I 2021 anslo FN at rundt 377.000 mennesker var døde på grunn av den 7 år lange krigen i Jemen. Omkring 150.000 drept i kamper, resten på grunn av vannmangel, sult og sykdom. I 2021 døde det et jemenittisk barn under fem år hvert niende minutt på grunn av krigen, ifølge FN. 

Over 3,6 millioner er på flukt. Landet balanserer på stupet av omfattende hungersnød. I mars 2022 meldte flere humanitære FN-organisasjoner at over 17 millioner mennesker i Jemen har usikker tilgang på mat, og at så mange som 161 000 mennesker forventes å dø av sult i løpet av året.

Den Iran-støttede Houti-militsen styrtet regjeringen og president Hati i 2014. Militsen har moderne våpen og over 100.000 krigere. Mens dette skrives, angriper de oljelagre  i Saudi-Arabia! Krigen var først en konflikt mellom regjeringen og opprørere fra den sjiamuslimske Houthi-bevegelsen. Men siden 2015 har en militær koalisjon ledet av Saudi-Arabia -inkludert USA, Storbritannia og Frankrike pluss De forente arabiske emirater, Egypt, Bahrain, Kuwait, Sudan, Marokko, Senegal og Jordan bistått eksil-regjeringen.

Bakgrunnen for opprøret mot regjeringen og president Hadi er fattigdom, arbeidsledighet, vannmangel, korrupsjon og mangel på demokrati.

Norsk våpenhandel

I august 2016 påpekte redaksjonene i The New York Times og The Guardian at USA og Storbritannia, på grunn av støtten til Saudi-Arabia, indirekte var ansvarlig for de høye sivile dødstallene i Jemen.

Krigen er god forretning for alle våpenhandlere, inkludert Norge. Ifølge VG ble Norges militæreksport til de krigførende landene i Jemen femdoblet etter at krigen brøt ut. Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at våpeneksporten til de mest aktive landene i den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen økte fra 2016 til 2017. Norsk våpenhandel med koalisjonspartnerne møtte imidlertid kritikk, og ble stoppet av stortinget i 2017.

En annen årsak til all volden er at Jemen strutter av moderne våpen. Houtiene har også blitt angrepet av Sunni-muslimske Jihad-grupperinger som Al-Qaida og IS. Disse er trolig mindre aktive i dag, men stadig et bombemål for USA. 

Verste krise 2021

Over 80 prosent av befolkningen på rundt 30 millioner trenger ifølge UNDP (United Nations Development Programme) humanitær hjelp. Jemen er verdens verste og største humanitære og utviklingsmessige krise, og den blir stadig verre, het det i FN-rapporten fra 2021.

FN regner med at i 2017 døde 50.000 på grunn av sult. Per oktober 2018 ble det estimert at rundt halvparten av landets befolkning, over 14 millioner, levde under ekstremt risikable forhold i forhold til sult og sykdom. Millioner av jemenitter fortsetter ifølge FN å lide under konflikten, fanget i fattigdom og med få muligheter for arbeid og levebrød.

Blokade

Krigen går hardt ut over sivilbefolkningen i områder kontrollert av Houthi-militsen. Det er ikke bare krigshandlinger og bomber som rammer, men det er også innført en omfattende blokade for å hindre at våpen og forsyninger fra Iran finner veien til Houthi-militsen. Det har ført til prekær mangel på vann, matvarer og medisiner, og nødhjelp har svært begrenset tilgang til området.

Saudi Arabias bombing har ført til store sivile tap. Etter at de brutale angrepene toppet seg med at en USA-produsert laserstyrt bombe traff en skolebuss og drepte 40 barn og 11 voksne, har bombe- regnet avtatt noe. Høsten 2019 var det fredsamtaler mellom partene, og det ble inngått en våpenhvile. Den varte ikke lenge.

Underliggende årsaker

Allerede før krigen eskalerte i 2014, var Jemen det fattigste landet i den arabiske verden.  Vannmangel var et av landets største problemer. I 2015 levde halvparten av befolkningen på mindre enn 2 dollar dagen.

Helt siden de osmanske styrkene ble trukket ut av Jemen etter første verdenskrig (1918) har Jemen vært preget av politisk uro, kuppforsøk og væpnede sammenstøt. Jemen var da delt i to stater; Nord-Jemen og Sør-Jemen. Konflikt og vold foregikk både mellom og innad i Nord- og Sør-Jemen. Jemen ble en selvstendig stat i 1990, men med sterke motsetninger mellom ulike grupper.

Strategisk viktig

Jemen er en stor republikk i Midt-Østen. Landet ligger sør på Den Arabiske Halvøy og omfatter en rekke øyer, deriblant Sokotra i Adenbukta og Hanish-øyene i Rødehavet. Landet grenser til Saudi-Arabia i nord og Oman i øst, og har med sin kontroll over Bab-Al-Mandeb -stredet mellom Rødehavet og Adenbukta en viktig strategisk beliggenhet.

Norsk oljeleting

Saudi-Arabia er verdens 2. største olje-eksportør, og har planer om å bygge en rørledning gjennom Jemen til havna i Aden. Det norsk-arabiske oljeselskapet DNO (Det Norske Oljeselskap) fant olje i Jemen på 2000-tallet, men måtte på grunn av krigen legge virksomheten på is i 2015.

Jemen har begrenset politisk og økonomisk samkvem med Norge, selv om Aden -som sentral by for seilinger gjennom Suez -lenge var viktig også for norsk skipsfart.

Økologisk katastrofe

Jemen dyrker en rekke nyttevekster, deriblant kaffe og khat (stimulerende middel) i høylandet. De en gang betydelige skogene ble i hovedsak hogd ned i forrige århundre, og ytterligere hogst bidrar til mer erosjon og forørkning.

Både krigen og rovhogsten på skog er en økologisk katastofe. Et tidligere rikt dyreliv, som omfattet store kattedyr og antiloper, er utryddet eller truet. Jemen har fortsatt store forekomster av fugler og insekter, og et rikt maritimt liv i Rødehavet og Det Arabiske hav. 

Fattig land

Jemen er et av de fattigste og økonomisk minst utviklede landene i den arabiske verden, med få påviste og utnyttbare naturressurser, og lite industri. Fra 90-tallet ble det som nevnt produsert olje, og det er påvist gass. Landbruk er fortsatt en viktig næringsvei, selv om bare seks prosent av landarealet er ansett som dyrkbart. Om lag 30 prosent er egnet som beiteland.

Jemen har også potensial for utvikling av både fiskeri og turisme, såfremt man får slutt på krigen…

(Hovedkilder: FN, Wikipedia, Store Norske, NTB)

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.