I det siste er vi blitt bombardert med meldinger, intervjuer, artikler og programmer som alle handler om Russlands angivelige aggressive hensikter. Det dreier seg om hvor viktig det er at NATO viser fasthet, og resolutt svarer på denne aggressive oppførselen. NATO bekjemper det «onde».

Politikerne og media, har langt på vei lyktes svært godt med denne fremstillingen. I dag er det veldig få som stiller spørsmålstegn ved fortellingen, og de som gjør det, blir hurtig stemplet som «Putins lydige tjenere», eller «Tatt ved nesen av Putin». Hvis man våger å referere til det russiske medier sier og skriver, da er det ensbetydende med at man er blitt grundig hjernevasket.

Jeg har i all beskjedenhet laget en oversikt over «Russlands aggresjon» satt opp mot «USA og deres NATO alliertes aggresjon». Jeg starter oversikten det året Putin ble valgt til president i Russland. Nemlig mai år 2000.

Konflikter hvor Russland har brukt våpenmakt

1999 – 2009   
Krigen i Chechnya, en del av Russland.

2008
Krigen mellom Georgia og to områder av Georgia som løsrev seg (Abkhazia og Sør Ossetia.)
Russland ga militær støtte til de som ville løsrive seg.

2014
Overtakelsen av Krim halvøya. Etter folkeavstemmingen på Krim halvøya ble området inkorporert i Russland. Ikke egentlig noen krig, men tatt med likevel.

2014 –
Donbass og Luthansk, 2 provinser i Ukraina, løsrev seg fra Ukraina. I den væpnede konflikten som fulgte, støttet Russland de som ville løsrive seg, militært og økonomisk.

2015 –
Syria. Støttet den syriske regjering i nedkjempelse av et væpnet opprør. Første gangen siden den kalde krigen at Russland sendte styrker utenfor landets grenser.

Summert:
Bare i Syria har landet deltatt i krigshandlinger utenfor landets grenser. Og det etter invitasjon av landets FN godkjente regjering.

Konflikter hvor USA og NATO har brukt våpenmakt

2001 – 2021
Afganistan. Invasjon og 20 års okkupasjon av hele landet.

2002 –
Yemen, 329 droneangrep, pr i dag.

2003 – 2011
Iraq. Invasjon og 8 års okkupasjon av hele landet.

2004 – 2018
Pakistan. Til sammen 430 droneangrep.

2004 – 
Spesial soldater sendt til Georgia, Djibouti, Kenya, Eritrea og Ethiopia for å bekjempe «terrorister».

2011 – 2012
Libya. Bombing og total ødeleggelse av landet.

2007-
Droneangrep og bombeangrep i Somalia, til sammen over 200 angrep.

2014 –
Iraq. Krig mot bl. a. IS.

2013 –
Syria. Bombing av den syriske regjeringshæren. Invasjon og okkupasjon av en del av nordøst Syria.

2020
USA myrder (med et droneangrep) den iranske Generalen Soleimani mens han var på statsbesøk i Irak.

Summert:
I stort sett alle eksemplene har USA / NATOs krigføring foregått i strid med det pågjeldende lands regjering.

Bildet er ganske entydig!

Ut fra hver stormakts handlinger (altså ikke deres fienders påstander om nært forestående handlinger) så fremstår ikke Russland som den aggressive makten vi ellers får presentert. Tvert imot! Det virker faktisk som om USA og NATO er de mest aggressive.

Men for en ivrig forsvarer av teorien «Russlands aggresjon», så er ikke min liste viktig. Fordi hver gang USA og NATO har invadert et land, sønderbombet et land, utført droneangrep i et land, gitt militær støtte til grupper i et land som har bekjempet landets regjering, så er det ikke fordi USA og NATO er aggressive og vil mele sin egen kake. Nei, de gjør det for å bekjempe det onde.

Når de flytter sine militærbaser lenger øst opp mot grensen til Russland, så er det ikke fordi de er aggressive. De gjør det for å være klar til å bekjempe det onde. Mens hvis Russland støtter væpnede opprørere i Sør Øst Ukraina, da er det selve det onde som er på fremmarsj. Og må møtes resolutt!

USA og NATO i en perfekt posisjon. Alt de foretar seg handler om å forsvare det gode mot det onde. Da kan man ruste opp (USA alene har et militærbudsjett som er 11 ganger så stort som Russland!!), da kan man anlegge nye militærbaser i Russlands nærområder (for eks. i Norge, Polen, Romania osv.) da kan man skrote avtaler som begrenser utplassering av kjernefysiske raketter – fordi det gjør en i bedre stand til å bekjempe det onde.

Mens Russlands flytting av tropper, vel og merke på sitt eget territorium … da har de aggressive hensikter.

Metaforene er avgjørende i psykologisk krigføring

Denne måten å forstå konflikten på, de gode mot de onde, er gull verdt. Når den først er godt etablert, så lever den sitt eget liv og media og politikere internaliserer den. Og man kan da rettferdiggjøre alle ens egne handlinger. Uansett hvor mye de er i strid med folkeretten.

Går det helt galt (for eks. Afganistan) så er det beklagelig, men vi FORSØKTE i hvert fall å bekjempe det onde, det ble bare for vanskelig.

  1. Takk for en betimelig fremstilling av virkeligheten bak retorikken. Det kunne også være interessant om du la til de stedene der Norge har bidratt aktivt til USAs ugjerninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.