å fremme en storstilt statsfinansiert satsning på havvind. Argumentasjonen er både at vi trenger mer elektrisk kraft og at en slik satsning vil gi norske industri en ny eksportartikkel.

TRINN 1.

  • For å komme inn i markedet globalt, skal staten bidra til utvikling av store felt med flytende havvind utenfor kysten av Norge.

TRINN 2.

  • Hvor realistisk er det at norsk industri selger flytende havvind i utlandet?

TRINN 3.

  • Hva blir gevinsten for norsk økonomi og arbeidsplasser?

BOBLE B viser: Staten benyttes til etablering av ny aktivitet for deler av oljeindustrien.

NYTTEN AV Å BYGGE 125 NYE FLYTENDE VINDTURBINER

For å vurdere realismen i senarioet over gjennomførte Menon Economics i 2019 en mulighetsstudie. Her vurderes effekten av at staten finansierer 125 flytende vindturbiner utenfor Norskekysten.

BOBLE C

Noen tall til illustrasjonen:

TRINN 1.

  • Samlet er det beregnet 36 milliarder kroner i investeringer, i tillegg til årlig drift på 0,850 milliarder i 25 år.
  • Av disse utgiftene er det lagt opp til at staten subsidierer med ca. 2,4 milliarder årlig i kraftverkenes levetid.
  • Dette skal dekke gapet mellom utgifter, rente, normal avkastning og markedspris på strøm.

TRINN 2.

  • Optimistiske anslag viser at satsningen kan gi Norge vell 4000 årsverk pr år i 25 år.

TRINN 3.

  • Resultatet i kraftproduksjon er 4,4 TWh årlig i energi (det utgjør halvparten av strømforbruket i Oslo).

TALLENE taler for seg selv, staten må bruke enorme summer på å subsidiere arbeidsplasser med overføring av penger til kapitalsterke utbyggere.

MODELLEN diskuterer ikke:

  • Alle beregninger forutsetter at havet er gratis areal for utbygger.
  • Hva er de negative konsekvenser for miljøet og andre brukere?
  • De industriarbeidsplassene som vil bli etablert for produksjon av flytekonstruksjoner utenfor vår kyst, vil ikke kunne levere til anlegg der transporten er lang.
  • I motsetning til de land som kan trenge havvind er Norge selvforsynt med fornybar kraft. Det er derfor ikke logisk at vi skal bygge opp en stor industri på havvind.
  • Mange norske arbeidsplasser i dagens offshoreindustri har utenlandske ansatte. Burde vi derfor heller bygge opp industrien i deres hjemland, i Polen, Litauen osv?

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.