De fleste her til lands tar både rettssikkerhet og ytringsfrihet for gitt. Det gjorde jeg også, inntil jeg møtte realiteten. Demokratiske verdier blir utsatt for angrep i dagens samfunn hver eneste dag, ofte så finurlig at man ikke ser det, reflekterer over det, eller vil tro det man ser. Man bor jo tross alt i verdens beste land, iallfall hvis man skal tro FNs levekårsindeks.
Å ta demokratiske rettigheter for gitt, er farlig. Det gjør at man ikke følger godt nok med på hvordan samfunnet utvikler seg, hva andre utsettes for eller hvordan beslutninger tas. Så lenge man ikke rammes selv, er det lett å se vekk. Demokratiet må vernes om, og det er alles ansvar.
Har dere reflektert over hvordan arbeidslivet har utviklet seg de siste tiårene? Kanskje har dere selv erfart det studier som Norsk Ledelsesbarometer fra 2014, viser: mer autoritær ledelse, økte krav til lojalitet og redusert vilje til å snakke fritt. Dette skaper konflikt mellom arbeidsgivers lojalitetskrav og den enkeltes ytringsfrihet. Lojalitetskrav hindrer medarbeidere i å varsle om kritikkverdige forhold, og medarbeidere som trosser arbeidsgivers lojalitetskrav og utøver både sin ytringsfrihet og varslingsplikt, risikerer å bli møtt med represalier og gjengjeldelse som presser dem ut av arbeidslivet.
Vi ser nå en utvikling ved Ocean Space Centre der ytringsfriheten blir satt på prøve. Her står talspersoner for landets fremste fagmiljø innen marin hydrodynamikk fram i media og taler fagmiljøet midt imot. Da er det åpenbart andre motiver enn de faglige som driver prosjektet framover, som politikk og frykten for å miste den statlige milliardstøtten.
Selv står jeg på sidelinjen og ser på spillet som foregår foran øynene på meg. Det spilles om åtte milliarder kroner, forventninger, en visjon, noen bygninger, og et fagmiljø. De som spiller er politikere, næringsliv, Sintef og NTNU. Utad ser dette veldig fint ut, og det er lett å tro at alle er enige og alle ønsker dette. Bortsett fra nabolaget som får nærmiljøet sitt ødelagt, og som heldigvis utøver sin ytringsfrihet.
Jeg derimot ser spillet bedre enn de fleste fordi jeg har tidligere stått på innsiden. De som satser er SINTEF og NTNU, og innsatsen er fagmiljøet. Altså de ansatte. Deres røst høres ikke i dette spillet, verken internt eller eksternt. Den planlagte løsningen for Ocean Space Centre er sterkt omdiskutert i fagmiljøet. Det stilles kritiske spørsmål vedrørende manglende faglig forankring av prosjektet, markedsgrunnlag, lønnsomhet, og risiko knyttet til selve utbyggingen.
Sentrale fagpersoner ved NTNU blir etter min mening ikke hørt. De har skriftlig uttrykt sin bekymring til rektor og bedt om at andre løsninger blir utredet, men blir avvist. Høyt anerkjente, i hovedsak tidligere, medarbeidere i miljøet har stått fram i media i et forsøk på å sette søkelys på bekymringene, men blir ignorert. Den interne prosessen har blitt kjørt på en måte som ikke sikrer faglig forsvarlighet, blant annet fordi kritiske røster ikke slipper til, og dermed får man heller ikke belyst ulike synspunkter, problemstillinger eller alternativer. Jeg kjenner til flere medarbeidere i SINTEF og NTNU som ikke tør stå fram og fortelle sannheten. Og nå trengs den for å hindre en potensiell skandale i å utfolde seg på Tyholt.
Jeg kunne valgt å bli sittende på gjerdet, det ville vært det enkleste, men jeg mener åpenhet og ærlighet er selve fundamentet i et demokratisk samfunn. Jeg ser meg nå nødt til å heve røsten. På Tyholt er de demokratiske verdiene satt ut av spill, og både fagmiljø og nabolag står i fare for å bli taperne. Utbyggingen av Ocean Space Centre har enorme konsekvenser for bydelen og for framtiden til SINTEF Ocean og institutt for marin teknikk ved NTNU.
Den langvarige og krevende utbyggingsfasen vil suge ressurser ut av fagmiljøet og risikerer å svekke det kraftig. Behov for begge hydrodynamiske laboratorier i framtiden er svært lite sannsynlig. Lønnsom drift er høyst usikker. Utbyggingsplanene innebærer en marginal utvikling sammenliknet med dagens havbasseng, de er basert på siste tiårs drift og behov, framskrevet i tid. Den voldsomme bygningsmassen, med laboratorier som i verste fall er avleggs før de ferdigstilles, vil ikke gi fleksibilitet for framtiden.
Og det er nettopp fleksibilitet og kapasitet til å tilpasse seg utviklingen og markedet som er viktig for å overleve i framtiden. Det nødvendige grepet for å lykkes i framtiden, er å lage en konkret strategi for kompetanseutvikling, bygge kultur og utvikle kapasitet til å drive kompetanseutvikling. Infrastruktur må også bygges ut fra slike hensyn. Dette har det vært alt for lite fokus på i planene til Ocean Space Centre. For å bli verdensledende må menneskene settes i sentrum, ikke bygninger.
Ledelsen i SINTEF og NTNU begrenser etter min mening ytringsfriheten til sine ansatte, i iver etter å bygge et signalbygg og for å bli verdensledende, samtidig som de er redde for å miste bevilgningene. De framstiller sjøgansbassenget som nødvendig for prosjektet, men sannheten er det stikk motsatte. Denne løsningen er så ugunstig at den setter alt på spill. De spiller altså et svært høyt spill, villige til å risikere alt. Hvis dette får fortsette, kan alle komme til å tape. Og det er fordi demokratiske verdier ikke respekteres. Kanskje er det på tide å våkne opp? Er det slik vi ønsker at samfunnet skal utvikle seg? I en retning der de med makt og penger er de eneste som får bli hørt?
Avslutningsvis, jeg ønsker Ocean Space Centre velkommen, det er både en riktig og viktig satsing. Det er ikke det denne debatten handler om. Den handler om å gjøre det på riktig måte og velge riktig løsning. Først da vil Ocean Space Centre tjene fagmiljøet og det fellesskapet vi alle er en del av. Jeg mener derfor at den eneste ansvarlige og troverdige handlingen til SINTEF og NTNU er at de nå setter foten ned, og lukker opp for en åpen og ærlig dialog med alle parter, med mål om å finne den beste løsningen.
Følg TrønderRød her på Facebook
En byggebombe som fortetter mye og fyller Trondheim store betongblokker. Blottet for grønt areal.
Har befolkningen øket sånn at det tilsvarer denne utbyggingen? Vokser byen i utakt? Det virker sånn.
Viktig og informativ artikkel. T Berg