SABOTASJE: Den amerikanske marinen deltok tidligere i sommer i en øvelse med undervannsfartøyer i området utenfor Bornholm – der sprengningene fant sted i september. Hva gjorde de der? For Russland handlet gassledningene om å flette sammen Russland med Europa for å sikre fred og økonomisk vekst. Kan USAs motivasjon ha vært å bryte opp dette samarbeid og innlede en økonomisk krig mot Europa – slik eksempelvis Tyskland nå har blitt avhengig av deres LNG-gass?

Les også den første artikkel om temaet av Ola Tunander

Den 20 januar i år var CIA-sjefen William Burns i Berlin for å møte den nye kansleren Olaf Scholz. Sammen med Scholz var hans stabssjef, et par av hans nærmeste og den tyske etterretningssjefen Bruno Kahl. President Joe Biden ville ha et umiddelbart møte med Scholz i Washington, men Scholz sa at han var opptatt, ifølge Der Spiegel. Det var åpenbart at han ikke ville stå alene i Det hvite hus foran USAs krav om å stoppe Nord Stream 2.

Men så skjedde noe. To uker senere reiste han til Washington. Den 7. februar stod Scholz og Biden foran massemedia i Det hvite hus. Alle journalistene spurte om Nord Stream 2, og Scholz kunne ikke si noe. Han sa bare at han ville arbeide sammen med USA, men Biden sa: «Om Russland invaderer, om tanks og tropper går over grensen til Ukraina, da vil det ikke finnes noen Nord Stream 2 lenger. Vi vil avslutte den [There will no longer be a Nord Stream 2. We will bring an end to it.] ». Journalisten spør: «Men hvordan vil du gjøre det, mer eksakt? Prosjektet er jo under tysk kontroll?» Biden svarte: «Jeg lover deg at vi kan gjøre det [I promise you, we will be able to do that]».

Det var den mest ydmykende pressekonferanse jeg har sett. Scholz sto som en skolegutt ved siden av Biden og kunne ikke si noe.

Tysk avhengighet av USA

President Biden lovet kort sagt å eliminere gassledningen da Russland gikk over grensen. Den 22. februar, to dager før Russland gikk inn i Ukraina, stoppet kansler Scholz Nord Stream 2. Scholz hadde neppe noe valg. USA ville ha tatt ut gassledningen noen dager senere. Da var det bedre for Tyskland å selv stoppe den. Hvis USA hadde stoppet den rent fysisk hadde det vært en krigshandling rettet mot Tyskland. For det første ville Scholz neppe ta ansvar for en slik «krig». For det andre ville en «selvstendig» tysk beslutning gi mulighet for Tyskland å kunne åpne gassledningen ved et senere tilfelle. I det minste må det være slik Scholz tenkte. Det fremstår i etterhånd som den eneste rimelige forklaringen på hvorfor Scholz stoppet gassledningen.

For USA var gassledningen det viktige. Det handlet, for å anvende tidligere utenriksminister Condoleezza Rices ord, om å erstatte en tysk-russisk gjensidig avhengighet med en tysk avhengighet av USA. Beslutningen må ha vært tatt allerede i 2014 {se historikkartikkel}. Men i USA visste man at en slik rokade forutsatte at Tyskland sto foran en krig. USA måtte få startet en tysk-russisk konflikt.

Med USAs utbygging av militære infrastruktur i Ukraina de siste årene og med løfter om NATO-medlemskap for Ukraina lyktes det USA sent i 2021 å krysse den «rødeste av alle røde linjer» – for å sitere USAs Moskva-ambassadør, senere CIA-sjef William Burns, i 2008 (til utenriksminister Condoleezza Rice). USA hadde nå gjort akkurat det Russland hadde lovet i 2008 at gå til krig for.

De ukrainske forberedelsene i 2021 for å gjenerobre Krim og Donbass gjorde det også nær sagt umulig for Russland å ikke gripe inn. Og da Russland nå holdt sitt løfte om å gå til krig, ville det bli mulig for USA å få Tyskland til å stoppe Nord Stream 2. For USA ble NATO-utvidelsen til Ukraina til et «instrument» for å få Tyskland til å akseptere USAs krav. Ukrainakrigen ble trigget og initiert av USA for å få Tyskland til å underordne seg. For USA var krigen således rettet mot Tyskland i like høy grad som den var rettet mot Russland. Tyskland er nå, for å sitere tidligere sosialdemokratiske partilederen Oskar Lafontaine, «ikke lenger et suverent land».

Amerikansk gass i stedet

Tyskland var tidligere 55 prosent avhengig av russisk gass. Nå har man blitt nødt til å erstatte mye av den russiske gassen med primært amerikansk LNG. Norge har kunnet øke sin eksport noe, men Tyskland tvinges nå til å importere dyr LNG for fire ganger høyere pris enn gassen fra Russland. Det betyr at Norge også har kunnet høyne prisene på den norske gassen.

Prisen på gass i Tyskland og i Europa generelt har i år økt radikalt. Tusenvis av tyske selskap blir nødt til å stenge (Der Spiegel, 30. september 2022). Det tyske økonomiske miraklet har vært basert på tysk ingeniørkunst og billig russisk gass. Tyskland går ikke bare mot en kald vinter, men også mot en økonomisk katastrofe, mens USAs inntekter setter nye rekorder etter økt eksport av LNG.

I september demonstrerte titusentalls mennesker i Tyskland mot gassprisene og mot sanksjonspolitikken. 70 000 demonstrerte i Tsjekkia. USA hadde i praksis innledet en økonomisk krig mot Tyskland og mot Europa. Vladimir Putin sa den 16 september: «Om dere vil ha gass, da kan dere åpne Nord Stream 2». Dette må ha skapt usikkerhet i USA. Ville Tyskland nå i år åpne igjen for mer gassleveranser fra Russland? I det minste må det  ha ført til at de ledere i USA som ønsket å eliminere gassledningen, nå ville «kutte» den en gang for alle (se historikkartikkel).

Sprengningene

Ti dager senere, den 26. september, ble både Nord Stream 1 og 2 sprengt rett øst for den danske øya Bornholm på 70-80 meters dybde. Den ene sprengningen var mer enn 50 kilometer fra den andre. Svenske geologiske laboratorier registrerte to større eksplosjoner, som ble registrert også i Nord-Sverige på en avstand av mer enn 1 500 kilometer fra Bornholm. Alle er enige i at operasjonen har vært profesjonell gjennomført. Eksplosiver var blitt lagt utenpå røret og kuttet røret med stor presisjon. Disse eksplosivene kan ha blitt plassert ut måneder i forveien og trigget med et signal – om man fant det nødvendig en gang for alle å forhindre at de tysk-russiske gassledningene ville bli operative.

Britiske fartøy, US Navys amfibiefartøy USS Kearsarge og den sjette flåtens flaggskip USS Mount Whitney deltok i den USA-ledede øvelsen BALTOPS 22 (5–17. juni 2022) straks utenfor Bornholm – i det samme området som eksplosjonene fant sted – med oppgave å søke etter bunnminer med en UUV (Unmanned Underwater Vehicle) for siden å desarmere disse med «eksplosiver». Men det er de samme instrumentene som benyttes for å finne bunnminer og finne gassledninger. Kearsarge har også et «well-deck» (et dekk som kan fylles med vann for å bære en liten miniubåt eller en UUV). Det er kort sagt ikke usannsynlig at eksplosivene på gassledningen ble plassert ut ved dette tidspunktet.

USS Kearsarge var tilbake i Østersjøen i august-september sammen med USS Gunston HallogUSS Arlington, som alle kunne bære miniubåter. De forrige forlat Polen (Gdynia og Gdansk) mellom den 19. og 22. september – og Kearsarge forlat Østersjøen den 22. september. Ifølge radarplottet opererte et par av dets helikoptre straks øst for Bornholm og en fulgte Nord Stream 2 i noen kilometer.

I april 2021 hadde dessuten Nord Stream AG protestert mot polske provokasjoner med et fartøy og en ubåt som opererte mot det skip som la ut gassledningen. Polen har vært en sterk motstander til gassledningen. Den polske tidligere utenriksministeren og nåværende medlem av Europa parlamentet, Radoslaw («Radek») Sikorski, skrev på Twitter den 27. september over et flyfoto av gasslekkasjen: «Thank you, USA». Da saken ble oppfattet som følsom ble Twitter-meldingen hans tatt vekk. Men det var neppe noen tvil om hans tolking av hendelsen. Kanskje var det også så at Polen og Storbritannia hadde bidratt, men Sikorski ville da peke på at USA hadde hovedansvar. Sikorski var forsvarsminister 2005–07 og utenriksminister 2007–14. Han har vært drivende på europeisk side i støtten til Ukraina. Han er leder for Europa parlamentets delegasjon til USA.

Sveriges nektet Russland å delta i en felles utredning

Den svenske dagsavisen Dagens Nyheter hadde den 30. september en artikkel som viste at to (eller flere) svenske marinefartøy var i området øst for Bornholm den 22–24 september, i eksakt de to posisjoner der det var eksplosjoner to dager senere. Dagens Nyheter hadde gransket AIS-data fra fartøyene. AIS-signalene var stengt av i til sammen 28 timer mens fartøyene befant seg i de to posisjonene.

Den svenske marinen bekreftet informasjonen – men da avisen spurte om grunnen til å være der, var svaret at det var hemmeligstemplet. Det synes å bety at svenske myndigheter visste om hvor eksplosivene var plassert. Kanskje skulle man bekrefte for US Navy at de fortsatt var der. Eller skulle man undersøke om utplasseringen av eksplosivene ville forstyrre den svenske Polenkabelen, som går mellom de to nordlige sprengplassene? Det er i hvilket fall nesten umulig å tenke seg at svenske myndigheter ikke visste hva som var i ferd med å skje.

Dette ble enn mer påtagelig da Sverige ikke bare nektet Russland å delta i en felles utredning, men også nektet Danmark og Tyskland. Sverige nektet å overlevere etterretning på grunn av «nasjonal sikkerhet», sa svensk påtalemyndighet. Sverige ga først ikke Russland, som eier mer enn 50 prosent av gassledningen, tilgang til området, og man ville ikke delta sammen med danske og tyske myndigheter i en etterspurt felles granskning, fordi saken ble gradert som konfidensiell.

«Nasjonal sikkerhet» betyr i dette tilfelle neppe at Sverige var ansvarlig, men det betyr nesten sikkert at USA var det (muligens sammen med polakker og briter), fordi Sverige kan ikke avsløre informasjon fra slike land. Det betyr at svenske myndigheter vet hvem som er ansvarlig, at det er en «alliert stat» og med all sannsynlighet USA. Etter at Sverige hadde sagt at man ikke ville samarbeide, sa den ansvarlige tyske ministeren til parlamentet at Tyskland visste hvem som var ansvarlig, men at han ikke kunne si noe på grunn av «nasjonal sikkerhet».

Russlands rolle

I media har det blitt spekulert i om Russland kunne ha vært ansvarlig for å sprenge sin egen gassledning. I USA har nesten alle i media snakket om Russland. Men at Russland ville kaste et gigantprosjekt på til sammen 100 milliarder kroner ut gjennom vinduet er absurd, og de geopolitiske aspektene er langt viktigere enn pengene. Det er som å hevde at det må ha vært russerne som var ansvarlige, om noen hadde bombet Moskva i filler, men hva skulle Russland ha å vinne på det?  Ideen om en russisk «false flag»-operasjon (om å bombe seg selv for å legge skylden på andre) savner troverdighet. Det ville også forutsette at russerne kunne påvirke vestlige massemedia, medier som i dag i alle henseenden er kritisk til russiske fortellinger.

For Russland handlet gassledningen også om å flette sammen Russland med Europa for å sikre fred og økonomisk vekst i fremtiden. Det russiske Gazprom eier 51 prosent av Nord Stream AG, det tyske Wintershall Dea eier 15,5 prosent, det europeisk-tysk E.ON eier 15,5 prosent, det europeiske Gasunie eier 9 prosent og det europeiske ENGIE eier 9 prosent. At Moskva på dette vis ville eliminere Russlands rolle som aktør i Europa er helt enkelt ikke noe man kan ta på alvor. Russland skulle for øvrig kunne stoppe all gass gjennom bare å vri på kranen.

Da den amerikanske økonomen Jeffrey Sachs ble intervjuet av Bloomberg den 3. oktober sa han at han har ikke truffet noen utenfor de vestlige land som tror at Russland kunne ha vært involvert,  og da han snakket  med erfarne vestlige journalister  trodde de heller ikke på noe slikt til tross for at det nettopp er dette vestlige journalister skriver i sine aviser. Bloomberg avsluttet intervjuet.

USA

Den 30. september, et par dager etter sprengingen av Nord Stream 1 og 2, kommenterte USAs utenriksminister Antony Blinken: «Til syvende og sist gir dette oss også en fantastisk mulighet. Det er en fantastisk mulighet at en gang for alle avslutte [europeernes] avhengighet av russisk energi». Han fortsatte: «Det gir oss en fantastisk strategisk mulighet i de kommende årene».

UNDERSAK:

Miljøhensyn?

Leder for det tyske miljøpartiet Die Grünen, utenriksminister Annalena Bærbock, har vært USAs støttespiller i Tyskland, og hun har i lang tid vært en kritiker av de tysk-russiske gassledningene. Hun ville stoppe dem, med hensyn til klima, men hennes alliertes sannsynlige sprengning av Nord Stream 1 og 2 har etter to uker ført til et utslipp tilsvarende utslipp fra all norsk biltrafikk i 3,5 år, eller utslipp fra all norsk gass- og oljeindustri i et par år eller over 60 % av Norges totale utslipp i løpet av et år (Aftenposten 30. september). Men hun vil ikke snakke om dette. Dette påvirker tydeligvis ikke hennes støtte til USAs aktiviteter i Ukraina. Miljøhensyn har ikke prioritet for denne miljøbevegelse.

Artikkelen ble først publisert i magasinet NY TID

Ref.

Markus Becker, “Germany Has Little Maneuvering Room in Ukraine Conflict”, Der Spiegel, 21 January 2022.

The White House, President Biden and H.E. Scholz Participate in a Joint Press Conference.

Sarah Marsh and Madeline Chambers, “Germany freezes Nord Stream 2 gas project as Ukraine crisis deepens”, Reuters, 22 February 2022.

Interview with Condoleezza Rice (“Europäer selbst sind Teil des Ukraine-Problems”), N24/Welt (German TV), 16 May 2014.

“U.S.-Ukraine Charter on Strategic Partnership, US Department of State”, 10 November 2021.

Ola Tunander, “Vår vei til atomkrigen”, Vardøger, 40, 1 December 2022.

William Burns, “Nyet means nyet: Russia’s NATO Enlargement Redlines” [Cable], 1 February 2008 (made Public by WikiLeaks). Joshua Shifrinson and Stephen Wertheim, “Acting too aggressively on Ukraine may endanger it — and Taiwan”, The Washington Post, 23 December 2021. Memo to Secretary of State Condoleezza Rice from Ambassador Burns, see William Burns, The Back Channel: American Diplomacy in a Disordered World (London: Hurst, 2019).

Oskar Lafontaine, «Deutschland handelt im Ukraine-Krieg als Vasall der USA», Berliner Zeitung, 30 August 2022. (se også «Tyskland opptrer som en vasall for USA», Steigan.no, 6 september 2022).

Carole Nakhle, “Germany’s scramble to revamp its energy policy”, GIS Reports Online, 17 October, 2022. Frank Umbach, “Risks and requirements for German gas and energy policy”, 8 September 2022.

“German Jan-Aug gas import costs surge 189% despite 26% drop in; imports”, Reuters, 17 October.

European Commission, Quarterly Report On European Gas Markets, 2022.

”Gas Market Report, Q4-2022”, International Energy Agency, October 2022, p. 52.

Simon Book, “Händler schicken Brandbrief an Habeck”, Der Spiegel, 30 September, 2022.

“Putin tells Europe: if you want gas then open Nord Stream 2”, Reuters, 17 September 2022.

Seismolog: Två explosioner intill Nord Stream”, SVT, 27 September 2022.

NATO, “BALTOPS 22: A perfect opportunity for research and testing new technology”, 12 June 2022.

Bobby Dixon, “Naval Oceanography’s part in BALTOPS 2022”, DVIDS, 13 June 2022.

“USNI News Fleet and Marine Tracker: Sept. 19, 2022” (updated 26 September 2022).

“USNI News Fleet and Marine Tracker: Sept. 26, 2022” (updated 26 September 2022).

Vladimir  Afanasiev, “Submarines and trawlers: Nord Stream 2 director spots something fishy in the Baltic”, 7 April 2021.

Radoslaw Sikorski on Twitter, 27 September 2022.

”Svenska marinen hade fartyg på plats före explosionerna”, Dagens Nyheter, 30 september 2022.

“Sweden shuns formal joint investigation of Nord Stream leak, citing national security”, Reuters, 14 October 2022.

Nord Stream (Our Shareholders)

Bloomberg: This is a path of dangerous escalation, Bloomberg, 3 October 2022.

Scott Ritter, “Pipelines v. USA”, Consortium News, 12 October 2022 (oversatt av Steigan.no, 31 oktober 2022).

Ben Norton, “Who sabotaged Nord Stream pipelines? US boasts ‘tremendous opportunity’ to weaken Russia. CIA knew”, Multipolarista, 6.oktober 2022.

”Gasläckan orsakar stora klimatutsläpp”, Naturvårsverket, 30 september 2022,

Torgeir Strandberg og Stine Barstad, «Utslippene er enorme», Aftenposten, 30 september 2022.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.