Sist helg var 613 tillitsvalgte samlet på Lerkendal, med mål om å sikre deg bedre rettigheter

Trondheimskonferanse nr 29 «Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter» 613 tillits­valgte fra 193 fagforeninger og 24 av LOs lokalorganisasjoner fra hele landet møttes for et fagligpolitisk verksted for å bygge en enhetlig faglig strategi. Blant innlederne var både industriledere, fagforeningstillitsvalgte og stortingspolitikere.

Mangel på fast ansettelse under­gra­ver arbeiderkollektivet og fag­lige organisasjoners innflytelse og makt. Riksrevi­sjonen har på­pekt at stadig grovere arbeids­livskriminalitet gir økte problemer i arbeidslivet. Bedriftseiernes organiser­ing bort fra ansvar for egne ansatte, blant annet ved franchise-modellen, øker eiernes styrings­rett. Innleie og løsarbeid undergraver fag- og yrkesopplæring. Statens kjøp av privat barnevern undergraver tillitsvalgte og tariff. I Norge finnes kommuner med 20 prosent kommunale løsarbeidere. 

I Oslo-området var én av fire innleid i bygningsbransjen i 2017, og det var 85 prosent lovbrudd. Stortingsflertallet (Rødt, SV, Ap, Sp, KrF) vedtok derfor å endre arbeidsmiljøloven i 2018, ved at innleie kun kan avtales med tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven. Erna Solberg kalte vedtaket for sitt største politiske nederlag det året. I 2019 var fortsatt fire av ti innleid fra bemanningsbyråer og 80 prosent av innleien var ulovlig. Det samme gjelder Bergen.

Norsk Industri må vernes gjennom sikre tariffbaserte ansettelser, stortingen må ikke gi konsesjon til NorthConnect kabelen, norsk kraft må hovedsaklig ha statlig styring.

Tre kjente norske jussprofessorer har – uavhengig av hverandre – påpekt at EØS-avtalen kan sies opp uten at noe skjer med de 12-13000 lovene, direktivene og forordningene som Stortinget har vedtatt, og som utgjør dagens EØS-avtale.

Det disse trer professorene her påpeker, er at EU ikke lenger kan påtvinge oss nye lover, direktiver og forordninger dersom EØS-avtalen sies opp! Stortinget står deretter fritt til å takke ja, eller nei, til nye innspill fra EU. Dette er så innlysende og logisk at det er underlig at tanken ikke har kommet opp i debatten tidligere.

Det er selvfølgelig et Stortingsflertall som må vedta at EØS-avtalen skal sies opp. Stortinget har ingen direkte kontakt med EU, derfor må de instruerer den sittende regjeringen om å sende brev til EU hvor avtalen sies opp.

Men regjeringen har selvsagt ikke fått mandat, – eller mulighet, – til å si opp noen av Stortingets 12-13 000 til da fattede vedtak. Det er det bare Stortinget selv som kan gjøre. Dermed blir EØS avtalens 12-13000 «fotavtrykk» i norsk lov stående, inntil Stortinget velger å forandre/oppheve noe.                           

Det som forsvinner er den dynamiske utvidelsen av EØS-avtalen, som nå bestemmes ensidig av EU. EFTAs overvåkingsorgan og ESA vil heller ikke ha noen myndighet i Norge.                

Det mest sannsynlige scenario, ettersom EØS-lovene fortsetter å virke ufortrødent også etter en oppsigelse, vil være en overgangsperiode der en forhandler fram en ny handelsavtale. Noe av det samme som skjer etter Brexit nå. Det er Stortinget som nok kommer til å utrede dette etter hvert og det er derfor spilt tid og arbeid å igangsette noe utredningsarbeid.

Når Erna Solberg, Jonas Gahr Støre, toppene i NHO og LO sier at det blir kaos dersom noen rører EØS-avtalen, så er nok det like lite troverdig som alt media og Ja-politikere serverte i 1994.  Det viste seg å være ren bløff for å sette den korrekte erfaringsbaserte karakteristikken på det.

Vil så EU kunne ønske å lage problemer for Norge? Det er lite trolig! Når en ser balansen i import/eksport vis a vis EU, så ser en jo hvem som tjener mest på denne «handelsavtalen»:                                                                                                   

Utenom olje og gass ligger handelsunderskuddet med EU på mellom 120 – 150 milliarder. Før EØS-avtalen var det stort sett balanse i handelen med EU, utenom olje og gass.                              

Vi er et lite land, men en stormakt på fisk, olje, gass, aluminium og vannkraft. Produkter som Europa og verden for øvrig har stort behov for. Dette vil selvsagt ikke EU gå glipp av så det er liten grunn til å undervurdere vår forhandlingsposisjon.                                                                                                       

Norge er EUs femte største handelspartner, bare forbigått av USA, Canada, Russland og Kina. Og EU har over 30 frihandelsavtaler med andre land – og så skulle ikke EU ønske en frihandelsavtale med Norge?

Det hører med til historien at 17 fagforbundsledere, – og LO-ledelsen, – ble informer om det disse professorene hevdet allerede 29. april i 2019. Det inkluderer de fire fagforbundslederne som har forbundsvedtak på at de ønsker å si opp EØS-avtalen.

Fagorganiserte må ta dette opp med sine forbund og rette innsatsen mot å informere alle som kan påvirke stortingsrepresentantene, media, fagbeveg-elsen, og egne representanter på Stortinget,  om hva en oppsigelse av EØS-avtalen handler om i praktisk politikk. EØS-debatten må ned på jorda og bort fra forestillingen om kaos.

Det er kun Stortinget som kan fatte vedtaket om å si opp EØS-avtalen.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.