Er det mulig å bekjempe rasisme og antisemittisme uten en felles forståelse av hva begrepet innebærer? Og hvilke krefter er det som kontrollerer hva vi skal mene?
Vi stiller spørsmålene på et møte på Litteraturhuset i Trondheim 13.okt.
I løpet av noen få år er premissene endret. Det kan virke som om definisjonsmakten er plassert hos de som ønsker å splitte palestinabevegelsen. Mektige krefter som driver propaganda med mål om å legitimere israelsk kontroll over palestinerne.
Vi må se sannheten i øynene og erkjenne at holdninger til bruken av antisemittisme er endret, og at et nytt tankesett har slått rot i egne rekker. Mange lar seg påvirke av flere forskjellige grunner. Dessverre er nok en av sammenhengene redselen for å bli brennemerket, noe som fører til at man unngår å ta opp temaet eller at man ikke engasjerer seg i palestinaarbeidet. Andre motiver har også alvorlige konsekvenser. Det ser vi når noen påberoper seg retten til å dømme andre med beskyldninger om antisemittisme. På tross av at standpunkter som hevdes kan virke ganske skråsikre, er grunnlaget ofte beklagelig svakt. Det er få som ser kompleksiteten i bruken av, og misbruken av definisjon antisemittisme. En skal derfor ikke se bort ifra at denne frykten, driver enkelte til å hevde seg over andre ved å stemple, istedenfor å gå inn i tematikken. Dessverre skaper det utrygghet og ufri kommunikasjon, og redsel for å bli stengt ute. Klassisk i politiske miljøer hvor personangrep har gode kår på bekostning av samhandling.
Vår hensikt med møtet er å søke kunnskap hos folk som har bakgrunn fra forskning, journalistikk og politisk arbeid, for å bygge større forståelse, og om mulig gi noen svar. Vi kan ikke skilte med sannheten eller det endelige svaret, men vi kan gi rom for samtaler i et spørsmål som fortjener vår største oppmerksomhet.
Men hva så? Spiller det noen rolle? Dette gjelder da bare noen få som vi lett kan unnvære?
Vi har tatt utgangspunkt i Ny Tid sitt bilag om antisemittisme hvor det blant annet er et intervju med Gideon Levy. Han har i år vært journalist i den Israelske avisen Haaretz, i 40 år. I intervjuet beskriver han en ny definisjon av antisemittisme proklamert av The International Holocaust Remembrence Alliance. «Som et nytt våpen som virker. Sakte, men sikkert tvinges kritikere av Israel til taushet. Du stempels». Nylig ble han invitert for å holde foredrag i Berlin, men det var umulig å oppdrive et lokale. Den samme redselen sniker seg inn i samfunnsdebatten også i vårt eget land.
I panelet 13.okt møter vi John Y Jones som har fulgt Corbyn-saken tett. Han kommer direkte fra et møte om saken i London. Hvor han har nære forbindelser til Corbyn med førstehåndkunnskap, og oppdatert på den ferske rapporten om anklagene mot Corbyn.
Vi møter også Ola Tunander som spør om hva som har hendte med anti-semittismen? Han trekker en lang historisk tråd i sin gjennomgang og oppsummerer at bruken av begrepet er snudd helt på hodet. Han spør om ordet antisemittisme i dag brukes som et maktinstrument for å stilne kritikk mot dagens mange kriger.
I min artikkel «Hva vi bør snakke om når vi snakker om antisemittisme» drøfter jeg nærmere forskjellige definisjoner på antisemittisme.
Vi har et panel med kunnskap som åpner en flere perspektiv. For oss er et sentralt spørsmål om begrepet er hensiktsmessig slik det brukes nå i dag? Skal vi bekjempe antisemittisme, må vi vite hva vi skal se etter. Det er en alvorlig sak som fortjener vår største oppmerksomhet.
Sted: Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Tidspunkt: 19:00-21:00. Dørene åpner kl. 18:30.
Gratis inngang, med mulighet for å forhåndsbestille billett.
Arrangør: Ny Tid og TrønderRød
Vi ønsker deg et interessant møte!
