Den enesidige NATO propagandaen vi får i alle større media i Norge hindrer kunnskap og forståelse av krigen i Ukraina og bidrar til en aggressiv krigspolitikk som kan virke til å utløse en tredje verdenskrig.

Les også andre artikler relatert til Ukraina i TrønderRød 

Med utgangspunktet i artikkelen Våpenstøtte, også fra Rødt fra Borgersrud, Kollbotn og Ullmann, i avisa Klassekampen (KK) 6. januar, spurte jeg i et innlegg i KK 12. januar:

…hvem er det som sloss for Ukrainas selvstendighet som vi kan støtte?

Det foregår tre kriger, her i rekkefølgen som de startet:
1. USA/Nato sin økonomiske, politiske og nå militære krig for å knuse Russland, splitte opp landet og stjele ressursene. Hvilken rolle mener dere denne spiller i Ukraina i dag?
2. Borgerkrigen i Ukraina som startet etter statskuppet i 2014. Hva handler den om og hvilken side støtter dere?
3. Russlands intervensjon.

Jeg skulle ønske det fantes en sterk bevegelse for å samle et splittet Ukraina og gjenskape et samlet land. Den finnes ikke i dag.

Svaret fra Borgersrud, Kollbotn og Ullmann, kom den 17.

Geir Christensen skriver i Klassekampen 12. januar at han ønsker at «det fantes en sterk bevegelse for å samle et splittet Ukraina og gjenskape et samlet land.» Det er et prisverdig ønske i og for seg, hvis beskrivelsen er riktig.

Men realitetene er helt motsatt. Ukraina er mindre splittet og framstår som mer samlet enn noen gang. Det foreligger mengder rapporter som viser det og som vi ikke har lov til å ignorere. Årsaken er Russlands imperialistiske angrep, som ikke bare utvisker gamle politiske og etniske konfliktlinjer mellom vest og sør, men som også i voksende grad omvender befolkningen i øst til å oppfatte seg som ukrainere. Det vi ser i Ukraina nå, er ikke et land i oppløsning, men det motsatte; hvordan en ny nasjon blir skapt. Nå har den brutale krigen snart vart i ett år. Utfallet er vanskelig å forutse. Men denne framtida må ukrainerne selv bestemme.

Det er slik nasjoner skapes. Her er to eksempler på liknende prosesser. Det var slik Finland ble en nasjon gjennom en turbulent historie. Fra å være svensk koloni fram til 1809, til å bli et russisk storhertugdømme til 1917, gjennom en fryktelig borgerkrig i 1918 og støttespiller og deltaker i Nazi-Tysklands utryddelseskrig 1941–44. Det var også slik den norske nasjonen ble til; Fra å være et dansk «landskap» (eller koloni) gjennom senmiddelalderen, etter en tapt selvstendighetskrig i 1814, til en bitter kamp mot den svenske kongemaktens herredømme fram til 1905 og gjennom motstandskampen 1940–45.

Det er lett å se seg blinde på USA, Storbritannia og Natos imperialistiske politikk for å dominere Øst-Europa. Lett å la dette alene definere våre analyser, slik flere på den norske venstresida gjør. Slik er det en stor fare for ikke å ikke å forstå den prosessen Ukraina går gjennom i dag. Så kan man komme i fare for å undervurdere kraften i putinismens ikke mindre imperialistiske visjon om å gjenskape det storrussiske rikets grenser fra 1914, det Lenin kalte «nasjonenes fengsel».

Geir Christensen reiser spørsmålet: Våpenhjelp til hvem? Vårt forslag er ganske enkelt. Det dreier seg utelukkende om defensivt luftvern fra Norge til Ukraina før å redusere ytterligere bombing av sivilsamfunnet og infrastruktur. Vi kan fortsatt ikke skjønne at dette står i motstrid til arbeidet for en rettferdig våpenhvile og fredsforhandlinger.

Er dette en antiimperialistisk analyse?

Av erfarne antiimperialister som Kollbotn, Ullmann og Borgersrud forventer jeg mer enn svar i tråd med  den ensidige NATO propagandaen, uten kildehenvisninger eller drøftinger. 

Hovedspørsmålet mitt – om USA/NATO har en annen målsetting enn å samle Ukraina blir ikke besvart i det hele tatt.

Heller ikke om det er NATO som styrer krigen i Ukraina.  Finnes det vilje til en drøfting av dette?

Påstanden som framsettes i svaret er:  «Ukraina er mindre splittet og framstår som mer samlet enn noen gang» –  Ingen dokumentasjon.  

Jeg har ikke kunnskaper til å gi sikre svar, men har noen spørsmål.  

  • At Russiske bomber i snart ett år gjør noe med befolkningen som opplever det, er ganske opplagt.
  • At Ukrainske bomber mot deler av sin egen befolkning i 9 år virker til det motsatte er også nokså opplagt.
  • Hvor stor er motstanden mot Zelenskyj i de 5 russiskokkuperte fylkene?  I alle er det gjennomført folkeavstemninger. De må naturligvis trekkes i tvil, men hvor feil er de?
  • Hvor store er de ukrainske separatiststyrkene som sloss mot Zelensyj/NATO?
  • Hvor stor er motstanden mot undertrykkingen av nasjonale minoriteter som  følge av nye sterkt nasjonalistiske og undertrykkende lover? (Her snakker vi ikke bare om russisktalende, men også om moldoverbulgarer, ungarere, polakkerrumenere og grekere mm.)

Påstanden ovenfor trenger altså en kunnskapsvurdert forklaring.

Det skal ikke mye hosting rundt NATO sin politikk til i Norge før «Putinist» blir slengt etter deg. 

Det er lett å se seg blinde på USA, Storbritannias og NATOs imperialistiske politikk for å dominere Øst-Europa

skriver» dere.

Dominerer dette bildet media og debatten i Norge? 

Eller er det lett å lukke øynene for alt som ikke stemmer med USA sin propaganda? 

Vil dere bidra til å gjøre  kunnskap som blir skjult av de USA-styrte mediene kjent?

Disse innleggene har vært publisert i KK.
Siste innlegg fra Geir Christensen i dag. Kollbotn, Ullmann og Borgersrud kan selvsagt komme med svar i TrønderRød, dersom det er ønskelig.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.