Jeg leser forskningsrapporter om vindkraft og støy og ikke noe av det er brukbart.
Konsekvenser av og påvirkning av støy blir bagatalisert.
Vi vet at støy er et stort problem på land det er laget dokumentarer om dette ifra Tyskland.
Nå har det seg sånn at lyd høres bedre i vann enn luft, Lyd er vibrasjoner som forplanter seg gjennom elastiske medier som en trykkbølge. Lydens hastighet handler om hvor langt en slik bølge kan nå i løpet av en viss tid. I tørr luft, ved 5 °C er lydhastigheten 334.25 meter pr. sekund, eller 1203.28 km/t. I saltkvann ved 5 °C er lydhastigheten 1 497 meter pr. sekund, eller 5 390 km/t.
Uavhengige studier hevder at «vindturbinesyndrom» der vindparkene direkte forårsaker en rekke helseproblemer som hodepine, kvalme og panikkanfall.
Når vi prøver å overføre dette til havvind så kan støy ifra havvind ha påvirkning på havpattedyr også oppleve noe lignende.
Vindturbin-syndrom og vindmøllepark-syndrom er termer for skadelige helseeffekter som menneskene har blitt tilskrevet nærhet av vindkraft . Talsmenn har hevdet at disse effektene inkluderer medfødt abnormalitet , kreft og død
Turbiner produserer også lyd under området for menneskelig hørsel, kalt infrasound. Ved høyt nok volum er det funnet at infrasound gir oss svimmelhet, kvalme og hodepine. Generelt er det bare over 110 desibel at denne effekten oppstår.
Siden vi kan høre infrasound over 85 desibel – litt høyere enn en støvsuger – vil du absolutt være klar over lyden på det tidspunktet
Vi vet at hval kommuniserer med lavfrekvente lyder over lengre avstander fordi disse lydene bærer på milevis i havet.
Vi vet også at de navigerer etter jordas magnetfelt for å navigere. F.eks har duer små partikler av magnetitt i de øvre nebbene, som forskere har funnet at duene kan «se» jordas magnetfelt, og er ansvarlig for deres imponerende navigasjonsevne. Hvaler har en liten mengde magnetitt i skallen og antas også å bruke magnetfeltet til navigering. Imidlertid varierer jordens magnetfelt i det åpne hav mye, så det er mer sannsynlig at hvaler bruker en kombinasjon av magnetfeltet, solens orientering og kanskje månens og stjernenes plassering for å lage et ‘internt kart’ av hav som hjelper dem å finne veien.
Seismiske undersøkelser skremmer fisk og gjør store områder ubrukelig for fiske i lengre tid. Hvilken påvirkning det vil ha for fisken. Om deen blir skremt bort eller blir drept. Vi vet ikke hva som vil skje med anleggsvirksomhet og vindmøller.
Strømproduksjon og strømtransport i kabler avgir elektromagnetisme. Dette har sannsynligvis påvirkning i hvalens navigasjon.

«Når antallet og størrelsen på havvindutviklingen øker, er det et økende behov for å vurdere konsekvensene og kumulative virkningene av disse aktivitetene på marine arter,» sa Helen Bailey, hovedforfatter og forskningsassistent ved University of Maryland Center for Environmental Science’s Chesapeake biologiske laboratorium. «Det er viktig å identifisere hvor hvaler, delfiner og andre arter forekommer for å unngå skadelige påvirkninger og for å fortsette å overvåke deres respons på konstruksjon og drift av vindturbiner.» De høye lydene som sendes ut under haugekjøring kan potensielt forårsake hørselsskader, maskekommunikasjon eller desorientere dyr og fisk når de beveger seg ut av området for å unngå støy. Det er også en risiko for at marine dyr blir skadet av skip eller blir forstyrret av fartøybevegelser forbundet med oppmåling og installasjonsaktiviteter. På den annen side kan vindmøller fungere som kunstige skjær og øke matkildene. De kan også potensielt gi et de facto havreservat takket være begrensninger i båtliv og fiske rundt vindmøllene. «Et kritisk element i planlegging av vindenergi er å utvikle prosjekter på en slik måte at vi unngår eller minimerer negative miljøpåvirkninger disse installasjonene kan forårsake,» sier Tom Miller, direktør for University of Maryland Center for Environmental Science Chesapeake Biologiske laboratorium. «Å ta disse beslutningene krever en helårs forståelse av artene som hyppige området, spesielt for beskyttede arter som er følsomme for lyd, for eksempel sjøpattedyr.» Få studier har målt reaksjonen fra marine arter på konstruksjon og drift av havvindpark, og ingen har ennå vurdert vurderingen av lengre vilkår for bestanden av marine dyr. Forskerne anbefaler strategisk målrettet datainnsamling og modellering for å svare på spørsmål om påvirkning på marine arter for å hjelpe regulatorer til å ta beslutninger, spesielt i land der implementeringen av havvindenergi fremdeles er i sine tidlige stadier, for eksempel USA. Et slikt prosjekt begynner i høst utenfor kysten av Maryland ettersom undervannsmikrofoner vil bli forankret til havbunnen for kontinuerlig å registrere lyd produsert av store hvaler og andre sjøpattedyr. Under ledelse av Dr. Bailey vil studien samle to års basedata som kan brukes til å informere utformingen av vindmølleparker, hvordan man kan minimere virkningen av konstruksjonsstøy og miljøpåvirkninger og hvordan man kan lette havplanlegging i området. «Det blir stadig tydeligere at den mest betydningsfulle effekten av havvindparker på havpattedyr er unngåelse av konstruksjonsstøy,» sa Bailey. «Det må være et større fokus på å vurdere langsiktig innvirkning av eventuelle atferdsresponser.»


Så har vi et annet problem med vindkraft og det er mikroplast. Tommy Nygård fra Bremanger/Flora er en av dem som har regnet lokalt på dette. Han kom til at bare de 54 turbinene på Guleslettene vil kunne spre 720 tonn mikroplast i naturen i løpet av 25 års levetid. Mikroplast som vil bli tatt av vinden og vil reise flere mil. I havet vil jeg tro den mekaniske slitasjen på vindmøllene er langt større. Dette kommer inn i økosystemet med at plankton spiser mikroplast. Og det vil tilslutt ende opp i magene til mennesker og de andre rovdyrene i naturen.
Vindturbiner av størrelsen som planlagt brukt inneholder ca. 1500 liter hydraulikkolje og ca. 1000 liter girolje. Alle hydraulikkoljer og giroljer inneholder forskjellige additiver som er helsefarlige og skadelige for miljøet.

Så har vi jo også den konsekvenseen at vindkraft dreper fugl. Ute på haveet får vi adri vite hvor mangee.

Historiekilde: Materialer levert av University of Maryland Center for Environmental Science . Tidsskriftreferanse :Helen Bailey, Kate L Brookes, Paul M Thompson. Vurdere miljøkonsekvenser av havvindparker: erfaringer og anbefalinger for fremtiden . Aquatic Biosystems , 2014; 10 (1): 8 DOI: 10.1186 / 2046-9063-10-8 https://www.sciencedaily.com/releases/2014/10/141016123608.htm?fbclid=IwAR1Ny4Z4TtAKQIBbkcMg-y58GhwLjsMGMabltFHUTQwN-qbn5nLW5aJdQpY

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.