Politikere og fagfolk – Nå bør alarmen gå!

Kollektivene har i over 50 år vært et meget viktig og virksomt alternativ til den tradisjonelle behandlingsinstitusjonen, klinikken. Kollektivene er grunnet på ideen om at fellesskapet bidrar til mestring og endring. De er organisert som bo og arbeidsfellesskap med meningsfylt innhold bestående av aktiv deltagelse i gårdsdrift, hundekjøring, naturbruk eller annen meningsfull aktivitet. I hverdagen står ansatte skulder ved skulder med rusavhengige brukere i daglige aktiviteter og sosialt fellesskap. Kombinert med samtale og gruppeterapi er dette uerstattelige «verktøy» i endringsprosessen. 

Dokumenterte gode resultater.

Kollektivene, ofte landlig beliggende, gir pasientene ro og trygghet, nærhet til naturen, for mange en nødvendig distanse til rusmiljøet og mulighet til ny start på livet. Kollektivene har gode integrerte ettervernstilbud, gradvis tilbakeføring til bolig, skole / jobb og har gjennom mange etter og brukerundersøkelser dokumentert svært gode resultater. 

Gode behandlingstilbud raderes ut

Nå kan vi lese at Tyrilistiftelsen avvikler Frankmotunet i Folldal. Dette for å tilpasse seg anbudskravene til oppdragsgiveren, det Regionale Helseforetaket. Tidligere i år kunne vi lese at Kvamsgrindkollektivet ikke fikk fornyet avtale med Helse Midt Norge. Tyrilihaugen fikk heller ikke ny avtale med Oslo etter siste anbudsrunde. 

Anbudskriterier som ekskluderer.

Kollektivene er ideelle stiftelser som bygger på en ideologisk forankring som ikke er skreddersydd for helsevesenets anbudskriterier. Virksomme og dokumenterte gode behandlings og rehabiliteringstilbud raderes ut, da de ikke tilfredsstiller krav om sentral beliggenhet og universell utforming. Hva disse kravene har med god rusbehandling å gjøre når all erfaring peker mot at det er gode og trygge relasjoner og meningsfulle aktiviteter som er avgjørende, kan man undres over. Helsepolitikere og fagfolk fremhever at mangfoldet av tilbud er avgjørende for at rusavhengige kan finne veien ut av avhengigheten. Kollektivene representerer dette mangfoldet. Ideer om pakkeforløp, sentral beliggenhet, standardisering, universell utforming og økende helsefaglige kravspesifikasjoner innskrenker mangfoldet, og nå viser det seg at kollektivene taper i anbudskonkurransene. 

Oppholdstiden i døgnbehandling er kortet ned, antall behandlingsplasser reduseres og i stadig økende grad satses det på poliklinske tilbud og medisinering som erstatning for døgnbehandling med rusfrihet som mål. Med redusert oppholdstid, reduseres ventetidene, men ingen spør om resultatene i den andre enden. 

Ansvaret for rusbehandling ligger på spesialisthelsetjenesten (TSB). Etter hvert som døgntilbud avvikles påføres kommunene økende ansvar for denne målgruppa. 

Jeg appellerer med dette til ansvarlige helsepolitikere om å gjøre nødvendige grep for å snu denne negative utviklingen i rusfeltet.   

Øyvind Hansen
Pensjonert stifter av Solliakollektivet.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.