Sosialister og store deler av venstresida ble sjokkert da Arbeiderparti-regjeringa i 1949 meldte Norge inn i NATO. I den kalde krigen som var i utvikling, hadde Norge valgt å stå sammen med USA, verdens største imperialistmakt. Noen trodde NATO var opprettet som en forsvarsallianse. Men jeg og tusener av andre radikale folk var klar over at NATO var opprettet som det militære redskapet til Vestens stadig større multinasjonale selskaper. Amerikanske investeringer, som etter hvert dekker hele kloden, trengte en militærmakt i bakhanda. Kampen mot NATO ble en hovedoppgave for oss.

Siden den gangen har USA og andre Nato-land ekspandert økonomisk i alle verdensdeler. Etter at USA/NATO kom seirende ut av den kalde krigen, er NATO utvidet med 14 nye medlemsland. Samtidig har tallet på amerikanske militærbaser økt kraftig til om lag 750. Dette maktapparatet står til NATOs rådighet når NATOs interesser er truet.

Dette har vi sett i kampen om oppløsning av Jugoslavia, i Afghanistan, Irak, Syria og Libya. For å sikre sine interesser i det oljerike Midtøsten har USA/NATO gitt Israel full støtte i okkupasjonen av Palestina.

Russlands brutale angrep på Ukraina har ikke rokket ved innholdet i NATO-pakten eller NATOs strategi. Det er derfor en utfordring for NATO-motstandere å overbevise dem som i dag vakler i synet på NATO, om at ingen folk er tjent med å være gissel for verdens største imperialistmakt.

Undertrykte folk, i Ukraina, Palestina og små land som Norge, må stå sammen mot de aggressive stormaktene. Folkene i verden er ikke tjent med at vi oppgir kampen mot NATO.

Innlegget er tidligere publisert i avisa Klassekampen

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.