Hva kan egentlig norske maktpersoner tillate seg å komme med av «alternative fakta» for å fremme en gitt politikk? «Nytale», sa Audun Lysbakken om regjeringens taxiretorikk nylig. Det er helt korrekt.

Det pågår nå et spill med drosjesjåførers (eiere og ansattes) arbeid og inntekt. Dette angår hele den norske samfunnsmodellen og det tillitsbaserte samfunnet. Saken avslører hvordan PR-byråer «flytter makt» og skaper falske narratives med gjennomslag i en regjering som mener kapitalens frihet er viktigere enn drosjesjåførers.

I Dagsnytt 18 den 12/11 ble statssekretær i Samferdselsdepartementet, John-Ragnar Aarset (H), bedt om å vise til ett eksempel på vellykket deregulering av taxi: Han svarte: «Vi kan heller snu det på hodet…». Og kom ikke med noe svar.

Oppsiktsvekkende, men ikke overraskende for oss som vet at et slikt eksempel ikke finnes.

Ikke selvregulerende

Man kan se på et hvilket som helst drosjemarked i verden, og forstå dette. Selv i USA måtte et forsøk på deregulering reverseres. (Inntil Uber kom og betalte seg forbi hele loven). I alle de største EU-landene er taxi også regulert på antall og priser. Aarset påsto at reguleringer har vært noe særnorsk. Helt feil.

Faktum er: Drosjemarkeder er ikke selvregulerende. Frislipp fører derfor konsekvent til ubalanse i markedet, høyere priser og dårligere kvalitet for kundene i gatemarkedet. Et race mot bunnen for sjåførene. Kun markedsledende sentraler kan klare seg til en viss grad.

De som benekter dette, er rett og slett ikke interessert i fakta, og de bryr seg heller ikke om konsekvensene for dem som skal ha sin inntekt i dette yrket.

Ubegrunnet svada

I skarp kontrast til denne basiskunnskapen, står svadaen fra samferdselsminister Hareide  (KrF) – direkte overtatt fra Frp-eren Dale: «Med de endringene som nå trer i kraft, sikrer vi en seriøs og trygg drosjenæring for både sjåfører og passasjerer» (Pressemelding fra SD 30/10-2020)

Det var tilsvarende ordbruk fra Høyres leder i transportkomiteen, Helge Orten, som Lysbakken reagerte på i Politisk kvarter den 2/11. Blant annet: «Tilbud og etterspørsel vil tilpasse seg over tid».

Et annet eksempel kom nylig fra Gard Løken Frøvoll i Civita: «Liberaliseringen vil gjøre drosjenæringen mer velfungerende, med flere kunder, flere sjåfører, kortere ventetider og jevnt over lavere priser. Dette vil komme både sjåfører og kunder til gode». (Nettavisen, Vårt Oslo og Civita).

Det finnes ingen faglige dekning for en slik påstand. Ulike Civita-medarbeidere – påfallende mange medlemmer i Venstre – har kommet med dette. Det er ren liberalistisk propaganda. Nytale.

PR og medier på lag

Fram til høsten 2016 forsto regjeringen av H og Frp dette, og konkluderte med at de ikke ville endre vesentlig på lovverket. Ifølge dens plattform hadde drosjene «et viktig samfunnsoppdrag».

Men i årene 2014-16 oppsto en ny fortelling: Taxi er utdatert, og skulle erstattes av den nye «delingsøkonomien», «ny teknologi, innovasjon». Direkte fra Silicon Valley, og alle moderne mennesker i det urbane samrøret av PR, medier og politikk kastet seg på hyllesten av Uber.

Plutselig var «et viktig samfunnsoppdrag» erstattet med «økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten» i regjeringsplattformene. «Sentrumspartienes» inntog flyttet altså politikken til ytre høyre flanke. Liberalistene vant fram, og det var ingen voksne hjemme. Tjenesten var den samme, bare dårligere betalt for dem som utførte den.

Mangel på analyse

Med denne politiske seieren var konklusjonen om frislipp gitt. Deretter ble all reell dialog med næringen og løyvemyndighetene i fylkene brutt, og vi ser en studie i tåkelegging. Høringsinstituttet ble en vits.

I Hareides pressemelding står det: «Vi har lenge sett at drosjemarkedet i Norge ikke har fungert godt nok, og utøvelsen av næringsvirksomheten har vært lite fleksibel og lite tilpasset etterspørselen»

«Drosjemarkedet i Norge» – hva er det? Hva er det som ikke fungerer i Narvik, Halden, Ålesund, Gudbrandsdalen? Hva galt har Oslo Taxi eller Bergen Taxi gjort?

Saken er at departementet aldri har foretatt en saklig analyse av de ulike drosjemarkedene, om  årsakene til prisforskjeller, lønnsnivå, kundetilfredshet osv. Alt sauses sammen i en stor unyansert graut, fordi konklusjonen var gitt på forhånd.  

Det som er et snev av reell analyse, handler utelukkende om et Oslo-marked som er skapt av den samme høyresiden. Det var den som ville ha konkurranse og slapp prisene fri for 20 år siden, og som har blånektet å redusere løyvetallet i takt med en dramatisk forbedret kollektivtransport. De dyreste og de dårligste drosjene i Oslo er derfor ektefødte barn av høyrepolitikk. Det forstår regjeringen og kommentariatet ikke, og mener mer av det samme skal være løsningen.

Kamp mot løsarbeidersamfunnet

Den reelle begrunnelsen er altså å legge markedet til rette for utenlandske «plattformselskaper», med hobbysjåfører som ikke forstår at de blir lurt før de har holdt på en stund. Det er innføring av amerikansk løsarbeidersamfunn i norsk arbeidsliv.

Det siste leddet før jobben er fullendt, er å fjerne taksameteret, slik at også kontrollen med inntekter, skatt og arbeidstid svekkes. Men sviket er allerede i gang, fordi app-selskapene har satt i gang uten noen teknisk link til de fortsatt lovpålagte taksametrene, og uten lovpålegg om å innrapportere omsetningen.  

Drosjenæringen er glad for at opposisjonen (unntatt et taust MDG) forstår hva dette handler om, og er klare for en omkamp på vesentlige deler av lovverket. Mange med tidligere borgerlige sympatier ønsker seg et regjeringsskifte neste år.

Atle Hagtun
Pensjonist. Tidligere redaktør i Norges Taxiforbund. Tidligere venstremedlem.

Tidligere artikkel i TrønderRød

Denne artikkelen er tidligere publisert i avisa Klassekampen.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.