Nok en gang har regjeringen grepet inn i en streik og påført arbeiderne tvungen lønnsnemd. Bruken av tvungen lønnsnemd har vært helt ekstrem under den grå-blå regjeringen. Spesielt helsearbeiderne har lidd av bruken av tvungen lønnsnemd, og har fått oppfylt minimalt av kravene i sine streiker. Fortsatt lever sykepleierne i et uoversiktlig turnus-system, med en overvekt av deltidsstillinger og manglende arbeidsrettigheter. Rettferdig pensjonssparing har vært en av grunnene til årets streik, men leser man bakover i tid er det mye urett som har drevet de tidligere streikene.

TrønderRød skrev om streiken 3. juni.

Faren med tvungen lønnsnemd er kraftig undervurdert av regjeringen. Isaksen skjønner ikke hva han tukler med når han gang på gang tvinger både helse- og utdanningssektoren i kne. Den første og mest åpenbare faren er en svekkelse av disse sektorene, som allerede sliter med rekrutteringen. Lærere og helsearbeidere klager allerede over dårlige vilkår, høy andel uføretrygdede og urealistisk arbeidsbelastning. Hvis disse vilkårene ikke blir bedre vil vi til slutt måtte ty til sosial dumping eller kontinuerlig underbemanning. Ingen av alternativene er etisk rett og begge er farlig for liv og helse.

Den regulerte norske streikeretten

Den andre faren med tvungen lønnsnemd ligger derimot mye dypere under overflaten. Tvungen lønnsnemd undergraver streikeretten i Norge, en rett som er strengt regulert. I Norge har staten og arbeidskjøper allerede mye kontroll over streikeretten, med varslingsplikt og vurdering av forsvarlighet. Når det er fare for liv og helse, er det mulig å søke dispensasjon fra streiken. Dette har også har blitt praktisert av de streikende. Allikevel griper regjeringen inn med tvungen lønnsnemd, en tydelig beskjed om at de ikke respekterer retten til å streike.

Streik, og spesielt den regulerte streiken vi har i Norge, er et veldig mildt verktøy for å fremme arbeiderinteresser. Folk streiker for helt grunnleggende prinsipp, som trygghet på jobben og gode tariffavtaler, ikke på krav om revolusjon eller som valgpolitisk verktøy. Når rimeligheten ikke når fram, blir imidlertid folk mer og mer desperate. Hvis tvungen lønnsnemd blir et alminnelig fenomen, vil streikeretten effektivt forsvinne. Dette vil ikke skape passive slave-arbeidere, som de konservative håper, men skape sinne.

Vold – streikens sanne bror

I Frankrike ser vi hva som skjer når arbeiderne står som siste prioritet til den nyliberalistiske agendaen. Slagsmål, hærverk og brann har blitt realiteten, og verre ser det ut til å bli. Streiken i Norge er til syvende og sist et kompromiss som er gunstig for både arbeider og arbeidskjøper. Det er en annerkjennelse av arbeidernes makt og et alternativ til vold. Bruken av tvungen lønnsnemd tvinger streiker i kne, men dens broder, volden, stiger fram. Det er dette vi mener når vi sier at tvungen lønnsnemd er en trussel mot demokratiet og en forkynnelse av volden.

Staten tar fra arbeiderklassen sine grunnleggende rettigheter, med sine gjentatte angrep på streikeretten. Dette skader arbeiderne og tvinger de til å lide, eller, for de som har muligheten, finne seg et nytt yrke. Når streik ikke lenger blir et svar mot undertrykkelse, vil volden komme

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.