I Norge har vi naturgitte fortrinn, mye ferskvann, elver og store allmenninger. Allemannsretten gir oss alle rett til å bevege oss i naturen, plukke bær og delta i regulert jakt og fiskerettigheter. Vann reguleres ved å utnytte energien i vannfallene samt verdens reneste drikkevann. Disse naturressursene er underlagt demokratisk kontroll og folkestyre. Men kapitalens makt vil underlegge disse ressursene markedets usynlig, men grådige og kyniske hånd.

I november 2017 vedtok formannskapene i de fem kommunene Trondheim, Malvik, Stjørdal, Melhus og Skaun å igangsette en mulighetsstudie for interkommunalt samarbeid om kommunenes infrastruktur. Hver kommune bevilga 50.000 kroner til dette formålet. Konsulentselskapet Kinei AS ble engasjert og foreslo i desember 2018 en rapport med fokus på kommunenes vann og avløp.

Ingen rådmenn og formannskap stilte spørsmål om initiativet hadde blitt diskutert med fagforeningene. Dette vedtaket ble gjort uten medvirkning slik Hovedavtalen forplikter kommunene til. Ingen fra fagforeningene hadde blitt invitert til å være med i prosjektgruppa som var sammensatt mens prosjektet ble utredet. Først da mulighetsstudien var ferdig ble fagforeningene orientert. Fagforbundet organiserer de fleste innen vann og avløpssektoren. De ansatte har god fagkunnskap på området og kunne kommet med gode innspill underveis i utviklingen av mulighetsstudien.

I mulighetsstudien antas det at det er et investeringsbehov på vann og avløp på 280 milliarder kroner på landsbasis med en årlig avgiftsøkning på 4% som husstandene skal betale. For investorer er dette nok en mulighet for et kraftig sugerør i kommunekassene.

Men det private næringslivet er ikke bare fornøyd om de får byggeoppdrag for disse investeringene, men vil også ha kontrollen over drift og finansiering. På samme måte som velferdsprofitørene i kommersielle private barnehager, asylmottak og barnevern blir fullfinansiert av stat, kommune og foreldrebetaling, er kapitalen nå ute etter vannet og kommunal infrastruktur.

Det som ofte kalles kommunal infrastruktur er vann, avløp, renovasjon og feiing som ved lov er omfatta av nonprofittregler der befolkningen gjennom kommunale avgifter betaler for kostnadene ved drift og investeringer. På dette området er det få profitører i dag.

Den mulighetsstudien som er lagt fram av Kinei AS skisserer tre fremtidsalternativer når det gjelder eierforhold.

Det ene, mest uskyldige, er at Trondheim kommune tar over virksomheten til alle kommunene, slik at deltakerkommunene betaler årlig avgift til Trondheim mot å få disse tjenestene. En slik organisering vil frata deltakerkommunene all kontroll med utviklingen av eget vann og avløp i kommunen og de blir redusert til betalere av tjenester uten muligheter for å velge alternativer.

Det andre alternativet er at det etableres et interkommunalt selskap eller et aksjeselskap der alle kommunene er deleiere og dermed overlatt mer eller mindre alle fullmakter til et styre som leder selskapet etter aksjelovens bestemmelser. En slik organisering vil være fordyrende, føre til tap av kontroll og etter all erfaring, også i Trondheim, forverring av lønns- og pensjonsforhold for de ansatte.

Det tredje alternativet mulighetsstudien skisserer er noe de kaller et multiutility vann og energiselskap. Her vil de også inkludere de kommunale og fylkeskommunale kraftselskapene. Dette alternativet er et dristig forsøk fra privatiseringskåte kapitalister på å få kontroll, ikke bare med vann og avløp, men også de folkestyrte vannkraftressursene i området. Dette vil være en gullgruve for kapitalen og markedet, som ikke bare vil profittere på byggeoppdrag for kommunenes investeringer, men også på innbyggernes avgifter til kommunene.

Vannet er ikke til salgs.

Beregninger Trondheim kommune har gjort viser at en 1⁄2 liter vann fra springen koster deg 5 øre. På bensinstasjonen må du betale 25 kroner. Mellom der er det en gullgruve av profittmuligheter om markedet får kontrollen over vannet.

Kontroll over vann har vært kilden til mange kriger og konflikter gjennom flere hundre år. Dette er et spørsmål om sivilisasjon eller barbari, om demokrati eller markedsdiktatur.

Parolen må derfor bli: Slå ring om offentlig kontroll av vannet – nei til utskilling og privatisering!

Svein Olav Aarlott

Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Trondheim


 [EVJ1]Over?

 [EVJ2]Over?

 [EVJ3]Over?

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.