Fortsatt er det stor uenighet om årsakene til «strømkrisa» og den høye prisen på strøm i  Sør-Norge siden 2021. Statnett insisterer på at de nye kablene til Tyskland og England ikke har påvirket prisen på strøm i Sør-Norge i særlig grad. I sin konsesjonssøknad for Englands- og Tysklandskabelen i 2013 kalkulerte Statnett at kablene ville gi en økning i de norske strømprisene på bare 3–4 øre/KWh. I en oppdatert analyse fra mars i år hevder de at kablene har bidratt med bare 10 prosent av prisøkningen den senere tiden. Vi mener at også dette er et altfor lavt anslag.

De to nye utlandskablene til Tyskland og England og kabelen til Nederland løper direkte fra sone NO2 i NVEs klassifikasjon. NO2 omfatter den sørlige del av Viken, størstedelen av Vestfold, Telemark, Agder, Rogaland og sørlige del av Vestland. Fra NO2 til sonene NO1 (østlige del av Østlandet fra Viken og nordover) og NO5 ( midtre del av Vestland) er det god overføringskapasitet. Derimot er det  lav kapasitet i strømutvekslingen til NO3 (Trøndelag/Midt-Norge) og NO5 (Nord-Norge). Det er derfor ikke overraskende at NO1 og NO5 har hatt den samme prisutviklingen som NO2.

Med unntak av svært korte perioder er prisen på strøm i Tyskland betydelig høyere enn i Norge. I England er den konstant høyere. Og fordi kraftmarkedet fungerer slik at kraftprodusentene søker å selge strømmen der prisen er høyest, vil strømmen i stor grad flyte fra sone NO2 til utlandet. Disse nye utenlandskablene har derfor nærmest fungert som rene eksportkabler det siste året. Nettoeksporten via kabelen til Nederland var 3,3 TWh i 2021. De tilsvarende tallene for Englandkabelen var 1,5 TWh og Tysklandskabelen 3,3 TWh (Meld. St. 11 (2021-2022).  Til sammen ga dette en nettoeksport på over 8 TWh fra NO2 i 2021, selv om englandskabelen ikke kom i drift før i oktober.

Strømpris (spotpris) prissone N02 Sør-Norge (blå) og NO3 Midt-Norge (oransje) 1.1.19 (Uke 1) – 31-12.21 (uke 156)

Prisutvikling og Spotpris

Figuren illustrerer prisutviklingen. Her er den ukentlige gjennomsnittlige spotprisen fra 1.1.2019 (uke 1) til 31.12 2021 (uke 156) for sonene NO2 (Sør-Norge) og NO3 (Trøndelag/Midt-Norge) vist. Tallene er basert på data fra Statnett bearbeidet av masterstudent ved NTNU Ingeborg Løkka. Spotprisen er engrosprisen på strøm, og er den prisen strømleverandørene betaler kraftprodusentene. Prisen strømkundene (husholdninger og bedrifter) betaler (detaljprisen) omfatter i tillegg påslaget fra strømleverandørene, dessuten avgiftene.

Her er det flere ting å merke seg. For det første viser figuren at prisene var svært like i begge sonene og fulgte samme mønster fra 1. januar 2019 (uke 1) helt fram til 1. januar 2021 (uke 104). For det andre var prisene fram til 1. januar 2021 svært lave sammenliknet med ukene etterpå. For det tredje blir det en merkbar prisforskjell mellom NO2 og NO3 det siste året. For det fjerde øker denne forskjellen påfallende mye i de siste ukene av 2021. Det blir også økende variasjoner i prisene, men størst i område NO2. En stor del av endringene følger derfor tidspunktene etter at kablene til Tyskland og England har kommet i gang.

Det er åpenbart at disse nye kablene har betydd mye for prisøkningen i NO2 (følgelig også i NO1 og NO5) utover i 2021, og den langt sterkere prisveksten i prissone NO2 enn i NO3. En helhetlig analyse krever naturligvis at det kontrolleres for andre faktorer som kan ha endret seg. Nedbørforhold og fyllingsgraden i magasinene er slike faktorer. En prioritert forklaring fra Statnett og NVE på de høye prisene i NO2 er at det gjennom 2021 var «lite tilsig til sørnorske vannmagasiner».

Nedbør og pris?

Hvis vi bruker nedbøren i Agder som et tilnærmet mål på nedbøren som bestemmer tilsiget i NO2, viser det seg at den var til dels langt over normalen i årene 2017-2020 og rekordhøy i 2020 (Met. Inst., Vær og klima. Agder siden 1900, 20.01.21). Det betyr at tilsiget burde ha sikret fulle magasiner ved utgangen av 2020.  I 2021 var gjennomsnittsnedbøren ved 26 målestasjoner i Agder 82 prosent av normalen (Met info, nr. 13/2021), som slett ikke var spesielt lavt. Men selv om nedbøren sank under normalen, var nettoeksporten av strøm nesten like høy som i toppåret 2020. Som resultat av høy nettoeksport og nedbør under normalen sank den gjennomsnittlige fyllingsgraden i magasinene i NO2 fra 52 prosent medio april 2021 til 19 prosent i ved utgangen av april 2022.

Ifølge Olje- og Energidepartementet er den gjennomsnittlige produksjonskostnaden for strøm i Norge drøye 11 øre per KWh i inneværende år. Selv med en salgspris på bare 50 øre per KWh ville kraftselskapene høste eventyrlige profitter. Utenlandskablene har åpnet nye muligheter for enorm inntjening både innad i Norge som følge av høyere priser og inntekter fra utlandet via eksporten. I første kvartal i år håvet Statnett dessuten inn 6 milliarder kroner i såkalte flaskehalsinntekter.  Flaskehalsinntektene deles likt mellom Statnett og kabelpartnerne i utlandet. Partnere i utlandet tjener med andre ord gode penger på den billigere strømmen i Norge, mens norske hushold og etter hvert stadig flere bedrifter må betale for dette gildet.   

Et politisk spill

Det politiske oppstyret da prisen på strøm til husholdningene i Sør-Norge steg til 200 øre per KWh, tyder på at politikerne har latt seg lure av teknokratene i Statkraft og Statnett. Gjennom politiske vedtak har kraftselskapene fått frie hender til å sørge for at elektrisitetsforsyningen ikke lenger blir betraktet som en infrastruktur på linje med vannforsyning, veier osv., men hvor strømmen er en vare som skal selges på et internasjonalisert marked til høyest mulig pris, uten hensyn til særegenhetene ved elektrisitetsforsyningen i Norge. De politiske makthaverne har seg selv å takke for den situasjonen som nå har oppstått, og som vil vare ved uten betydelige politiske inngrep.

Kabelavtalen mellom Statnett og partnerne i Tyskland er underlagt EØS-avtalens tillegg (forordning) av 2004 og Norges tilslutning til EUs energibyrå, ACER. I forordningen blir det slått fast at «et virkelig indre marked for elektrisitet» skal «fremmes gjennom en intensivering av handelen med elektrisk kraft, som for tiden er underutviklet sammenlignet med andre økonomiske sektorer.» Selv om forordningen er et tillegg til selve EØS-avtalen, er det sannsynligvis ikke enkelt for Norge trekke seg fra den sammen med den skadebringende ACER-tilslutningen.

Avtalen om englandskabelen av september 2021 kan derimot sies opp med 12 måneders varsel. Skal propagandaen om «kraftutveksling» og «balansekraft», ha noen troverdighet, bør regjeringen straks innføre regulering for bruk av tysklands- og englandskablene. Et mulig strakstiltak kan være å sette begrensninger for ubalansen i handelen gjennom kablene. Det kan for eksempel være at ved et norsk handelsoverskudd på 1 TWh stoppes eksporten inntil balanse i er gjenopprettet. En slik begrensning må selvsagt også gjelde for tysk/engelsk elektrisitetseksport til Norge.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.