Journalist Gustavo A. Maranges skrev 27. februar 2023 en artikkel i Resumen English som kanskje kan si noe om land i andre verdensdeler sine oppfatninger av Ukraina-krigen.
Artikkelen er oversatt til norsk av Jens Frøseth
24. februar markerte ett år siden krigen mellom Russland og Ukraina begynte. I løpet av hele denne tiden er det fremmet få forslag for å avslutte konflikten. Dette u-ønskede jubileet kommer imidlertid med en stråle av håp fra et uventet sted: Latin-Amerika.
Enten det blir en realitet eller ikke, viser det seg at å lete etter en forhandlings-løsning nok en gang viser viljen til å arbeide for fremgang og verdensfred fra Latin-Amerikas progressive krefter.
Ifølge Brasils utenriksminister Mauro Vieira er det fortsatt ikke et formelt forslag, men de jobber ut fra tidligere samtaler for å finne en felles løsning. Så langt har Brasil kontakt med minst 21 land i søken etter støtte til initiativet, og resultatene har vært oppmuntrende.
Det største hinderet er selvfølgelig forskansningen av USA og NATO, som fortsetter å fyre opp under krigens flammer ved å forsyne Ukraina med endeløse mengder militært utstyr. Ifølge Kiel Institute for the World Economy har USA alene sendt 75 milliarder dollar til Ukraina det siste året.
Colombia, Mexico, Argentina, Chile og Brasil har alle nektet å sende militære forsyninger til Ukraina. Noe som egentlig var en regional erklæring om at landene ikke ville «spille det politiske spillet» med USA og EU – på bekostning av verdensfreden.
Denne felles handlingen av visdom og suverenitet betydde viktig støtte for Lula til å gå videre. Den søramerikanske lederen er kjent for sine ferdigheter som forhandler, siden han meglet mellom USA og Iran i løpet av sin første presidentperiode.
Lula har også vært veldig åpen om sin holdning til konflikten. I et intervju med Time Magazine erklærte han at Ukrainas president Zelenskiy, USA og EU var skyld i krigen.
Han sa også at den russiske invasjonen var en alvorlig feil.
Det gir Brasil nok troverdighet til å kunne være en relevant megler i den dødelige konflikten.
Konflikten og retorikken rundt krigen har eskalert til det punktet at ingen av de direkte eller indirekte involverte kan påta seg en slik rolle. Muligheten var der i begynnelsen av krigen, men den forsvant etter at NATO lovet full støtte til Ukraina og Ukrainas regjering trakk seg fra forhandlingene.
Siden da har ingen av partene vært villige til å snakke om fred, noe Lula gjorde veldig klart for den tyske kansleren Olaf Scholz da han uttalte:
Det kan ikke eksistere en konflikt hvis en side ikke er interessert i å kjempe.»
På den ene siden fortsetter det USA-ledede NATO å sende alle slags militære forsyninger for å bevæpne Ukrainas hær, siden det samsvarer med deres strategi for å svekke Russland. Med andre ord, de har aldri vært interessert i fred, ellers ville konflikten aldri ha brutt ut.
På den andre siden fortsetter Russland å klamre seg til sin rett til å angripe Ukraina for å fjerne dets regjering, etter at den utviklet landet til en trussel mot sin nasjonale sikkerhet.
I mellomtiden har De forente nasjoner (FN) og dets general-sekretær Antonio Guterres dessverre bevist sin manglende evne til å oppfylle sitt oppdrag om å sikre verdensfred. Organisasjonen har tatt på seg NATO-retorikken og har vært mer interessert i å skylde på Russland enn i å søke en vei ut av konflikten.
Kina kunngjorde også nylig et 12-punkts forslag til fred i Ukraina. Imidlertid har Vestlige utenriksministre kritisert det kinesiske forslaget for ikke å inkludere tilbaketrekking av russiske tropper – som en forutsetning for forhandlinger. Denne avvisningen har blitt kombinert med en svertekampanje for å beskylde det asiatiske landet for å levere våpen til Russland.
Kina har benektet slike påstander, og ingen av de anklagende landa har noen bevis til støtte for sine anklager. Dette er EU, NATO og USAs mest hyklerske beskyldning, som nok en gang viser deres manglende interesse for å få slutt på en krig som har drevet 13 millioner mennesker på flukt, åtte av dem utenfor landets grenser.
Midt i alt dette ser Brasils forslag ut til å være den eneste løsningen på bakken og har allerede gjort fremskritt til tross for noen aktørers tvetydighet.
Fra Moskva erklærte viseutenriksministeren at Lulas forslag ville bli analysert, noe som viser en mulig vilje til å snakke. I mellomtiden, fra USA, har svarene vært forvirrende. President Joe Biden var villig, selv om han insisterte på den tradisjonelle retorikken som fordømte Russland. Imidlertid har andre høytstående tjenestemenn vært mye mer kritiske og fortsetter å være engasjert i deres militære innsamlingsoperasjon på millioner dollar.
I Europa ble forslaget ønsket velkommen av både den tyske kansleren Scholz og den franske presidenten Emmanuel Macron, som også snart skal reise til Kina for å diskutere dette punktet på deres agendaer og noen andre.
Lula vil også reise til Kina, da han anser det asiatiske landets rolle i meklingen uunnværlig.
En mulig løsning er opprettelse av en «fredsklubb» bestående av land som ikke er direkte involvert i konflikten, og som kan handle som nøytrale overfor parter i konflikten. Muligens inkludert Indonesia, Sør-Afrika, Tyrkia, India, Argentina, Colombia og Kina.
FN-resolusjonen den 23. Februar, vedtatt av FNs generalforsamling er et annet faktum som viser Brasils første resultater. Den tar til orde for en stans i fiendtlighetene for første gang på et år, noe som ble akseptert av den ukrainske delegasjonen.
Resolusjonen, i motsetning til sine forgjengere, fokuserer på en mulige løsning i stedet for å fordømme Russland.
Sakens kompleksitet blokkerer enhver umiddelbar løsning, men takket være Brasils innsats har det blitt gjort små, men betydelige fremskritt så langt. Det vil ennå gå noen måneder før konkrete forslag kan legges fram, men dette er utvilsomt den rette veien å gå.
Og nok en gang viser det fram sprekkene i hegemoniet som USA har blitt vant til å ha. Siden 2. Verdenskrig har de kunnet beordre marionettregjeringer og militærdiktatorer til lydig å stille opp hver gang USA gikk til krig.
Den andre oppmuntrende utviklingen er at antikrigsbevegelsen i USA begynner å komme fram i lyset.
Den 18. mars vil det bli holdt demonstrasjoner i Washington DC, San Francisco og andre byer.
FOTO: Lula da Silva © Luiz Gustavo Campino Grunewald | Dreamstime.com
Mange takk for ditt bidrag til at vi her i Norge kan forstå at store, toneangivende land utenfor Europa, er de som forstår at NATOs dogme om at mere krig fører til fred ikke er veien å gå.
Hilsen Jon Nordmo