Av Bjørn-Erik Hanssen, SV-medlem siden 1980.
«Norsk sikkerhetspolitikk må tenkes på nytt», skrev SV-leder Audun Lysbakken i KK 15.12. Det har han rett i, men konklusjonen hans om at SV nå må unnlate å gå inn for utmeldelse av NATO, vil føre partiet på ville veier. Å støtte en militærallianse ledet av verdens største imperialistmakt vil binde SV til NATOs mast og føre til politisk havari for partiets sosialisme.
Mye er utvilsomt forandret i verden de seinere år, og selv om mange er skremt av Russlands brutale overfall av Ukraina, må vi holde historien klart for oss. Vi må forstå hva USA og NATO faktisk står for i forhold til norsk politikk og norsk selvstendighet.
I en tale i mars 1947 slo president Harry Truman fast at USA skulle innta rollen som verdensledende stormakt:
Hele verden må godta det amerikanske system som bare kan overleve i Amerika hvis det også blir et verdenssystem,»
het det i talen, kjent som «Truman-doktrinen.» «Det amerikanske system» var og er ingenting annet enn liberal kapitalisme, det motsatte av innholdet i SVs programmer.
Som en viktig del av USAs ekspansjon ble Norge mot slutten av 1940-tallet trukket inn i den amerikanske maktsfæren. Amerikanerne hadde behov for framskutt etterretning rettet mot Sovjet – fra Norge. USA ønsket også, ifølge en rapport fra januar 1946 uformet av USAs ambassadør i Oslo, Lithgow Osborne,
et demokrati av vestlig type (-) som holder seg vest-orientert (-) har en økonomi bygd på fritt næringsliv (-) er relativt velstående (-) har et forsvarssystem som lett kan integreres i det amerikanske og britiske.»
Den amerikanske ekspansjonen bestod altså både av en økonomisk og en militær del, NATO skulle bli det militære redskapet for å sikre det «amerikanske verdenssystemet.»
Men først måtte den radikale norske arbeiderbevegelsen bekjempes. Fagbevegelsen ble hovedarenaen for dette ideologiske oppgjøret i Norge. Gjennom amerikansk samarbeid med ledelsen i Ap, blant andre med Haakon Lie, som arbeidet for CIA, ble det startet en kampanje for å bli kvitt venstreradikale og kommunistiske tillitsmenn i LO. Ap dannet et eget nettverk av angivere hvor man også hadde sin egen avis, «Arbeidsplassen».
Den norske makteliten sørget også for å få frikjent tidligere NS-politimester i Oslo, Knut Røe, for hans ledende rolle i jødedeportasjonene i 1942. Hans kunnskaper om radikale motstandsfolk, samlet inn i samarbeid med Gestapo, skulle nå brukes i den nye jakten på kommunister og venstreradikale. Røe fikk dermed også tilbake jobben som politimester i Oslo. På landsbasis ble 40 000 – 45 000 navn samlet inn ved hjelp av både lovlige og ulovlige metoder, i samarbeid med overvåkingstjenesten. En anti-kommunistisk storoffensiv med fjerning av radikale tillitsmenn i LO ble resultatet.
Neste fase av de amerikanske framstøtene fulgte gjennom tilslutningen til NATO. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1949 ble bevisst feilinformasjon spredd om at Norge nå – etter maktskiftet i Tsjekkoslovakia, stod for tur for en sovjetstyrt, sosialistisk maktovertakelse. Ap-ledelsen visste imidlertid, etter avsløringer i Danmark året før, at dette var en propagandabløff. Den ble likevel servert på landsmøtet, og forslaget om tilslutning til NATO, som ikke en gang stod på den utsendte dagsordenen, ble vedtatt med 329 mot 35 stemmer.
Samtidig ble også en økonomisk liberalisering i Norge fullført i tråd med de amerikanske planene, gjennom økning av Marshall-hjelpen og delvis oppheving av reguleringspolitikken. Dermed fikk USAs politikk langt på vei den tilsiktede virkning, slik den var formulert i ambassadør Osbornes memorandum: et vest-orientert Norge med en økonomi bygd på fritt næringsliv og gjennom NATO-medlemskapet knyttet tett opp til amerikansk sikkerhetspolitikk.
Senere har NATO utviklet «første-slags-strategien» i forhold til første gangs bruk av atomvåpen og «out of area»-politikken, som tillater bruk av NATO-styrker utenfor NATOs område, slik vi så under Libya-krigen i 2011. Her deltok som kjent norske fly, med støtte fra SV, i bombingen av Tripolis.
I 2022 stadfestet Stortinget tidligere vedtak om at USA får anledning til å operere på baser i Norge, hvor amerikanerne er suverene utøvere av aktiviteten, uten rett til innsyn fra norsk side.
Denne korte skissen av NATOs rolle i Norge siden opprettelsen i 1949, viser med all ønskelig tydelighet at NATO står for en politikk som representerer langt mer enn «forsvar av Norge.» NATO er opprettet i hovedsak for å forsvare amerikanske økonomiske og militære interesser i Europa, noe som står i total motsetning til SVs politikk.
Å unnlate å ta prinsipielt avstand fra denne politikken ved ikke å ha som mål å imøtegå den, bryter med grunnleggende prinsipper i SVs program. Det hjelper ikke om Lysbakken ser for seg at Norge og Norden skal «reformere» USAs imperialisme. Dette er en illusjon, forholdet gjelder motsatt: Det er NATO som kommer til å forandre Sverige og Finland, samt Norge ytterligere, gjennom de nye basene. Sverige har allerede gått langt i å innrømme det autoritære NATO-Tyrkias krav overfor kurderne og deres organisasjoner i Sverige. En klar høyredreining i svensk politikk.
Om Lysbakken hadde tatt til orde for visse taktiske forandringer i forhold til midlertidige allianser med NATO i tilfelle fiendtlige angrep, hadde saken stilt seg annerledes. Kurderne la seg for eksempel på en slik linje i Syria/Irak hvor de opererte taktisk i enhet med USA i kampen mot IS.
En virkelig reform av sikkerhetspolitikken i Norge kan kun skje utenfor NATO. USAs og NATOs politikk følger fortsatt i praksis Trumans doktrine – hvor økonomisk krigføring, opprustning og militarisering fortsetter med uforminsket styrke, verden over.
Å gå inn for å fjerne programposten fra prinsipp-programmet om at Norge skal melde seg ut av NATO, betyr å gå inn for en fortsatt allianse med USA og NATO. Denne politikken kan umulig være et sosialistisk partis prinsipielle linje. Partiet må velge; sosialisme eller NATO.
Helt enig.
Hvis SV velger USA/NATO, har partiet valgt å bli medlem av en imperialistisk, monopolkapitalistisk rikmannsklubb. Da forstummer partiets kritikk både mot USA og NATO. Exit «fredspartiet» SV.
-Du nevner også NATOs atomvåpen-førsteslags-strategi (som betyr atomvåpen på norsk jord) og «out of area» -strategien, som har ført til angrepskriger og folkerettslige overgrep mot bl.a. Irak, Libya og Afghanistan.
-NATO tar gjerne inn ikke-demokratiske land, som for eksempel Tyrkia. Det var også fullt mulig for Hellas å være medlem av NATO den gangen landet var et militær-diktatur.
-Norge har nå sagt ja til USA-baser. Dette er en 5. kolonne, inkludert CIA-agenter som retter seg mot norsk venstreside.
-Som medlem av NATO mister Norge fullstendig kontrollen over hvilke konflikter landet deltar i. NATO er ekspansjonistisk, og tar trolig sikte på å inkludere medlemsland over hele verden.
USA/NATO retter seg mot primært mot Russland og Kina, men er også en trussel mot alle alliansefrie, mindre land.
Jeg håper debatten i SV blir dyptgripende og kunnskapsbasert. Lykke til!
Ikke uenig i hva du sier, Atle, men USA/NATOs førsteslags-strategi betyr ikke automatisk atomvåpen på norsk jord. Men det er vanskelig å kontrollere, for ikke å si umulig, når USA har sikret seg suverenitet over basene sine. Dette er den største tragedien i norsk utenrikspolitikk på svært lenge. «Out of area»-strategien har i tillegg bundet oss opp til flykjøpet av F-35, som USA ønsker/trenger for å operere over alt på kloden. Norske skattebetalere (og naturen!) betaler for et vanvittig energiforbruk som er så høyt at Forsvaret nesten ikke har råd til å fly. Prisen pr fly er 1,7 milliarder, og vi har kontrakt på 52 fly til en samlet sum av 90 milliarder. Det er dyrt å leke krig med de store gutta! Men trygt-!?
Jeg glemte å si at det er et underlig tidspunkt å bli redd for Russland på. De har hendene fulle i Ukraina, en krig som har vist hvor militært-konvensjonelt svake Russland er. Sovjet var en mye sterkere og farligere militærmakt. Så hvis SV kunne stå utenfor NATO i Sovjet-tida, så kan man det i hvert fall nå.
Ja, Russland en farlig atom-makt, men en atomkrig mellom stormaktene vil uansett bli et helvete for alle levende organismer på jorda.
Og ja, i en krigssituasjon ville jeg også gått inn for at Norge valgte allianse med nabolandene og USA/NATO framfor Russland eller Kina. Liberal monopolkapitalisme er å foretrekke framfor oligarkiske diktaturer.
Igjen, lykke til med debatten i SV!
En glimrende artikkel!