Utenriks- og sikkerhetspolitikken er et fraværende tema i norsk debatt. Det viste stortingsvalget og det viser regjeringsforhandlingene. Det er dønn stille. Dette er uheldig, og det er farlig. Det er unnlatelser og unnfallenhet.

NATO og Warszawa-pakten

Norge er medlem av NATO. I tillegg har Norge bilaterale, tosidige avtaler med USA om forsvar og sikkerhet. Da NATO ble dannet i 1949 var alliansen tuftet på prinsippene i FN-pakten. Norge gikk inn i NATO, men la flere begrensninger på medlemskapet. Ingen fremmede tropper eller atomvåpen på norsk jord i fredstid, ingen militær manøver øst for den 24 lengdegrad i Finnmark. Man skulle ikke tirre den store, men fredelige bjørnen i øst. En klok politikk.

Warszawa – pakten ble inngått i 1955. Den kom som et direkte svar på opptagelsen av Vest-Tyskland (BRD) i NATO. Warszawa – pakten ble oppløst 1.juli 1991. 26.desember samme år ble Sovjetunionen delt i 15 uavhengige stater. En vegg falt ut av maktbalansen. Mange jublet og sa at Vesten hadde vunnet og at historien var slutt. Kanskje var faren for en større, direkte konfrontasjon med atomvåpen blitt mindre? Slike forhåpninger var akk så forgjeves! Vi bega oss inn i nytt og farligere terreng.

USA krever verdensherredømme

Hva burde Vestens svar ha vært? – En oppløsning også av NATO! Hvilke løfter gav NATO ved oppløsningen av Warszawa – pakten? President George H.W. Bush gav Gorbatsjov løfte om at NATO ikke skulle utvides østover. Dette kunne man kalle et minimumsløfte.

På dette tidspunkt hadde NATO 16 medlemsland, i dag er det 30. Bush sitt løfte var ingenting verdt. Alt i 1999 ble Polen, Tsjekkia og Ungarn tatt opp i NATO. Et nytt konsept ble også vedtatt. Dette åpnet for at NATO kunne intervenere, uten at noen av medlemslandene er utsatt for angrep. Vi fikk begrepet «ikke-artikkel 5-krisehåndteringsoperasjoner». Dette var en snedig omdefinering. Det var et knep for å ta styringa i hele verden. Det hele kamuflert som frigjøring, demokrati og humanisme.

Det begynte tidlig å vise seg, alt under krigen i Bosnia. NATO bombet. Under Kosovo-krigen i 1999 bombet man Serbia i over 10 uker. Sivile ble på ingen måte spart. Opptil 1500 personer ble drept. Krigen var et overgrep og en alvorlig forbrytelse mot Serbia, da Kosovo er en del av Serbia. Krigen signaliserte at verden hadde endret seg. Den internasjonale orden stod overfor store prøvelser.

Krigen mot terror har påført ufattelige lidelser

Snart kom 11. september 2001 og nye «oppgaver», for USA og «det nye NATO». Under påskudd av terrorangrepene, invaderte USA Afghanistan. Angitt formål med invasjonen var å fange Osama bin Laden, ødelegge hans terrornettverk al-Qaida og styrte Taliban-regimet, som ble beskyldt å støtte og gi tilhold for al-Qaida.

Taliban tilbød forhandlinger men ble overkjørt. Angrepet på en hel nasjon, som knapt kunne gis noen skyld for terroren i USA, var et overgrep. Brudd på folkeretten, rettferdiggjort som kampen mot terrorisme.
I dag er USA og NATO ute av Afghanistan. Krigen var et overgrep og en tapt sak. Taliban er like sterke. Da leiesvennene var ute er alt som før. Krigen har kostet både i menneskeliv og milliarder. For USA er det en større fiasko enn Vietnam. Hvor mange er drept i krigen? Statistikken er forbundet med store mørketall. FN oppgir 175 000 drepte, av disse 47 000 sivile. De virkelige tall er nok dessverre langt høyere. Antall feilbombinger og angrep med droner har florert og i meget stor grad rammet sivile. Det er livsfarlig å bo i landet. USAs leiesvenner er fredløse i eget land. Alt skyldes den USA-leda invasjonen i 2001.

Hvor er så sjølkritikken, ikke minst i Norge. Man snakker om feltsykehus og humanisme. Greier man å trekke lærdommer? Det er grunn til å tvile. Etter fiaskoen og tilbaketrekningen i august 2021 var utenriksminister Ine Eriksen-Søreide på pletten i Washington, gjorde knefall og gav full støtte til USA. Og utvidelsene av NATO er langt ifra slutt. Man streber etter både Ukraina og Georgia. Og Sverige og Finland åpner sine territorier for store øvelser, også fra NATO. Juristen, forfatteren og fredsforkjemperen Fredrik Heffermehl kaller NATO et forretningskonsept. Ingen ueffen beskrivelse. Målet er jo tydelig: å få kontroll med verdas ressurser. For å oppnå dette er man også villig til å ofre freden.

Norge er en av USAs mest trofaste

Nest etter Israel er Norge den trofaste støtte til USAs alle krigsforbrytelser. Norge har stilt sitt land til tjeneste, ikke minst gjennom bilaterale avtaler. Alt på 1950-tallet understøttet Norge amerikansk spionasje og etterretning for USA. Fra Gardermoen ble det sendt ballonger med utstyr inn i Sovjet. Man drev etterretning ved å sende agenter inn i Sovjet, både fra Finnmark og fra Finland. Den norske handelsflåten ble også brukt til spionasje og Bodø flyplass var base for amerikanske U-2 spionfly.

For å betjene radar-, lytte- og peilestasjoner ble norske operatører utdannet i USA. Også lønna til operatørene ble i stor utstrekning betalt av USA. Og dataene som ble samlet inn gikk ofte rett til USA. Det var ikke Norges sikkerhet det gjaldt, det var USAs. Norge var så viktig fordi de grenset opp mot Sovjetunionen.

De siste 20-30 år har norsk sikkerhetspolitikk gått utforbakke. Basepolitikken er underminert. USA biter seg fast på norsk territorium. Det dreier seg om flyplasser, ubåthavner og stasjonering av amerikanske tropper på permanent basis i Norge. Nå vil høyreregjeringa ha 4 amerikanske baser i Norge. Stedene det dreier seg om er flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon. Dette er 4 baser for mye. Det gjør Norge enda mer bundet til USA og det skaper usikkerhet i forholdet til Russland. Det gjør enda flere områder i Norge til atomvåpenmål i en konflikt. Den nye avtalen må godkjennes av Stortinget i 2022, forhåpentlig kan dette vanviddet stoppes.

Norge gjorde knefall for USAs våpensmier og kjøpte F35. Dette er et angrepsfly, et fly som kan operere i flere roller. Det kan tjene bedre i offensive enn defensive roller. Det koster flesk, alle prislapper er usikre. Prisen pr. fly er anslått til 460 millioner kroner (1/2 milliard). Norge skal ha 52 fly. Driftsomkostninger, utbygging av flyplasser m.m. er noe annet. Et tall på 261 milliarder norske kroner finnes. Og flyene tjerner ikke Norge særlig godt.

Krigsmaskinene er selvgående

Som sekretær i Antikrigs-initiativet Terje Alnæs sier: Norge er nå fullintegrert i den amerikanske krigsmaskinen. Dette gjelder nær sagt alle områder. Norge har ikke allmenn verneplikt lengre. I stedet utdannes det elitestyrker som kan settes inn av USA-NATO i konflikter hvor som helst. Dette er det moderne konsept som nå styrer Norges sikkerhetspolitikk. Forsvar av eget land er tonet ned. Hva med Heimevernet og Kystvakten? Burde ikke dette prioriteres, for å være i beredskap ved katastrofer og for å beskytte olje- og gassinstallasjoner mot terrorangrep.

Nedrustningsavtalene ligger i dag i ruiner. Ikkespredningsavtalen (1970) er i funksjon, men atommaktene oppfyller ikke sin del av avtalen. De skal ruste ned sine kjernevåpen. Norge må slutte seg til FNs forbud mot kjernevåpen. Over 70 prosent av verdens land har nå undertegnet atomvåpenforbudet. 51 av dem har også ratifisert avtalen, som 22. januar 2021 ble en FN-traktat. Traktaten slår fast at all bruk, lagring eller testing av atomvåpen er forbudt under folkeretten.
Det er store unnlatelsessynder i norsk sikkerhetspolitikk. Kjernevåpnene er den ene. NATO bygger nemlig sin strategi på nettopp disse.

Etter «krigen mot terror» kom «den arabiske våren»

Irak-krigen i 2003 var basert på løgn. Det er avslørt og dokumentert. Irak hadde ingen masseødeleggelsesvåpen. Men Irak som nasjon ble sprengt i filler. Splittelsen er stor og terrorgruppa ISIL etablerte sitt kalifat her. Irak-krigen var en fiasko for USA og resten av leiesvennene.
Den arabiske våren var en bløff. Store ulykker skjedde, både krigen mot Libya og krigen og undergravingen av Syria. Libya, det mest fungerende land i Afrika, ble ødelagt. Radikal islam tok over og ulike grupper og fraksjoner slåss mot hverandre. Landet er en transittleir for flyktninger til Europa. Overslag over drepte varierer, men kan gå opp i 50 000.
Libya ble ofret i 2011. Norge stilte med sine F-16 fly og bombet landet. Uten å sjekke hvem de traff. Dette ble også støttet av SV som engang ble stiftet som et fredsparti. Spørsmålet er om man kan lære av sine feil?

Krigen og lemlestingen av Syria begynte i 2011. Dette spillet er grundig dokumentert og skildret i Lars Birkelunds bok «Norges krig mot Syria» (2020). Samme hvordan man ser det, som Eva Thomassen skriver, «Etter over 10 år har Syria vunnet krigen. USA må snart forlate Syria, enten oppreist eller i bodybags.» I et møte i Moskva 14. september mellom Putin og Bashar al- Assad, sa Putin at hovedproblemet i Syria i dag er utenlandske styrkers tilstedeværelse uten FN-mandat. Dette peker på USA og Tyrkia. Tyrkia har også okkupert syrisk territorium.

USA, Tyrkia, Norge har direkte og indirekte støttet terrorister og «frihetskjempere» som har undergravd Syrias myndigheter. Over halvparten av Syrias innbyggere har som følge av krigen flyktet fra sine hjem. FN har sluttet å oppgi tall på antall drepte. Men de antydet våren 2016 at tallet da hadde passert 400 000. Medio 2019 hadde ca. 12 millioner mennesker behov for humanitær hjelp i Syria.

Livet har liten verdi for imperiet

Et sentralt spørsmål som må reises: Hvor mange er døde som følge av krigene i Irak, Somalia, Afghanistan, Libya, Syria og Jemen? Og hvor mange er fordrevet fra sine hjem, og har endt som flyktninger i eget land eller utenlands? Det er gjort overslag over drepte. De er slik: Irak 2.4 millioner. Afghanistan og Pakistan 1.2 millioner. Syria 1.5 millioner. Somalia godt over ½ million. Jemen 9.2 millioner. Enkel summering gir 14.8 millioner drepte. Altså direkte og indirekte følge av USAs «post 11.9 – kriger». Mot dette blir pandemier små. Så skjev kan verden få bli.

Jemen og krigen der har gått under radaren. Landet er ødelagt kanskje for alltid.

Hvor mange flyktninger har disse «post 11.9 – krigene» forårsaket. Geir Hem i Organisasjonen «Stopp NATO», oppgir i 2020 tallet til 37 millioner. Det gjelder flyktninger fra landene Afghanistan, Irak, Pakistan, Jemen, Somalia, Filippinene, Libya og Syria. «Krigen mot terror» er den direkte årsak. Og tallene er sikkert ingen overdrift. Hvor mye nød og elendighet som ligger bak et slikt tall kan sjølsagt ikke beskrives.

Det viktigste for verden er avspenning og nedrustning, ikke våpensmier og ødeleggelser.  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.