Mest sannsynlig vil regjeringen snuble i sin kommende tillitsreform fordi den selv ikke vil gi fra seg makt og kontroll.

Tillit og reform. To store, verdiladede, begreper som borger for nye muligheter for oppgaveløsing, men også interessekonflikter og spenninger, i offentlig sektor i årene som kommer. Ifølge forrige arbeidsminister sitert i Aftenposten 30. januar skal budsjettkutt erstattes med en tillitsreform i offentlig sektor. Ansatte i førstelinjen skal få større handlefrihet til å benytte faglighet og kompetanse, samt oppleve at de har medbestemmelse og innflytelse over arbeidsdagen. Honnørordene er større handlingsrom, mindre stoppeklokke, måling og dokumentasjonskrav.  

Partene i arbeidslivet har reagert forutsigbart. Arbeidsgiverne har vært bekymret for styringsretten og lovfestede rettigheter, mens fagorganisasjonene har vært positivt avventende. I Danmark har offentlig sektor siden 2013 testet ut alternativer til den utskjelte styringsreformen New Public Management. Styring skal ta utgangspunkt i tillit og ansvar, og oppgaveløsning skal baseres på kunnskap. Sju danske kommuner er med på et forsøk på hvert sitt velferdsområde for de fritas for en rekke statlige og kommunale regler. Forskere som har studert reformen mener at den fører til mindre styringsoptimisme.

Tillitsbasert Ledelse?

Her i landet har særlig Abelia vært begeistret og i en rapport konkludert med at «fremtidsrettede arbeidsgivere» utøver tillitsbasert ledelse. Det har de ikke grunnlag for å hevde. Det er også å bemerke at tillitsbasert ledelse ikke er en testet teori, mer å forstå som en idé. Tillitsbasert ledelse blir ofte sett på som noe bra, men vi kan ikke med sikkerhet hevde den er mer effektiv eller egnet, det kommer an på hva vi legger i begrepet. Det vi vet mer om er at ansatte blir demotivert av manglende autonomi, samt det går utover deres jobbtrivsel, ytelse og helse. Vi vet også at overdreven bruk av kontroll påvirker produktivitet negativt. Samt at indre motiverte medarbeidere presterer bedre, har mindre sykefravær og slutter sjeldnere. I tillegg er det mange studier som viser at former for destruktiv ledelse påvirker negativt. I tillegg er det solide moralske argumenter for å gi ansatte mer tillit. 

Internasjonale målinger viser at Norge topper listen over land med høy tillit. Vi har tillit til politikere, til myndighetsutøvelse, til styrende organer, til ledere, og til hverandre. Tillit er en del av samfunnskontrakten og limet som holder samfunnet sammen. Tillit preger allerede samhandling i norsk arbeidsliv og er et viktig aktivum i møtet med andre styringsmodeller. Det er arven etter Einar Thorsrud. Han arbeidet i 1960- og 1970-årene med utvikling av industrielt demokrati. Siden 1990-årene har imidlertid pendelen svingt mot mer sentralisert styring. Flere er dem som mener at regler, mål, styringsparametere og rapporteringskrav har ført til at det stilles flere styringskrav enn nødvendig. Tendensen innen offentlig sektor er maktkonsentrasjon. 

Å basere offentlig oppgaveløsning på mer tillit vil ha strukturelle, juridiske, individuelle konsekvenser. Tillit er i sin essens særlig å forstå som et psykologisk og sosiologisk konsept, og handler om sammenhengen mellom antagelser om andres og egne handlinger. Det er en sårbar tilstand hvor det knyttes positive forventninger til handlinger fra andre.

For å bruke blårussens språk: Tillit er en investering i en fremtidig handling med usikkert utfall. Å gi reell tillit til ansatte og deres kompetanse i førstelinjen, som statsråden predikerer, vil derfor utfordre godt innarbeidede styringsprinsipper og strukturer i offentlig sektor. Det vil påvirke politisk og departementalt nivå, så vel som strukturelle rammebetingelser i etater, forvaltningsorgan, fylker og kommuner, så vel som den enkelte leders atferd. Særlig må det ryddes «plass» til tillit, samt reduseres på kontroll og styringsmekanismer. Det vil innebære færre styringssignaler fra politikere og deres departementer, og strukturelle endringer på nivåene under.  

Virkemidlene er mange og kan handle om at det rapporteres på andre parametere, en reduksjon av antall mål det styres etter, forenklede budsjetter, flatere organisasjoner, mer autonome organisasjonsformer, og redusert rapportering og dokumentering. Å jobbe tillitbasert vil også medføre krevende endringer på personlig nivå hos mange ledere ved at de delegerer makt, ansvar og myndighet til lavere nivåer, reduserer oppfølging og detaljstyring, og slipper ansatte mer til. Det kan en dog være ledere må byttes ut og nye krefter må slippe til for at reformen skal bli noe av. Det fordi mange ledere innen offentlig forvaltning er godt utdannet, og trent, i styring og kontroll, og vil slite med å endre atferd. Det er ikke noe søndagstur å jobbe tillitsbasert, verken for ledere og ansatte. Det passer ikke for alle og er ikke nødvendigvis en løsning på alt av organisatorisk ineffektivitet.  

Elefanten med Makten

Elefanten i rommet er imidlertid makt. En reform vil medføre at makt må reelt, og ikke bare i festtalen, delegeres og rekonfigureres. Det handler om makt i posisjoner, hos enkeltpersoner, men også mindre synlig, men mer listig, makt i strukturer, prosesser og systemer som begrenser ansattes handlingsrom. Det betyr at regjeringen og utøvende departementer må avstå fra ni-tidig rapportering, detaljerte mål, øremerking, rettighetsfesting på laveste nivå og politisk detaljstyring. I tillegg må de stå imot mediepress og iver etter å gripe inn i enkeltsaker, og overlate vurderingen og beslutningen til førstelinja. Her utfordres godt innarbeidet og institusjonalisert forvaltningsmakt. Jeg har min tvil om at politikere og embetsverket er oppgaven moden, men lar meg gjerne overraske.

Tillit er bra, men kontroll er bedre, skal visstnok Lenin ha sagt. Det er det ikke bare han som mener. Skal en tillitsreform unngå å bli noe annet enn symbolpolitikk eller et løst prosjekt ala samhandlingsreformen må honnørordene gjøres om til praksis. Regjeringen og departementene må redusere sin styringsiver og gi tillit rom. Arbeidsdepartementet skal fronte reformen med NAV som prøveklut. Det forventes også forsøk i enkelte kommuner i løpet av våren 2022. Det er prosjekter det er grunn til å følge med argusøyne. 

Innlegget er først publisert i Klassekampen.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.