Apartheidsystemet i Sør-Afrika er et noenlunde kjent system for de fleste nordmenn som har levd noen år. I korthet:
Den hvite minoriteten styrte landet med lover som ga hvite sør-afrikanere bedre og flere rettigheter enn fargede. Landet ble delt opp i bantustans, ti områder hvor den fargede befolkningen ble administrert og segregert fra hverandre og fra den hvite befolkningen.  75 prosent av befolkningen ble tildelt 13 prosent av landområdene og fratatt sivile og politiske rettigheter. Det tok mange tiår før apartheid i Sør-Afrika ble avviklet og innbyggerne fikk like rettigheter. Internasjonal boikott av den diskriminerende politikken var med på å velte det rasesegregerte styret.

Også i Norge markerte vi oss med motstand mot systemet:
Onsdag 13. mai 1964 ble tennisanlegget på Madserud åsted for en ulovlig demonstrasjon mot apartheidstaten Sør-Afrika. Norge skulle spille en Davis Cup-turnering mot et helhvitt sørafrikansk lag. 70–80 demonstranter, de fleste studenter og skoleelever, stormet centercourten og stanset den første kampen mellom Finn Dag Jagge og Keith Diepraam to ganger. Senere fortsatte de med piping og tilrop fra tribunen. Da politiet til slutt måtte rydde tribunen, oppstod det voldsomme tumulter og rundt 50 ble arrestert. 

Denne hendelsen vakte stor oppsikt og var trolig det som åpnet mange norske øyne om uretten i Sør-Afrika. Noe av det viktigste var likevel at dette dokumenterte at aksjoner fra vanlige borgere er viktige våpen i kampen mot urett hvor som helst i verden. Boikottaksjonene fikk etterhvert stor nasjonal støtte.

Men finnes apartheid i dag?

FN-organer har ved flere anledninger konkludert med at Israels okkupasjonspolitikk frarøver den palestinske befolkningen frihet og grunnleggende menneskerettigheter. Tidligere i år kunne den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem og Human Rights Watch dokumentere i hver sin rapport at Israelske myndigheter et skyldige i forfølgelse og apartheid. Systematisk forskjellsbehandling mellom israelske jøder og palestinere, manglende bevegelsesfrihet og inhumane handlinger er et dokumentert faktum.  

I 1973 vedtok FN sin generalforsamling å definere apartheid som inhumane handlinger begått med den hensikten å etablere og opprettholde dominans av en folkegruppe over hvilken som helst annen folkegruppe, og systematisk undertrykke dem. 

Staten Israel har etablert, opprettholder og utvider et apartheidsystem som undertrykker palestinerne, både innenfor og utenfor Israel. Israelske myndigheters behandling av palestinerne defineres som en forbrytelse mot menneskeheten. Blant annet ved å frarøve vanlige folk fri ferdsel, ved bygging av murer og etablering av kolonier og kontrollposter på palestinere sin jord. Vi ser også kollektiv avstraffelse som blokaden av Gazastripen og fordrivelse fra egne hjem. Vilkårlig fengsling av barn og voksne uten lov og dom er også en del av den diskriminerende praksisen.

For knapt et halvt år siden, trakk Oljefondet sine investeringer fra tre israelske selskaper. I sommer ekskluderte pensjonsselskapet KLP 16 selskaper med tilknytning til israelske bosettinger på Vestbredden. KLP mente det var en uakseptabel risiko for at de ekskluderte selskapene bidrar til medvirkning på brudd av menneskerettigheter i krigs- og konfliktsituasjoner på den okkuperte palestinske Vestbredden. 

Norske myndigheter og internasjonale organer må handle og brudd på internasjonal lov bør få konsekvenser. Men også vi som forbrukere har makt og vi vet at de fleste norske foretak og organisasjoner ikke ønsker å medvirke til folkerettsbrudd og okkupasjon. 

Opprett apartheidfrie soner!

En apartheidfri sone kan f.eks. være en butikk, en institusjon, en organisasjon, en restaurant, ei gate, et nabolag, en bydel, et sted som er fri for varer, tjenester og samarbeid med israelske eller internasjonale selskap og institusjoner som bidrar til okkupasjon. Det skal være like rettigheter for både israelere og palestinere. 

70 foretak og organisasjoner har så langt erklært seg som apartheidfrie soner ved å slutte seg til Palestinakomiteens kampanje. De ønsker ikke å medvirke til folkerettsbrudd og ulovlige okkupasjon av Palestina og erklærer sin bedrift eller arbeidsplass som fri for varer eller tjenester fra selskap som tjener på okkupasjon eller bidrar til apartheid.

Trøndere oppfordres til å slutte seg til kampanjen og etablere apartheidfrie soner. Mange fylker er allerede godt i gang.

Mer informasjon er tilgjengelig på Palestinakomiteens nettsider.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.