Bønder i Europa møter angrep på tradisjonelle driftsmåter, krav om omlegginger, inflasjon og økte kostnader som fører til protester og opprør.

Store kostnadsøkninger på drivstoff, energi, manglende fosfor til produksjon av kunstgjødsel og ei forestående matkrise får store konsekvenser for Europa, bøndene som lenge har vært ei utsatt yrkesgruppe opplever ulike angrep fra sine myndigheter.

EUs «grønne skifte» og krav knytta til å minimere utslipp og en omlegging av energiproduksjon er svært viktige faktorer i denne varsla krisa.

Vi har tidligere på Steigan.no skrevet om EUs forslag til endring av regelverket rundt bruk av genmodifisering.

Vi har også skrevet om ministermøtet i WTO hvor konklusjonen var at land ikke kan innføre eksportrestriksjoner for å sikre mat til egen befolkning, og hvor frihandel blir hyllet som eneste løsning på verdens utfordringer knytta til den forestående matkrisa.

Det er tydelig at både EU og WTO har sine planer for hvordan de skal løse den forestående matkrisa. Media i Norge er svært stille om det som nå foregår mens opprøret blant bøndene brer om seg og angrepene bare fortsetter.

I Nederland har vi sette økende protester som nå ikke bare skjer blant bøndene. Svært mange bønder står overfor enten å frivillig legge ned drifta mot en kompensasjon eller bli nedlagt uten kompensasjon. Her har fiskere og transportnæringa slutta seg til protesene.  Opprøret blant bøndene startet fordi regjeringa har forplikta seg til å redusere nitrogenutslippet og det de da kommer opp med i ei tid med forestående matkrise er å legge ned store deler av landbruket. Her settes kampen for miljøet og det grønne skiftet opp mot det de presenterer som «miljøverstingene» – de tradisjonelle bøndene.  Dette er en total avsporing og bevist villedning. Ei omlegging og endringa av næringa må sjølsagt gjøres i samarbeid med næringa, noe regjeringa ikke har gjort.

I Spania protesterer bønder mot inflasjon, høye priser på drivstoff og basisvarer, bønder blokkerer veier og demonstrerer.

I England har den britiske regjeringen kommet med forslag om en midlertidig ordning for å lokke «eldre bønder» til pensjonisttilværelse. Tanken er at de kan søke om å motta en engangsutbetaling på opptil 100 000 pund – så lenge de enten selger jorda si, leier den ut, gir det bort eller planter trær på det. Regjeringa begrunner denne ordninga med at bøndene har en gjennomsnittlig høy alder og at dette kan gjøre det mulig for nye, yngre og muligens mer gründerbønder å gå inn i sektoren etter hvert som land blir tilgjengelig. Ordningen er imidlertid ikke utelukkende designet for nye aktører – andre kan dra nytte av muligheten til å kjøpe nytt land, inkludert nabogårder som ønsker å utvide, eller investorer som ønsker å spre sine investeringer.

Her er bøndene redd for at dersom mange eldre bønder forlater næringen, kan tradisjonelle jordbruksaktiviteter og tradisjoner avta. Nye aktører foretrekker kanskje å bruke mer kostnadseffektive metoder, investere i mer effektive maskiner og teknologi, øke produktiviteten, men også redusere arbeidskraftbehovet, og dermed lokale arbeidsplasser.

Små gårder i fjellrike områder vil være vanskelige og opprettholde i ei slik framtid.

Hva dette vil bety for næringens fremtid – og dens rolle i den britiske økonomien – er umulig å forutsi. Vi vet ennå ikke hvor mange bønder som vil bli trukket vekk av sikkerheten om en engangsutbetaling og pensjonering, og hvilken innvirkning deres avgang vil ha.

I Nord-Irland er kravene å kvitte seg med mer enn 1 million sauer og storfe for å nå sine nye juridisk bindende klimautslippsmål.

Den storstilte reduksjonen av husdyr kommer etter vedtak om å redusere metanutslipp med 50% og nå netto null karbonutslipp innen 2050.

Landbruksbransjen i Nord-Irland har hatt stor vekst i de senere årene, og her er man svært bekymret for fremtiden for det som er en viktig eksportrettet virksomhet for regionen.

Flere kriser på en gang og agrobusiness og teknokratene har sine planer

Priseksplosjonen på energi og dermed på kunstgjødsel og en serie andre innsatsfaktorer i landbruket er det som utløser denne krisa akkurat nå. Men dette henger også sammen med ei djupere krise i hele det globale landbruket. Industrijordbruket har vært en «suksess» på sin måte, ved at det har økt landbruksproduksjonen, men det har vært gjort på bekostning av både artsmangfold, matjorda, forgiftning av jord og vann, overgjødsling av vann og hav og en gigantisk overføring av inntekter og makt fra vanlige bønder til de multinasjonale landbruksprofitørene.

Teknokratenes og finansoligarkenes «løsning» på dette er å forsterke angrepet på bønder og forbrukere, og lansere tiltak som vil forsterke krisene ytterligere. For å motivere dette skylder de på «klima» og de lanserer «syntetisk storfekjøtt»:

Og de lanserer insekter og mark som menneskemat: EU-kommisjonen: – Spis mark og insekter!

Gunhild Stordalen og hennes EAT-milliardærer

Gunhild Stordalen og hennes EAT Foundation fikk stor mediadekning i 2019 for sine ytterliggående forslag om hvordan verdens kosthold bør være. Det kan være lett å smile overbærende, trekke på skuldrene og tenke på noe annet. Det er det ingen grunn til. De som står bak Stordalen er en av de mektigste kapitalalliansene verden har sett, og de mener business – agrobusiness. De har tenkt å forandre ernæringssystemet over hele kloden og har samlet makt til å gjøre det. EAT Foundation er i ferd med å bygge opp ulike former for partnerskap som er et lite FN i seg sjøl, et kapitaldrevet FN som naturligvis vil infiltrere agendaer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Dette er klart uttrykt i tipunktsplanen deres, som en kan lese her.

Og hvem er så Stordalens strategiske partnere? De kaller seg FReSH og her er de:

EAT-dietten vil føre til avvikling av store deler av norsk landbruk

Et kosthold etter EAT-modellen vil bety at store deler av vår matproduksjon må flyttes utenlands, ifølge en ny rapport. Mye av det arealet vi legger brakk i Norge må skaffes til veie i utlandet for å produsere maten vi trenger. Dette skriver Forskning.no og fortsetter:

«Den globale plantebaserte dietten som ble lagt frem av EAT-kommisjonen i EAT-Lancet rapporten for vel et år siden vil ikke bare endre det vi har på tallerkenen.

En analyse av EAT-rapporten utarbeidet ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser at dietten også i stor grad vil føre til avvikling av Norges største landbaserte næring, matproduksjonen. For norsk landbruk er tuftet på husdyrproduksjon, som vi har best forutsetning for å produsere i graslandet Norge.

EAT-dietten legger opp til at vi skal spise mindre av de matvarene vi har naturgrunnlag for å produsere i Norge og mer av den maten vi må importere.

Store områder i landet der grasproduksjon dominerer vil gå ut av drift og forutsetningen for å drive landbruk i disse områdene blir borte, ifølge analysen fra NMBU. For landbruket er ofte en hjørnestein i lokalsamfunn. Nedlegging vil gi ringvirkninger. Det vil bety fraflytting fra langt mer enn bare gårdsbrukene.»

En sammensatt og komplisert klassekamp om menneskehetens framtid

Monopolkapitalen i agrobusiness og tilstøtende næringer har gått til krig mot verdens befolkning for å forme hele matvaresystemet på kloden i sitt bilde. Bondeopprørene i Europa retter seg mot en del av denne offensiven, og er stormsvaler for et opprør som må komme, og som må dreie seg om makta over og metodene for matvareproduksjonen på jorda.

(Artikkelen ble først publisert på steigan.no)

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.