Hvorfor unnlater norske politikere å angripe hovedårsakene til det akutte strømprisproblemet?

Skal sykdommer kureres, må symptomene leses riktig og forstås. Først da kan en finne årsakene og kurere sykdommen. Slik er det også i samfunnsøkonomien. Fagfolk og politikere må finne de grunnleggende årsakene når økonomien går av skaftet. Nå har strømprisene gått av skaftet, og vi opplever dessverre en fornektelse av fakta som er ganske forstemmende.

Selvsagt ligger det for aktørene i kraftbransjen sterke økonomiske motiver bak fornektelsen. For politikerne synes det som om markedstenkningen har overtatt der vi for noen tiår siden hadde en fornuftig balanse mellom markedet og den politiske styringen. Og at hensynet til EU er viktigere enn å ivareta sterke og legitime nasjonale interesser. Det er særlig tre fakta som fornektes.

Sørnorske strømpriser er sauset inn i et felles europeisk frimarked

Det ene er at sørnorske strømpriser er sauset inn i et felles europeisk frimarked for energi, der auksjonssystemet ledet av internasjonale markedsaktører bestemmer prisen på norsk strøm produsert i Norge ut fra den dyreste kilowatt-timen det er mulig å oppdrive i Europa. Når EU har mislyktes med sin energipolitikk, vil den dyreste Kwh-en i Europa måtte bli dyr.

Norsk vannkraft skulle aldri ha blitt sauset inn i dette systemet, av to grunner: Magasineringen gjør at norsk vannkraft har helt andre forutsetninger enn alle andre energikilder som finnes i Europa, ved at den er væravhengig. Vi kan ikke fylle norske vannmagasiner med tankbil! I tillegg utgjør selv en maksimal eksport av norsk vannkraft mindre enn én prosent av Europas el-behov.

Norske regjeringer burde for lengst ha krevd overfor EU at norsk vannkraft frikobles fra dette systemet. Norsk vannkraft skal dekke behovet for kraft i Norge. Har vi et overskudd av kraft, kan dette selvsagt eksporteres.

Omsetning av elektrisk kraft er overlatt noen av verdens største børser

Det andre er at vi gjennom snikende endringer i omsetningssystemet for elektrisk kraft i Norge, har overlatt omsetningen til to av verdens største børser, Nasdaq og Euronext, for henholdsvis den finansielle og fysiske kraftbørsen. Statnett skulle være denne omsetningssentralen, i henhold til Energiloven. Men Statnett har solgt ut disse viktige samfunnsmessige eiendelene og sitter igjen med fattige elleve prosent av den fysiske kraftbørsen.

De store børsene i verden kjente sin besøkelsestid da Norge vedtok verdens mest liberale energilov, og brakte i tillegg med seg andre finansielle spekulanter som har laget de over 130 strømselskapene, som ikke tilfører noen verdi, men som plukker ut et titalls milliarder årlig fra norske strømbrukere.

Staten må ta tilbake omsetningssentralen for norsk vannkraft og fjerne strømselgerne. Det vil gjenskape den kontrollen vi skal ha med bruken av denne naturgitte og verdifulle nasjonale ressursen. Og Statnetts disposisjoner fra midten av 1990-årene må granskes.

Ukontrollert strøm gjennom to nye utenlandskabler

Det tredje er den ukontrollerte strømmen av kraft gjennom de to nye utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia. Dette er et dramatisk brudd med de mellomlandsforbindelsene for gjensidig utveksling av strøm som vi har hatt siden 1960-årene. Disse var basert på bilaterale avtaler mellom landene der utvekslingen foregikk etter logisk styrte prinsipper.

De to nye kablene øker eksportkapasiteten med over 50 prosent, og kapasiteten i kablene er overlatt til markedsaktørene, til tross for at norske skattebetalere har finansiert 18 milliarder av investeringen. Strømprisene i Sør-Norge gikk til værs samme dag som kablene ble satt i drift i 2021, av den åpenbare grunn at da startet en fri flyt av norsk vannkraft i et vanstyrt europeisk energimarked, som selv EUs president nå vil skrote.

Skylder på Russland

Den politiske eliten skylder på Russlands angrepskrig og strupingen av gasstilførsel til Europa, og påstår at disse utgjør hovedgrunnen til de ekstreme norske strømprisene. Men dette er altså feil. Selvsagt har fjerningen av russisk gass på en dramatisk måte påvirket prisene på energi i Europa. Men dette skulle og burde aldri ha fått lov til å påvirke norske strømpriser, hvis vi hadde angrepet de strukturelle utfordringene som er nevnt ovenfor.

Strømstøtten er en velsignelse, når vi først har havnet i dette uføret. Men pris-subsidier er kun et plaster på et åpent sår, som må heles før strømprisene kommer under kontroll. Det er riktig som energiministeren sier at vi må bygge ut mer kraft, mer nett og drive en mer bevisst energiøkonomisering. Men han unnlater å angripe hovedårsakene som kan løse det akutte strømprisproblemet. Og som alle partier som har sittet i regjeringer de siste 30 årene er ansvarlige for.

Det er vel dette siste de nå også innser selv, og som gjør det så vanskelig å få en debatt om de reelle utfordringene.

Innlegget er tidligere publisert i avisa Klassekampen

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.