Torgeir Knag Fylkesnes i SV vil beholde i Norge NATO, i henhold til Klassekampen 15.oktober. Et NATO som i Ukraina har hisset til krig, siden folket i Øst-Ukraina har avholdt folkeavstemninger om sin nasjonale tilhørighet. Om dette er fornuftig politikk står og faller med om NATO holder frem som det fredsprosjekt det var ment som i 1949, eller om bruddet med fredsveien er tatt, endelig og definitiv. Altså, er forsvars- og fredsalliansen NATO forvandlet til en angrepspakt under USAs ledelse, med Jens Stoltenberg som alibi? Svaret finner vi i NATO-traktaten og lang tids NATO-praksis.
NATO har konsekvent torpedert disse «folkenes like rett og selvbestemmelsesrett» (FN-pakten artikkel 1.2). Er tanken at SV skal inn for å forandre NATO-praksis, for det er vel ikke regelverket det skorter på? Jeg skal her se på hhv. FN-pakten og NATO-traktaten (Traktat for det nord-atlantiske område, av 4. april 1949.) for å se hva NATO var og hva USA har klart å forvandle det til. Har ikke NATO-land bundet seg til å etterleve disse internasjonale avtaler?
I NATO-traktaten står det at NATO er: «bygd på grunnsetningene om folkestyre, individets frihet og rettens herredømme» (fortalen). NATO-teksten tvinger NATO-land til å følge «fredslinja» – altså den som avviser bruk av væpnet makt.
Nå heller NATO bensin på bålet i et krigsspill der to europeiske stater skal sloss til siste mann på vegne av USAs hat til Russland. «Stedfortrederkrigen» skal foregå på russisk-ukrainsk jord. NATO – unntatt Tyrkia, setter alle ressurser inn på at væpnet kamp skal avgjøre striden. Her vil den råeste og mest skruppeløse til slutt utropes som “the winner [who] takes it all». Dette er etter mitt skjønn en blindvei; det kreves klokskap, list og lempe, for å løse flokene. Jf. nær 40 år med Russland-Norge delelinjeforhandlinger.
Innvarsler Mexico/Norge-forslaget enstemmig vedtatt i Sikkerhetsrådet, et taktskifte i NATO? Rådet ytret «deep concern regarding the maintenance of peace and security of Ukraine» men presiserte at dette kun var «the first initial step» i en diplomatisk løsning. Dette initiativet – i motsetning til Elon Musk sitt (slutningen) – er imidlertid intetsigende og uegnet som konstruktiv løsning.
Fred påtvunget et folk med militære midler er en utro tjener. Men heldigvis, forhandlingsbordet venter! NATO må forstå at dess lengere kampene trekker ut, jo mer hat og stadig dårligere utsikter til fred.
Hva med rettsgrunnlaget, skal ikke NATO-statene følge lov og rett? Jovisst, se traktat-tekstens begrep «rettens herredømme».
NATO er en avtale om samhandling, stabilitet, velferd, rettferd og fred. Traktaten promoterer ikke krig, lidelse og død. Har NATO anno 2022 misforstått? Traktaten nevner ikke ordet «krig», men bruker synonymer. NATO skal kunne, ifølge traktaten «…motstå væpnet angrep» (artikkel 3) , «derunder bruk av væpnet makt» (artikkel 5), men kun dersom NATO-land blir angrepet. Det betyr at «kun forsvar» er hjemlet, ikke «angrepskrig».
Det er Ukraina som er angrepet, ikke NATO-land. NATO kan da heller ikke på vegne av Ukraina «motstå væpnet angrep» og ta i «bruk …væpnet makt». FN-pakten innbyr ikke til «stedfortrederkrig», jf. uttrykkene «foretatt mot et medlem» og «rett til selvforsvar» (artikkel 51). Ukraina er ikke medlem i NATO. Traktatens artikkel 5 gjelder ikke. NATO har ikke noen plikt til å hjelpe Ukraina. Nå har likevel NATO grepet inn. Hjelpen skal da iht. NATO-traktaten være tidsbegrenset: «Slike forholdsregler skal bringes til opphør når Sikkerhetsrådet har tatt de skritt som er nødvendige for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet» (artikkel 5). Det er altså i FN at NATO først skulle satt inn støtet. Ikke på slagmarka som nå!
Skal NATO påføre eller hindre folks lidelse og død? Det siste er avtalt. Dette er ikke avgrenset til NATO-medlemmer innbyrdes, men gjelder det internasjonale samfunn, jfr. «alle folk og alle regjeringer».(NATO-traktaten, fortalen). Prinsippene er nedfelt i FN-pakten Artikkel 1.1) «opprettholde internasjonal fred og sikkerhet … sørge for at internasjonale tvister eller situasjoner som kan lede til fredsbrudd, blir ordnet eller bilagt ved fredelige midler i samsvar med rettferdighetens og folkerettens prinsipper» …;
Hvordan kan NATO bidra til å gjenopprette fred, jo ved å fremme NATOs hovedmål: å bilegge enhver mellomfolkelig tvist som de måtte bli innblandet i, ved fredelige midler» (NATO-artikkel 1). Vi kan slutte av dette at NATO skal fremme fred og sikkerhet, ikke krig. Medlemstatene skal ikke ha fritt valg her: alle tvister som angår forholdet til andre stater skal bringes inn for FN og bilegges med fredelige midler. Krig er ingen opsjon. Intet «førstevalg». Intet «andre valg». NATO skal med tilgjengelige midler, søke fredsløsninger, sørge for at de stridende parter inntar forhandlingsbordet og ikke ender på slagmarken.
Stikk i strid med NATO-praksis skal NATO bidra til at folkeavstemninger blir rettferdige og representative.
Er dette Norges posisjon? I Ap/Sp Hurdalsplattform – nå også støttet av SV(?) – står det: «Styrke og videreutvikle NATO-alliansen og samtidig forsterke samarbeidet med våre … naboer» (s. 77).
NATO-landene er ingen lydige «paragraf-ryttere»: Folkeretten er kun noen skarve ord på et papir. Til krig trengs våpen, og til fred trengs «blyant og papir». NATO – og SV (?) velger krig – «den brede vei», og skroter det rettsriktige alternativ, «den smale sti» til fred (Matteus 7:13).
NATOs vei er våpeneksport og -opplæring for Ukraina. «Vold avler vold» og nører opp under anarki og den sterkes rett. Er SVs valg uavhengig av veivalget?
Elon Musks fredsforslag er et lyspunkt i elendigheten. Forslaget fortjener NATOs støtte:
