Finnes det vilje i kommunen til å ta tak i vanlige folks problem? Problemer som oppstår som følge av at kapital har større avkastning enn arbeid. Når alminnelig arbeid, slik som sykepleieryrket, knapt gir mulighet til å skaffe seg bolig, undergraves kollektiv moral. Den markedsstyrte boligpolitikken har gjort at mange ikke lenger jobber for å leve, men utelukkende for å bo. Hos noen vekker dette et ønske om alternative boligløsninger. Steder der folk kan bo, leve og utvikle gode fellesskap basert på sunne, ikke-kapitalistiske verdier.

Mellom det kommersielle markedet og de kommunale boligene som er forbeholdt særskilte grupper, finner vi tredje boligsektor. Sektoren er tilsynelatende ønsket i Trondheim jfr. bystyrets vedtak datert 16.06.2021. «Kommunedirektøren skal vurdere om reguleringsplanen i tillegg skal legge til rette for alternative boformer som bidrar til en tredje boligsektor». Rødt og SV kjempet for vedtaket, men det forble dessverre politisk retorikk og ikke iverksatt politikk fra kommuneadministrasjonen sin side.

På Østmarka eier kommunen et stort område med tomme kommunale boliger. Dette er gamle sykepleierboliger som nå har stått ubebodd i mange år. Foreningen Fargemarka ble i 2019 etablert med ønske om å etablere et bærekraftig arbeids- og bofellesskap i disse boligene. I foreningen fantes det kompetanse blant annet innen arkitektur, byplanlegging, økologi og miljøvern. Foreningen forsøkte å komme i dialog med kommunen med ønske om å leie området.

Tanken var å tilby ulike tjenester som gjenytelse for lav husleie. Studenter, barnefamilier, unge og gamle ville ta vare på hus, fellesskapet og natur på en bærekraftig måte. Prosjektet ble skriftliggjort og lagt frem for eierskapsenheten, men ble konsekvent tilbakevist fra kommunens side. Istedenfor å søke dialog, spikret kommunen igjen ruter og iverksatte vakthold for å sikre mot husokkupasjon. I dag 28.11.2022 støtter 2262 personer, deriblant naboer, bruk og vedlikehold av eksisterende bygg.

Denne måneden arrangerte eierskapsenheten en ny idédugnad for samme område som ledd i deltakelse av en internasjonal arkitektkonkurranse. Deltakelsen i seg selv koster trolig over én million kroner. Formålet med dette møtet skulle angivelig være innbyggerinvolvering. Et ord som for altfor mange nå har mistet sitt innhold. Når ikke i overkant av to tusen underskrifter er tilstrekkelig for å bli hørt, fremstår kommunale prosesser som forutbestemte, nytteløse og langt på vei også meningsløse.

Dersom planlagt rivning , salg og utbygging av et unikt område forsøkes kamuflert gjennom iscenesatte møter uten klar agenda, mister folk tro på demokratiet. Heller ikke dette siste møtet åpnet for reell innbyggerinvolvering, men ble i hovedsak brukt til å informere om allerede vedtatte planer knyttet til boligbygging og ytterligere fortetning. Istedenfor for å bygge opp under medborgerskap og demokrati, utøves dermed makt i Trondheim kommune på en måte som bygger opp under mistillit og polarisering.

Undertegnende var begge med å utarbeide visjonen for Fargemarka med et ønske om å forvalte ressursene som eksisterer på Østmarka-området til det beste for både mennesker, natur og klima. Vi ville bidra til å opprettholde områdets frodige karakter og tilrettelegge for en sirkulærøkonomisk tankegang. Fortsatt brenner våre hjerter for prosjektet og mulighetene som ligger i å satse på boliger som hjem og ikke som investeringsobjekter.

Vi har tro på fellesskap bygd opp rundt frivillighet, på delingskultur og selvforsyning. Vi har tro på engasjementet, bevegelsen og visjonen for Fargemarka og oppfordrer derfor kommunen til å gå videre med arbeidet med å legge til rette for en tredje boligsektor på Østmarka.

Karin Aastrun Weinmann Nitter og Maria Vik

Innlegget er tidligere publisert i Adressa

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.