«Det er krig nok til alle», lød overskriften på første innlegg da danske krigsprodusenter nylig avviklet sitt årsmøte. Verdens våpenprodusenter ser lyst på fremtida. Den byr på konflikter i fleng. Nedtrapping av oljeindustrien diskuteres, mens krigsproduksjonen går fullstendig fri.
Krigsvillige makter er klodens største klimatrussel, og flyktninger er et resultat av krigføring. Det er bemerkelsesverdig hvordan vestlige medier bekymres i langt større grad for sivile i krigssoner der andre enn NATO-land agerer. «Frigjøring av Raqqa er en milepæl i kampen mot IS», sa Jens da byen ble frigitt i 2017 etter et år med blodbad. Opptil åtti prosent av bygningene lå smadret med et ukjent antall lik i ruinene.
På bakken hadde kurderne sloss hardest av alle, folkeslaget som i senere tid har blitt angrepet på syrisk jord, likvidert og jaget av tyrkisk milits. Siden Syria er et suverent land, bryter Tyrkia folkeretten hver gang de krysser grensen militært. Da vinteren 2017 kom iverksatte irakiske styrker med Vesten i ryggen et omfattende angrep for å frigjøre Mosul. Heller ikke her zoomet nyhetene i samme grad inn mot de sivile lidelsene som frigjøringen forårsaket samt de massive ødelegggelser av hjem, næringer og infrastruktur.


Krigen i Syria er kompleks og uoversiktelig grunnet mange interessekonflikter og aktører. USA hadde et opprinnelig ønske om regimeskifte, og kampen mot IS rettferdiggjør det meste. Denne ukjente terrorgruppa dukket plutselig opp og erobret Mosul i 2014. Det stilles i liten grad spørsmål ved hvordan 800 IS-menn kunne fordrive de 30.000 iraksiske soldater fra byen og i løpet av kort tid ta kontroll over et område på størrelse med Storbritannia.


I 2015 startet kampen om Aleppo mellom den russiskstøttede syriske regjeringshæren og vestlig-støttede opprørerne kalt moderate. Denne brokete forsamlinga består av ulike grupper med forskjellige mål, hvorav flertallet, i likhet med IS, ønsker sharialover. Nyheter om grusomme overgrep og flomlys på sivilbefolkningens lidelser ble hyppig formidlet gjennom tv-ruta. Året etter var byen atter under den legale regjeringas kontroll.


I 2018 sto Øst-Ghouta, en forstad til Damaskus, for tur. Nok en kamp ble utkjempet mellom den syriske regjeringshæren og terrorister, hvilket førte til høylydt snakk om sult, bomberegn, umenneskelige forhold samt beskyldninger om bruk av kjemiske våpen, hvilket i etterkant er avkreftet. Beleiringen ble avviklet med en utveksling mellom sivile og bevæpna terrorister med koner og barn, som ble fraktet til Idlib. Bit for bit har den syriske regjeringshæren med hjelp fra Russland erobret tilbake opprørs-okkupert land. Det er iskald vinter i Idlib-området der frigjøringskampene for øyeblikket pågår, og uansett om det dreier seg om terroristenes damer og barn, (ei av disse vakte nettopp heftig debatt her hjemme) eller andre ulykkelige som drives på flukt, blir mennesker atter utsatt for forferdeligheter.


Tyrkia er ved selvtekt illegalt til stede og kjemper på terroristenes side mot Syrias legitime hær og russerne. Det er nesten ikke til å tro at Stoltenberg og NATO fordømmer Syrias forståelige offensiv, men gir Erdogans ulovlige aksjon full støtte. En høyst farlig situasjon, for skal Norge blandes inn i en krig mot Russland fordi et NATO-land bryter folkeretten og velger terroristenes side? Jeg tør ikke tenke på hva en eskalering kan medføre. I realiteten rammer all krigføring vanlige mennesker med nød over all forstand uansett hvem som bidrar med krigere og kampfly. De som står bak, trekker i trådene og tar avgjørelser, burde ideelt sett stilles for krigsrett, men de verste krigsforbrytelsene finner til til stadighet sted uten konsekvenser. I fjor dro USA på nytt ifra de andre stormaktene når det gjelder budsjettering til krigerske formål. Landet vårt har brukt 32 milliarder til militære operasjoner siden 1990, men diskusjonen om hvorvidt vi har råd til krig eksisterer ikke.


Den 9. februar fikk Kongsberg en lukrativ missilbestilling av det amerikanske våpensystemkonsernet Raytheon til en verdi av 203 millioner kroner. Lønnsomheten er sikret for våpenindustrien, mens den globale sikkerheten trues. Skal denne bestialske galskapen aldri ta slutt?  

(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i avisa Klassekampen, 4. mars).

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.