Mikhail Gorbatsjov ønsket verken en oppløsning av Sovjetunionen eller av Warszawapakten.  Men han ønsket en ny utvikling i hele dette området, med større frihet (glasnost) og perestrojka (en mer liberal økonomi).   Warszawapakten ble så oppløst i 1991 og Sovjetunionen i desember 1991.

USA styrker sin posisjon i Europa

Krigene i det gamle Jugoslavia mellom serbere, kroater og bosniere, avslørte det nye Russlands fullstendige avmakt i forhold til USA og NATO. Selv om kanskje de fleste eksperter på amerikansk side var skeptiske til at landene i den gamle Warszawapakten ble innlemmet i NATO, var den amerikanske presidenten Bill Clinton overbevist om at USAs overmakt ville bli styrket gjennom en innlemmelse av Moskvas gamle allierte i NATO.  Clinton tvang Boris Jeltsin til å akseptere en avtale om dette, uten mulighet for russerne til å komme med innsigelser. For å gjøre det mer akseptabelt for den russiske presidenten, fikk Clinton vedtatt at et Russland-NATO-råd skulle opprettes. Russland hadde imidlertid ikke noen form for vetorett.  På forhånd hadde Jeltsin solgt seg til 8 styrtrike og svært innflytelsesrike amerikanske bankfolk. Dette mot at de skulle få betydelige aksjeposter i store russiske selskaper – da for å sikre seg seier i parlamentsvalget i Russland i 1990. I dag har NATO 30 medlemsland, blant andre alle de baltiske statene og statene på Balkan, bortsett fra Serbia og Hercegovina.

Makt møter motmakt

USA har slik styrket sin verdensmakt, helt i samsvar med ønskene til «super-haukene» i USA. Et «skjær i sjøen» for ønsket om amerikansk verdensherredømme er valget av Putin som russisk president og Kinas militære og økonomiske styrke.

Saakashvilis forsøk på å gjenerobre Sør-Ossetia (mot Sør-Osseternes vilje), og NATOs/USAs forsøk på å få full kontroll med Ukraina, ville ha gjort innsirklingen av Russland så godt som fullstendig. La oss minne om hva den amerikanske superrådgiveren for amerikanske presidenter sa i 1997: Russland med Ukraina er en stormakt, men det er ikke Russland uten Ukraina.

Norge underlegger seg USAs interessere

I nordområdene later USAs og NATOs politikk til å ha større fremgang. Norge har gitt USA en trygg havn i Tromsø. Dette gir USA/NATO en sikrere tilgang til de strategisk viktige nordområdene med Barentshavet.  Varslingsposten GLOBUS II utbygges stadig for bedre kontroll med det russiske luftrommet. Norske krigsskip settes inn i samme oppdrag.

En avtale mellom amerikanske militære myndigheter og Norge gir USA delvis kontroll over virksomheten på de tre norske flyplasser, Rygge, Sola og Evenes og på Ramsund orlogsstasjon. Avtalen gir amerikanerne stor frihet, stort sett uten innsyn fra norske myndigheter. Ørland flyplass er base for amerikanske og norske kampfly.  Amerikanske kampfly eskortert av norske kampfly drar på tokt inn i Barentshavet.  Såkalt «rullerende» utenlandske hæravdelinger stasjoneres i Norge – dette har stor likhet med fast stasjonering.

Nordområdene har blitt et mulig viktig fremtidig kampområde – uten at norske myndigheter legger opp til en åpen debatt om dette.

Baseavtalen fra 1949 er for lengst uthulet.  Nei til Atomvåpen må kreve at norsk suverenitet blir gjenopprettet, og at vi ikke lenger blir med på det som helt klart er forberedelser til krig. I 1940 var vi ikke godt nok forberedt. Vi må ikke gå i den samme fella en gang til og se bort fra den virkelige trusselen i dag. De som forbereder seg på en krig som tror de ville tjene på.

La dem ikke føre oss ut i en global katastrofe.

Nei til atomvåpen må arbeide for en global nedrustning gjennom diplomati og ikke gjennom ei ny opprustning.

Styret i Trondheim Nei til atomvåpen

  1. Dette var en fin og didaktisk glimrende analyse som jeg håper blir lest av mange. Hjertelig takk til NTA og Trønderrødt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.