Forrige uke vant 500 arbeidere på bro- og tunnelprosjektet Femern fram med krav om likebetaling, i en ulovlig streik. Det streikes over alt, og SAS-streiken har sin parallell i British Airways, Ryan Air og EasyJet, mens britisk togstopp etterfølges av fransk streik.
En tariffstridig streik og blokade har ført til at anleggsarbeiderne på danmarkshistorias største byggeprosjekter, Femern-tunnelen, har fått gjennomslag for krav om kraftig lønnspåslag. Det er i hovedsak polske arbeidere, men også noen rumenske, som har fått støtte fra sine danske kolleger for å gjennomføre full stans inntil likelønnsprinsippet gjennomføres.
Denne uka gjenopptok de streikende arbeidet da en ny avtale om reforhandlinger var inngått mellom entrepenøren FLC (Femern Link Contractors) og fagforbundet 3F. Det er den danske avisa Arbejderen som melder dette.
Danske arbeidere på anlegget tjener 185 kr/timen, mens begynnerlønna for polske og rumenske betongarbeiderne har vært 140 kr/timen. Begrunnelsen fra FLC for ulik lønn har bl.a. vært at de utenlandske arbeiderne bor i en brakkeby og derfor trekkes 25 kroner timen for kost og losji. Det er noe ulike anslag på hvor stor lønnsforskjellen er, men kravet er en lønnsøkning på 25 kroner, noe entrepenøren FLC mener er «for høyt». De har likevel gått med på en forhandlingsfrist som går ut om ei uke.
Det er ikke lenge siden det var en annen konflikt på Femern-anlegget. Et nederlandsk firma som har kontrakt på første etappe av tunnelprosjektet krevde i vinter at arbeiderne måtte jobbe 28 dager i strekk for bedre å utnytte tida da pendlerne fra Polen var på jobb. Riktig nok hadde de krav på fire fridager i perioden, men dette er uansett hinsides noe dansk arbeidsliv har sett i nyere tid.
Konflikten har røtter tilbake 2020 da arbeiderne arbeidet 12-timers skift over 28 dager, en ordning det danske arbeidstilsynet først godkjente, men deretter trakk tilbake. Inntil firmaet igjen framsatte krav om utvidet arbeidsperiode, med begrunnelsen at det var arbeidskraftmangel, har maskinførerne på anlegget jobbet en 7/7-ordning, dvs. sju dager på og sju dager av. Også i konflikten i 2020 var det protester og trussel om streik på anlegget.
Her hjemme får SAS-pilotenes streik all oppmerksomhet. En stor del av medias dekning går imidlertid med til å drive forbrukerveiledning for ferierende som ikke kommer seg med planlagt flyavgang. Men dette er ikke et særnorsk fenomen, for det streikes, eller planlegges streik i en rekke flyselskap. Felles for streikene er krav om økt lønn for å prøve å holde følge med inflasjonen, samt motstand mot krav om økt fleksibilisering av arbeidstid og turnuser.
British Airways-ansatte ved Heathrow og Gatwick har varslet streik i løpet av sommeren og 650 kanselleringer er allerede annonsert ved de to Londonflyplassene de neste ukene. Ryanairs kabinansatte i Spania har varslet tre streiker av tre dagers varighet i juli og et i et annet lavprisselskap, EasyJet, har de ansatte lagt opp til samme streikefrekvens. Også her dreier det seg om «likelønn», dvs krav om samme lønn for EasyJet-ansatte i Spania som i Frankrike og Tyskland hvor lønningene er dramatisk forskjellige. De spanske ansatte tjener 850 euro mindre enn kollegene i de to nevnte land.
Ved St.Hans-tider var det streik ved flyplassen i Brussel som resulterte i flere hundre kanselleringer. Tre fagforeninger samlet 80.000 til demonstrasjon på streikedagen, iflg belgisk politi. På samme tid streiket også Ryanair-ansatte i Portugal, Italia og Frankrike for bedre lønn og arbeidsvilkår.
Det var stor oppmerksomhet omkring de 40.000 britiske togansatte som streiket tre dager i løpet av ei uke i slutten av juni. I dag streiker de ansatte i det franske togselskapet SNCF i protest mot lav lønn.
I følge avisa Le Monde påstår fagforeningene bak streiken at lønna i SNCF ikke har blitt justert siden 2014.
Slike krav ser ut til å være gjennomgangsmelodien i de fleste streiker. Dette kan bli den heiteste europeiske protestsommeren på flere tiår.
Artikkelen ble først publisert på Halvor sin egen blogg
