Nettavisa TrønderRød vil fast publisere artikler fra Palestina. En av skribentene vi slipper til er Jan Petter Hammervold med bakgrunn i sine reiser og kunnskap om Gaza. 

Jan Petter Hammervold (f. 1944) er født og oppvokst på Otta i Gudbrandsdalen, og er idag bosatt på Lillehammer. Han er utdannet bygningsingeniør, og har jobbet innenfor dette faget i hele sitt yrkesaktive liv. Hammervold har alltid hatt mange jern i ilden,ordet fritid finnes neppe i hans vokabular.Han har spilt i korps, danseband og storband,vært aktiv innenfor fotball både som spiller i aldersbestemte klasser, senere oppmann og leder, og har deltatt i birkebeinerrenn og ulike gateløp. Han startet sin politiske karriere i Arbeiderpartiet så tidlig som i 1960, og har hatt politiske verv og lederposisjoner helt fram til i dag. I alle år har han vært en fargerik skribent i lokalavisene, mest om politikk, men også med dikt og artikkelstoff. For å finansiere skolegang på 1960 tallet var Hammervold én sesong på hvalfangst i Antarktis og skjøtte på med jobbing på «Bergensfjord» i sommerferiene. I 2011 ble han styremedlem i Ship to Gaza Norge. Med en lånt kokebok og denne sjømannsbakgrunnen i bagasjen mønstret han på som kokk på «Estelle» i 2012. I 2015 utgav han boka Eventyret med «Estelle – dagbok fra en pensjonistterrorist». I 2018 kom boka «Fiskerne i Gaza», og i 2020 kom «Gazas barn.»

På spørsmål om engasjementet sitt, svarer han:

Jeg har til stadighet fatt spørsmålet om hvordan en rotekte gudbrandsdøl kan ende opp med et så sterkt engasjement for barna i Gaza? En døl som nedstammer direkte fra gjeslingene på Ridder-Sandbu i Vågå, er vokst opp mellom Dovrefjell, Jotunheimen og Rondane og som har fjellet i blodet? 

Det er vel slik at noen epler faller utenfor kurven, og slik er det vel her også, når dølen engasjerer seg så sterkt i skjebnen til et arabisk folk i det fjerne Midtøsten? 

Men en forklaring finnes som regel:

I boka Eventyret med «Estelle» skrev jeg følgende:

Jeg har tre barnebarn, Olve på 9, Amine på 5 og Lileah på 1,5 år. (Nå er det kommet to til.) Stikkord for oppveksten deres er trygghet på alle områder, familie, bolig og mat, og ikke minst: muligheter i framtida med blant annet utdannelse og jobb. De har alt barna på Gazastripen savner.

Det store spørsmålet for meg ble etterhvert: Hva slags individer vil disse palestinske barna utvikle seg til å bli? Vil de bli fredselskende mennesker som kan leve i harmoni med staten Israel? Eller vil hatet bare eskalere? Kan vi på noen måte bidra til å skape håp og utvikling?

Jeg tror dessverre at forholdene skaper generasjon etter generasjon fylt av hat som vil vanskeliggjøre en fredelig løsning. De som vokser opp, opplever ikke annet enn krig, fornedrelse og forsakinger. Barna i Gaza har ingen framtid om ikke blokaden oppheves øyeblikkelig.

Disse fakta og betraktninger gjorde at jeg i august 2012 var fast bestemt på at jeg måtte bli med på «Estelles» forsøk på å bryte blokaden. For første gang ikke bare snakke politikk, men også aksjonere mer håndfast enn ved å gå i demonstrasjonstog.

Så langt har engasjementet ført til tre båtturer med to fengslinger og en sabotasjeaksjon med senkning utenfor Korfu.

TrønderRød ønsker Jan Petter Hammervold velkommen som skribent.

Han har nylig gitt ut boka Gazas barn  https://ebok.no/ebok/gazas-barn_jan-petter-hammervold/

Les også https://tronderrod.no/internasjonal-politikk/kjaere-medmennesker/

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.