Flytende havvind er interessant fordi det er en ny måte å produsere energi på. Det diskuteres i dag om flytende havvind kan skape mange nye norske arbeidsplasser. Er det realistisk?
Vi viser til tidligere artikkel i TrønderRød som er utgangspunktet for denne presentasjonen.
Equinor bygger i dag ut et felt med flytende havvindturbiner på fiskebanken Tampen, utenfor Vestlandet. Hyvind Tampen består av 11 turbiner og skal produsere om lag 380 GWh i året. Turbinene skal forsyne oljevirksomheten på Snorre og Gullfaks i Nordsjøen med om lag 35 % av årsbehovet for elektrisk kraft. Krafta vil erstatte forbruk av gass til å drive plattformen. Erik Lindeberg har skrevet om elektrifisering av plattformer i TrønderRød.
Utbyggingen skal koste 4,8 milliard, hvor staten dekker storparten av utgiftene.
Noen tall til illustrasjonen:
TRINN 1- Finansiering. Staten betaler (våre felles skattepenger) for Hyvind Tampen:
TRINN 2-Arbeidsplasser.
TRINN 3-Verdiskapning.
BOBLE A viser: Staten gir en gavepakke til Equinor som får frigitt ca. 100 millioner m³ gass pr år til salg i markedet.
Flere politiske partier har tatt til orde for at flytende havvind kan bli en ny norsk eksportvare. Men er det realistisk?
I global sammenheng er vindkraft vurdert som en vesentlig del av redningen for klimaet. Siden vindkraft krever store areal, er det igangsatt store utbygginger i havet. For de landene som mangler grunt hav der turbinene kan stå, kan flytende vindturbiner være en løsning.
I Norge har vi et industrimiljø knyttet til olja med kompetanse på store flytende installasjoner. Vi har også en langstrakt kyst som er for dyp til bunnfast vindkraft, i motsetning til for eksempel Tyskland og Danmark.
Disse momentene er brukt for å fremme en storstilt statsfinansiert satsning på havvind. Argumentasjonen er både at vi trenger mer elektrisk kraft og at en slik satsning vil gi norske industri en ny eksportartikkel.
TRINN 1.
TRINN 2.
TRINN 3.
BOBLE B viser: Staten benyttes til etablering av ny aktivitet for deler av oljeindustrien.
For å vurdere realismen i senarioet over gjennomførte Menon Economics i 2019 en mulighetsstudie. Her vurderes effekten av at staten finansierer 125 flytende vindturbiner utenfor Norskekysten.
Noen tall til illustrasjonen:
TRINN 1.
TRINN 2.
TRINN 3.
TALLENE taler for seg selv, staten må bruke enorme summer på å subsidiere arbeidsplasser med overføring av penger til kapitalsterke utbyggere.
MODELLEN diskuterer ikke: