Krigen i Ukraina viser nok en gang at verden er som en by med brutale og tungt bevæpnete gjenger som stadig streifer rundt i gatene og plyndrer og dreper. Ingen kan føle seg trygg i en slik by. Det samme gjelder internasjonalt. Uansett hvor mange og sterke våpen vi har, de kan aldri gjøre oss trygge. Land vil aldri bli trygge før også naboland kan føle seg trygge. Det nåværende internasjonale systemet fungerer ikke, for å unngå fremtidige kriger trenger vi dype reformer.

Nok en gang, nå i Ukraina, har vi sett at våpen ikke kan forhindre krig. Vi bør ikke, i vår nåværende sjokktilstand, utvide eller forlenge de militaristiske tradisjonene som garanterer evig krig og, i atomalderen, en konstant risiko for utslettelse. Tiden er inne for at de fem nordiske landene sammen tar et initiativ for å virkeliggjøre FNs mål om globalt demokrati og kollektiv sikkerhet. Medlemslandene må gå inn i et lojalt samarbeid og ta sine charterforpliktelser på alvor. Et lovende skritt kom siste uke, da en resolusjon som begrenser vetoretten i Sikkerhetsrådet fikk bred tilslutning i Hovedforsamlingen.

En vei ut av fastlåste forhandlinger kan alltid være et skifte av perspektiv eller arena. Så også i Ukraina. Med tanke på at Mikhail Gorbatsjov oppfordret til et nedrustningskappløp, og Vladimir Putin gjentatte ganger har bedt om en solidarisk internasjonal rettsorden, kan en tenkelig slutt på Ukraina-krigen ligge i å kombinere det med å avslutte den geopolitiske striden mellom USA og Russland.

Frykt for USAs ekspansjon rettferdiggjorde selvfølgelig ikke Russlands angrep på Ukraina. Og likevel er det urovekkende at USA, med 40 % av verdens militærbudsjetter og 97 % av verdens utenlandske militærbaser, ser ut til å ville øke sin makt. De nordiske landene bør vurdere situasjonen nøye før de godtar fire amerikanske baser (Norge), NATO-medlemskap (Finland, Sverige), ytterligere våpenkjøp (alle). Vil tiltakene virkelig øke deres sikkerhet?

For bare et år siden utløste den avtroppende amerikanske presidenten et angrep på kongressen. USA taper stadig flere av sine diplomatiske brytekamper. Det er viktig å ta den tiden som er nødvendig, grundig vurdere legitimiteten og farene, før man tar irreversible skritt for å øke USAs makt.

Menneskeheten står overfor en rekke alvorlige kriser og har ikke lenger råd til våpenkappløp og kriger. Vi må samarbeide, bygge solidaritet og tillit med effektiv, felles håndheving av internasjonal lov. En oppfordring om dette er nettopp sendt til de fem nordiske statsministrene (fire av dem kvinner!), fra meg med tilslutning av flere ledende internasjonale eksperter på FN, folkerett og fredsrett. I stedet for delaktighet i fremtidige krigsforbrytelser, hvor mye mer fristende må det ikke være å ta et felles initiativ for å realisere FN-paktens bestemmelser om kollektiv sikkerhet, gi Sikkerhetsrådet myndighet og makt til å håndheve internasjonal rett og opprettholde fred og sikkerhet.

De nordiske landene nyter tillit og blir lyttet til. De er spesielt godt posisjonert til å ta et initiativ for å sette Sikkerhetsrådet i stand til å oppfylle sitt ansvar som oppmann for verdensfreden. Dette vil kreve at nasjoner overfører en del av sin suverenitet. Dette er noe Norge og Danmark allerede har forberedt i sine grunnlover I stedet for mer NATO, har verden et presserende behov for å forene seg på tvers av alle grenser, etniske og religiøse skillelinjer, politiske og økonomiske systemer, for å gjenoppbygge, styrke og forplikte seg til FN, bygge fred og omdirigere utgiftene til krig for å tjene behovene til mennesker og natur.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.