Det finnes utrolig mange dårlige eksempler og modeller for demokratibygging og konfliktløsning i progressive bevegelser.

En gang var SV en folkebevegelse som organiserte fredsarbeid, krigsmotstand og internasjonalt solidaritetsarbeid, i tverrpolitiske aksjoner med stort folkelig engasjement. I Trondheim hadde partiet SV for noen år siden 21 levende lokallag. Endring av kurs førte til at lagsarbeid ble borte på bekostning av et ensidig søkelys på parlamentariske arbeid.  

Arbeiderpartiet har som vi vet, indre personkamper i elitesjiktet. Konflikter som skremmer bort folk, men som selger utmerket i pressen. Åpenbart mangler også partiet analyser som tar opp de underliggende årsakene. Sakene blir bare underholdning med politikere skyter på hverandre, i et drama med retoriske spilleregler de færreste av oss har mulighet til å delta i.

RADIKALE BEVEGELSER

Det er ikke gitt at vi som parti eller gruppe på venstresida er progressiv. Å være imot noe er ikke nok, vi må være for noe. Vi må introdusere noe nytt, et nytt felleskap med høyere standard for demokratiforståelse og gjensidig respekt, uten å dyrke fram de få. Skal vi bli en massebevegelse må vi se kvaliteter i å diskutere uenighet. Det kan være demotiverende og forstemmende å bidra til å bygge bevegelser som fordrer streng disiplin for lederskap som hemmer folks mulighet til å utrykke seg politisk.

Vi spør oss hva som må til for å skape et reelt demokrati i progressive grupperinger?

POLITIKERE IKKE AKTIVISTER

Aktivisme er en arena vi behersker. Vi har lært oss å mobilisere når det gjelder. Raskt, for å markere motstand og om mulig oppnå anerkjennelse.  Denne formen for kreativ aktivisme har hatt økende betydning siste tiåra. Noe som helt klart har tilført fellesskapet gode allianser og kollektiv kraft.

Men slik jeg ser det kan aktivisme alene ha flere svakheter. En av svakhetene er at aktivisme oppstår som et svar på motpartens agenda.  Vi starter på deres hjemmebane, hvor de har initiativet og setter dagsorden. Aksjonene blir lett avkoblet en målrettet strategi. Min andre bekymring er at aktivister reduseres til en flyktig gjeng, uten mulighet til å utvikle en dypere politisk forståelse og uten reell påvirkningskraft.

Enkelte av våre folkevalgte og ledere, opptrer tidvis som om de er spontane aktivister. De kan være frakoblet ansvar for praktisk og organisatorisk arbeide, og opererer uten forankring i egen gruppe. Da er de prisgitt politikken som massemedia spiller inn til enhver tid, med liten mulighet til å planlegge og disponere over egen tid og ressurser. Mye koker ned til et kortsiktig mål som å vinne politiske debatter.

Denne parti- og organisasjonskulturen som er vanlig i tia vi lever i, viser at vi har lite kompetanse på folkelig organisering, utover å heie på aktivisme som et kult, men hult, begrep. Vi mangler strukturer og målstyring. I motsetning til de som sitter med makt med kapitalkreftene i ryggen, de har langsiktige mål, sterke allianser og kan endre kurs når det trengs.

PARLAMENTARISMEN SOM ENESTE MÅL

Parlamentarismen er helt klart en viktig talestol for radikale bevegelser. Her får vi en unik mulighet til å formidle politikken vår. Her kan vi drive opplysningsarbeid ved å avdekke maktstrukturer, drive systemkritikk og kjempe mot urettferdighet ved å påvirke politiske avgjørelser når det er mulig. Men vi får ikke gjennomført politikken vår før vi har sikret folkelige forankring og gir folk medbestemmelse som bygger på åpen debatt og meningsutveksling.

Uten folkelig makt bak våre krav, risikerer vi at vårt engasjement bare bidrar til å legitimere det formelle demokratiet som administrerer kapitalismen.  Vi må være bevisst at vår motstemme er nyttig for motkreftene, som en nødvendig byggestein for de som sitter med makten. De vi er i opposisjon til overtar våre slagord og å nøytralisere standpunktene våre. Uten folkelig støtte presses vi til å tenke taktisk, uten politiske gjennomslag og handlekraft.

Vi absorberes inn i maktens korridorer og adlyder. Partikulturen vi utvikler er i verste fall lydighet og disiplinering med redsel for omdømme og meningsmålinger.

Å SNU PYRAMIDEN

Hierarki med pyramidetenking er så sterkt befestet i hodet vårt, at vi uten å tenke oss om beskriver medlemmer som det laveste, og lederskapet som det høyeste nivå. Vi inviterer til debatter, appeller og innledninger, og henvender oss til de vi oppfatter som «over oss» i rang. Denne modellen bør utfordres.

I et radikalt felleskap bør alle som ønsker, få bidra med viktige roller og skolering. Gruppestrukturen kan ved å utvikle demokrati bygge på mange mindre sirkler, som tar ansvar for forskjellige fagfelt, med mulighet til å påvirke. Forutsatt at strukturene tillater det, og at de som sitter i maktposisjoner ikke er redde for endring. Forandring kan som kjent forskyve makt som truer posisjoner for enkelte.

I en omvendt pyramide, blir saken klarere. Her vil en logisk oppbygging være et lederskap som utgjør en base i bunnen, som sikrer logistikken og ressurser til lag og medlemmer i utvikling, med oppnåelige realistiske mål. Først da kan vi evaluere om målene nås og sette oss nye.

Å ANALYSERE

Det tas for lett på bygging av kunnskaps om praktisk og handlekraftig organisering som sikrer et deltagende demokrati i en progressiv bevegelse.  Det skyldes nok flere forhold. Hovedgrunnen tror jeg er at målene er diffuse, med svære arbeidsprogram basert på finurlige skrifter.

Vi resirkulerer dårlig praksis og kaster ferske folk ut i store oppgaver, som de er dømt til å tape. Et annet argument er dessverre, at det kan virke som om vi er fornøyde med at lite skjer. At vi egentlig ikke ønsker at medlemmene skal ha noen større påvirkning. At en stand, eller et debatt-møte, et leserinnlegg eller en forrykende appell. Ja at spredte aktiviteter tatt ut av sammenhengen, er en måte for å holde gruppa i sjakk. Noen plukkes ut til verv, andre støtes ut. På tross av at alle mulige vedtekter lover noe helt annet.

Det forekommer nok i liten grad interne analyser i de fleste grupperinger er jeg redd. Dagens situasjon speiler tia vi lever i, vi utvikler ikke politikk, vi bygger taleføre helter som rår over oss som om vi var tilknyttet en menighet.

Først må vi innse at kulturen legger premisser. Ideen om at vi er et bakkemannskap for borgerskapet og de utvalgte blant oss som har stjernestatus, er ikke forenlig med å utvikle en folkelig politikk.

Vi har tidligere drøftet radikale bevegelser tidligere i TrønderRød. Blant annet diskuterer Amund B Kvalsvik hva som skjer når venstresida overlater seg selv til «sterke» ledere. Atle Kjærvik har skrevet om Inngruppe-organisering for demokrati.

  1. Du tar opp mange viktige spørsmål her, Eli! Ja, elitetenkinga har et godt grep om de fleste av oss. Det er jo sånn samfunnet vårt er bygd opp. Dessverre sitter denne tenkemåten godt fast i partier som Rødt og SV, også. Fikk lyst til å sitere et dikt som jeg både liker og misliker. Det er mye riktig her, men jeg har mer sans for alle sosialismens anonyme arbeidsmaur enn for de rene og ranke… Skolering av medlemsmassen må få hovedprioritet i tida framover!

    Revolusjonens røst
    Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn,
    de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen
    og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.

    Gi mig de kolde og kloke, men kjenner min virkelighet.
    Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen
    som vet.
    Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.

    Gi mig de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
    Gi mig de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
    men dristig vil skape en himmel her efter sin egen skikk.

    Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
    som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
    men møter hver seier, hvert nederlag med det samme
    usårlige smil.

    Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
    Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig
    gjaldt.
    Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt
    dere er kalt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.