I november sa kultur- og likestillingsminister Anett Trettebergstuen at de straks skal starte en utredning for å se på mulighetene for en tredje kjønnskategori.

I samme artikkel publiseres det en god oversikt over ord og uttrykk som blir brukt for å beskrive kjønnsidentitet og mangfold.

Ord og utrykk om kjønnsidentitet og mangfold

  • Kjønnsidentitet: Alle har ein kjønnsidentitet. Det er det kjønnet du sjølv definerer deg som.
  • Transperson: Personar som har ein kjønnsidentitet som ikkje samsvarar med kjønnet dei fekk tildelt ved fødsel.
  • Binært kjønn: Når ein berre tek utgangspunkt i kjønna mann og kvinne, er det ein tokjønnsmodell, eller ein binær kjønnsmodell
  • Ikkje-binær: Eit paraplyomgrep for personar der kjønnsidentitet ikkje utelukkande samsvarer med mann eller kvinne. Då hamnar dei utanfor den binære kjønnsmodellen.
  • Hen: Eit kjønnsnøytralt pronomen som blir brukt i forskjellige samanhengar, blant anna av nokre ikkje-binære transpersonar.

Dette er en god oversikt med ukompliserte begrep som er godt forståelige ut ifra de definisjonene som er gitt. Lykkes vi med å ta dem i bruk som en naturlig del av språket, vil det bidra til å øke forståelse for variasjonen og mangfoldet vi har. Det er også med utgangspunkt i dette mangfoldet av identiteter det foreslås et tredje juridisk kjønn.

Likeverd og respekt

Mitt spørsmål som jeg ønsker å drøfte i dette innlegget, er om et tredje juridisk kjønn er riktig veg å gå for å styrke anerkjennelse og respekt?

Vil et nytt juridisk kjønn åpne for et større mangfold, eller vil et tredje juridisk kjønn bidra til å snevre inn og reprodusere våre tradisjonelle strenge kjønnsroller? Begrepene som er gjengitt i innledningen, viser tross alt et større mangfold enn tre absolutte kjønnskategorier.

Anerkjennelse

Det er grunnleggende for oss å bli sett og lyttet til når vi møter andre som er åpne for å forstå og lære noe av oss. Da er det mulig å utvikle trygghet og bedre selvfølelse. Dette skjer gjerne i en kultur med trygge relasjoner der man utvikler medmenneskelighet og kjærlighet ved å anerkjenne forskjellige livserfaringer. Istedenfor å avvise, som er en kald strategi, må vi vise interesse og tillit.

En kjønnsidentitet som i utgangspunktet ikke samsvarer med tradisjonelle kjønnsroller, representerer ikke en kropp med kaotiske eller dårlige følelser. Følelsene blir belastet hvis det undertrykkes, distanseres og dehumaniseres.

De fleste av oss har sikkert opplevd følelsen av å stå utenfor – en ganske vanlig og gjenkjennbar følelse. Selv om det ikke handler om vår egen identitet, har vi nok på mange vis erfaringer med inkonsistens i oss selv eller brudd med normalitetsbegrepet. Det kan handle om noe som angår oss på et personlig plan, og som kan gi oss en dypere forståelse av, empati med og nysgjerrighet overfor andre. På samme måte vil vi ved å åpne opp for forskjellige kjønnsidentiteter og -roller unngå intoleranse og bli kjent med nye sider ved oss selv. Avstår vi fra å leve oss inn i de andres erfaringer, har vi lite å melde.

Språket

Språket, begrepene og identitetsforståelsen er i en dynamisk prosess som speiler en virkelighet i utvikling. Agnes Bolsø skriver i et debattinnlegg i avisa Klassekampen 4. januar: «vi må utvide rommet og unngå å snevre inn forestillingen om hva kvinner og menn er». «Selv om vi har en kjønnet formering er ikke kroppene entydig delt etter to kjønn.»

Agnes Bolsø er professor emerita ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

I et samfunn uten strenge grenser for hva som er akseptert, vil kjønnsmangfold virke frigjørende og gi et større samspill mellom gode feminine og maskuline egenskaper og atferd som preger oss i ulik grad. Dette uttrykker Agnes Bolsø også godt: «Transtematikken er en mulighet til å skape frihet for både kvinner, menn og alle andre

Et tredje juridisk kjønn vil nok bidra til anerkjennelse, og gi oss et bedre rom for å stå fram som den vi er, uten strenge kjønnsroller og kategorier. Alternativet er å foreslå en overskridende løsning med en samlet juridisk kjønnskategori.  Det vil bryte med strenge kjønnsroller og fremme inkludering. Men vi er neppe der enda.

Feminisme

Kvinnekampen har interesse for analyser av maktstrukturer og undertrykking i alle former, både store og små. Den løfter fram og legitimerer tradisjonelle kvinnelige egenskaper og slåss for et samfunn hvor menneskeverdet erstatter kjønnsverdien og gir like livsbetingelser, økonomisk og kulturelt. I diskusjonen om temaet trans og spørsmålet om et tredje juridisk kjønn gis feminismen, slik jeg ser det, nye muligheter til å skape felles politiske mål – nettopp fordi et større kjønnsmangfold er noe alle vil tjene på, uten at kampen vil undergrave likestilling mellom kjønnene.

Få sa dette bedre enn bell hooks. Det ble nylig publisert en artikkel av Oda Davanger om henne, feminisme og identitetspolitikk i nettavisa TrønderRød om . Et av spørsmålene som tas opp, er hooks’ syn på feminisme. Hun mener at feminisme er basert på solidaritet og ikke på individuell frihet. bell hooks avviser ikke identitetspolitikk. Hun gir den autoritet ut fra dens særegne livserfaring den tilfører. Videre viser artikkelen at hun brukte sitt liv til å bygge bro mellom intellektuell teori og medmenneskelig kjærlighet, for en bedre verden.

I løpet av noen få år har det skjedd flere endringer i samfunnet til det bedre for et større mangfold. Vi lever i en tid med større frihet til å leve ut vår egen kjønnsidentitet og vårt individuelle kjønnsuttrykk. Dette fremmer forståelsen for et naturlig kjønnsmangfold. Mange har stått fram med sine særegne livserfaringer og gitt oss ny kunnskap. Dette er kunnskap som skaper grunnlag for bedre helsetilbud og skolering, og som har skapt mange viktige politiske debatter. For den enkelte innebærer det økt åpenhet, mindre behov for å kontrollere negative følelser og mindre behov for beskyttelse mot fordommer og manglende respekt.

bell hooks forener den individuelle livserfaringen med den kollektive frigjøringskampen og reiser et viktig spørsmål i kampen for likestilling: «Likhet til hvem? Er det likhet til den hvite mannen man streber etter? Denne typen frihet baserer seg nettopp på undertrykkelse av andre.»

Systemet påvirker oss

Alle må slippe til, og vi trenger strukturer som styrker alle menneskers evne til å utfolde seg. Vi spør Agnes Bolsø om hva hun mener om et tredje juridisk kjønn. Er det et fornuftig grep å ta?

Gitt at regjeringens utgreing om dette konkluderer med at det er praktisk mulig, støtter jeg det, sier Agnes Bolsø. Og jeg legger til grunn at det inkorporeres erfaringer fra land som allerede har innført et tredje kjønn.

Tror du en tredje kjønnskategori vil åpne for et større mangfold?

Jeg tenker at det ikke nødvendigvis gjør det. Vi har fortsatt det binære kvinne–mann som utgangspunkt for definisjonen av det tredje, som verken er det ene eller andre. Sånn sett er det relevant å spørre om det tredje kjønnet så å si lar kvinne–mann være i fred, som noe som er klart definert og uforanderlig. Det vil si at det snevrer inn og reproduserer det tradisjonelle. Det kan meget godt hende. Det som da kan skje, er at flere velger det tredje kjønnet og vi går i retning av en underminering av hele kategoriseringssystemet. Vi må da tenke gjennom det på nytt og kanskje på en enda mer fundamental måte.

Dette ser jeg som sannsynlig utvikling, og jeg håper jeg fortsatt lever hvis det skjer!

Agnes avslutter med å sitere to av sine forbilder:

– bell hooks’ og også Judit Butlers poeng om at det ikke først og fremst er identiteter som er viktig, men hvordan samfunnet gir mulighet til alle for å leve verdige liv. Det må være vår rettesnor. Da blir fattigdom, klasse, rase, krig, imperialisme osv. helt sentrale tema, i diskusjoner som dette.

Oppsummert

Vår identitet og egenart som individ er ikke et vilkårlig livsvalg, og dette må omgivelsene være lydhør overfor. Derfor blir det kanskje et paradoks å forenkle i en tredeling av kategorier, som på en måte underbygger strenge kjønnsroller, når visjonene er et større mangfold.

Den politiske debatten om kjønnskategori vil fortsette, og min oppfatning er at hvis vi skal oppnå større innsikt, må vi legge til rette for en ny åpen kjønnskategori som en god første tilnærming. Vi kan ha større ønsker for framtida, men et tredje juridisk kjønn kan være et skritt i riktig retning. Det vil sikre og tydeliggjøre behov for et åpnere samfunn – en framtid hvor kjønn ikke defineres i snevre kategorier, men tvert imot hvor alles evner får mulighet til å utfolde seg. Det bærer vi alle et ansvar for.


    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.