Vi må erkjenne at KS som arbeidsgiver ikke klarer å løse dette store samfunnsproblemet, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune. Unio medlemmer i kommunesektoren gikk dermed ut i streik fra 27.mai. Dette gjelder lærere, sykepleiere og andre med høyere utdanning i barnehager, skoler, helseinstitusjoner og biblioteker.

Bakgrunn

I lønnsoppgjøret for ett år siden ble offentlig ansatte grundig forbigått. Læreren Jon Nordmo skrev om oppgjøret i TrønderRød.

Der måtte offentlig sektor godta en ramme på 1,7 prosent, i tråd med frontfaget, mens fasit for privat sektor ble 2,2 prosent. Privat sektor har nemlig lokale forhandlinger i etterkant av de sentrale oppgjørene.

Unio krever en klar reallønnsvekst for sine medlemmer, og peker særlig på utfordringene med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i kommunene.

Unio er en Norges nest største fagforening. Med sine vel 380 000 medlemmer (2020) er det bare Landsorganisasjonen i Norge (LO) som er større. Unio, som på latinsk står for «jeg forener», organiserer 12 fagforeninger hvor utdanningsforbundet og sykepleierforbundet er de største.
Ref. Store norske leksikon.

Mine erfaringer som pedagog

Jeg kjenner skolesystemet godt. Jeg har jobbet som lærer i tre år. Og senere som forelder til tre barn, fikk jeg mulighet til å delta i arbeidet på skolen i nærområdet. Jeg bidro til utforming av læringsstrategier med ansvarlige elever i ressursteam, i samarbeid med lærer på et klassetrinn over flere år. Jeg møtte lærere som virkelig brydde seg, og som strakk seg langt for å skape gode læringsmiljø. Dette er noen år siden nå og mye er endret. Kravene og forventningene til læreryrket er slik jeg ser det, blitt urealistisk høyt. Tallene fra SSB tyder på at 1 av 3 med skolerettet lærerutdanning ikke jobber i skolen. Det er vanligere å gå ut av læreryrket enn å komme tilbake. Dette kommer fram i to rapporter som er lagt fram av SSB.

Alle stiller krav til lærerne

Det forventes at krav innfris på mange nivå, fra myndigheter, foreldre og elever. Og lærerne som er sliterne i sine jobber dag ut og dag inn, krever lite oppmerksomhet. Systemet tar for gitt at de har overskudd til å yte på topp hver dag. Som pedagoger, som medmennesker, som rollemodeller. De skal tilpasse seg individuelle behov fra elever og foreldre. De skal framstå trygg i sin lederstil. De skal vise innlevelse og samtidig være åpen og fleksible. Ikke minst forventes det at de takler raske endringer og skifte, som det siste året med digitale løsninger for nedstengte skoler.

Kommer vi tettere på virkeligheten som lærerne jobber under, ser vi tydelig hvor krevende disse arbeidsoppgavene er. Kunnskapsformidlingen er ikke nok. Utdanningssystemet stiller store krav og de ansatte kneler under trykket. De slutter i jobbene sine. De ønsker seg vekk. Ambisjonskravene er høy, og lønna er ufortjent lav. Den virkelige kampen vi står ovenfor nå, er å trygge skolen og arbeidsplasser for framtida. Et oppdrag som myndigheter og politikere burde ta, men som de har sviktet og valgt bort. Lærerne må selv ta grep og legge sin strategi for seg og sine arbeidskamerater. Det gjør de ved å samle seg om felles krav og mål om forutsigbarhet og verdige lønnsforhold. Streiken blir et nødvendig neste skritt når forhandlinger ikke fører fram.

Sterk streikevilje

Vi kontakter tillitsvalgt ved Singsaker barneskole, Sondre Blindheim, for oppdatering. Han er i streik som han mener er et helt nødvendig virkemiddel. En klar reallønnsvekst er et ufravikelig krav, fortsetter han. Både som en nødvendig annerkjennelse for arbeidet som gjøres, og for å holde på fagfolk og kompetanse i kommunen.

Det er forskjellige lønnsstiger for lærere avhengig av utdanning, men for adjunkt i Trondheim er startlønn på ca. 450.000. Det er et stort problem at utdanne lærere slutter grunnet dårlig lønn. Innsatsen står ikke i forhold til arbeidsbelastningene. Konsekvensen er dårlig rekrutering og mangel på faglig kontinuitet. Det hevdes at ca. 35.000 lærerutdanna er i andre yrker. Økte lønninger er et helt klart rettmessig krav, ifølge Blindheim.

Det har bygd seg opp stor frustrasjon over lang tid blant lærerne. Viljen er derfor stor til å kjempe for kravene om høyere lønn. Vil vi satse på en framtid for skolen, trengs motiverte lærere.

Les også andre artikler om skolen i TrønderRød.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.