Et nytt palestinsk opprør?
Den 13. september i år uttalte Hanan Ashrawi, nestor blant PLOs kvinnelige ledere at PLO vurderer å bryte samarbeidet med Washington om de palestinske sikkerhetsstyrkene. Dette kan være ei viktig melding av stor betydning for den palestinske frigjøringskampen i framtida. Meldingen kan bety at PA (den palestinske administrasjonen i Ramallah) ikke lenger vil være et nyttig redskap for USA og Israel i å kontrollere det palestinske folket. USA bidrar til finansiering av mange former for palestinske aktiviteter, helse, utdanning og sikkerhetsstyrker. Samtidig som USA har vedtatt å flytte ambassaden til Jerusalem, truer Trump med å kutte 500 mill $ til PLO. Ashrawis uttalelse kommer i sammenheng med dette.
PLO betyr, The Palestine Liberation Organisation. En frigjøringsorganisasjon som skal kjempe for et Fritt og demokratisk Palestina. I 1964 startet PLO væpnet frigjøringskamp mot Israel, sterkt inspirert av folket i Algerie og Vietnam. I 1982 ble den militære kampen knust gjennom Israels brutale invasjon av Libanon. Lederne i PLO ble tvangssendt til Tunis, langt fra sitt eget folk. I denne isolerte situasjonen gikk PLO med på Oslo – avtalen som betydde at de frivillig oppga retten til 80 % av sitt eget land og anerkjente okkupanten Israel. I Oslo – avtalen ble det også enighet om at PLO skulle opprette en sikkerhetsstyrke for bl.a. å hindre et palestinsk opprør i framtida. Dette er trolig enestående i frigjøringsbevegelsenes historie, at ledelsen for et okkupert folk lover å hindre oppgjør fra sitt eget folk. ( Hjemmefronten i Norge under krigen gjorde også mye for at NKP ikke skulle mobilisere til geriljakrig, men riktig så langt som PLO gikk de ikke). Til PLOs forsvar var situasjonen ekstremt presset. PLOs ledere tenkte slik: bedre med litt av Palestina enn ingen ting. Umiddelbart brøyt PLO sammen som fungerende organisasjon. Mange av de beste lederne nektet å gå med på avtalen og trakk seg fra PLO. Flere organisasjoner avviste avtalen, PFLP, PDFLP, Islamsk Jihad og Hamas.
I dag har PA en sikkerhetsstyrke på 40 – 50 000 soldater. I tillegg en politistyrke på 10 000. Sikkerhetsstyrken finansieres av USA og Israel. I følge den palestinske avisa Palestine Chronicle, bevilget USA 61 mill $ til sikkerhetsstyrkene siste året. Styrkene blir trenet av amerikanske og israelske offiserer på en militærbase i Jordan. Sikkerhetsstyrkene er brukt for å slå ned palestinske opprør. Et av de mange eksemplene på deres brutalitet er at de drepte to guttunger som gjorde opprør med steinkasting utafor flyktningeleiren Balata i 2015.
På en reise til Libanon i oktober 2018 diskutert jeg det som skjer i Palestina med Monir Shafiq, alias Abu Fadi, en av PLOs tidligere ledere som trakk seg etter Oslo-avtalen. Abu Fadi er en av Midtøstens ledende politiske strateger og teoretikere. Han har fortsatt, i en alder av 83 år, stor innflytelse på det som skjer. Til tross for Israels brutale kriger i Gaza, stadig flere bosettinger og Trump og Netanyahus ekstreme forslag, var han optimist. For ikke å bli alt for lang, kan jeg summere opp i noen punkter (jfr. KK 29.11)
Disse momentene, samt noen flere jeg ikke får tatt opp her, skaper optimismen.
Israels okkupasjon av Palestina er den viktigste konflikten i internasjonal politikk. Israel, som USA/Natos festning i Midtøsten, har gjort det mulig for imperialismen å kontrollere denne strategisk viktige delen av verden. Jeg oppfordrer Rødt og folk som regner seg som «venstre», om å følge med på utviklingen i Palestina, melde seg inn i Palestinakomiteen og delta i arbeidet med å styrke BDS-bevegelse.
Peder Martin Lysestøl
Kilde til fakta om sikkerhetsstyrkene: https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_security_assistance_to_the_Palestinian_National_ #Arafat_era_(1993%E2%80%932000) Authority
