Da jeg kom til Krim første gang i 2017, var det lite jeg visste om dette lille landet med to og en halv million innbyggere med sin helt spesielle historie; Som oppvokst på en korngård, visste jeg at Krimkrigen på 1850-tallet kom norske kornprodusenter til hjelp; importen av det billige svartehavskornet stanset for noen få år opp. Den enes død, den andres brød.
Etter annen verdenskrig møttes de seirende; Stalin, Roosevelt og Churchill i Tsarens sommerpalass i Jalta for å dele verden mellom seg, det visste jeg også. Den enes død, …
Som gammel skuespiller hadde jeg først og fremst ett mål: Å besøke villaen til Russlands største dramatiker og min yndlingsforfatter, legen Anton Tsjekhov (1860–1904). Han tilbrakte sine siste tuberkuløse år i Jalta med utsyn over Svartehavet mens han skrev sine fire dramaer som skulle gjøre ham verdensberømt. «Kirsebærhaven», som skulle bli hans siste, handler om den dekadente Tsartiden som nå nærmet seg slutten. I det stykket slutter høres lyden av øksehugg. Det er de gamle kirsebærtrærne på adelsgodset som må bøte med livet for den nye eierens tomtesalg. «Hele Russland er en kirsebærhave» er en av stykkets mest kjente replikker.
Den enes død, …
Villaen står der fremdeles, nå som museum, nøyaktig slik Tsjekhov forlot oss i 1904. Skrivebordet, spisestuen, værelsene til hans tre kvinner, moren, søsteren og hustruen, den store skuespillerinnen Olga Knipper ved Taganka-teateret i Moskva. De smale sengene til ekteparet i separate rom, ja til og med i hver sin etasje, vitner om et platonisk ekteskap der tuberkulosen spilte hovedrollen.
Vår fantastiske guide, lot oss ikke dø i vår egen uvitenhet på Jaltas vidunderlige strandpromenade. Hva ble så den viktigste opplevelsen? Her trumfer nok den internasjonale barne- og ungdoms-leirskolen det meste. Hit kommer barn fra hele verden sammen for å lære dialogens og samarbeidets edle kunst, og for å bade, ro og seile i Svartehavet, Russlands Riviera, og for vennlig kappestrid i ulike idrettsgrener. For en russisk skoleelev å få tilbringe et år, eller bare tre sommeruker her, er en belønning for å være best i klassen. Her i ARTEK ligger blant annet Gagarin-museet med romkapselen, hunden Laika i utstoppet versjon og alt som var med i denne historiske ferden da det første mennesket ble skutt ut i bane rundt jorden for akkurat 70 år siden i år.
Sommeren 2017 var det 11 norske barn på den internasjonale leirskolen, de fleste med russisk mor. Etter å ha tilbrakt en formiddag på ARTEK kan jeg bare beklage at jeg selv ikke har barn eller barnebarn i en alder der man kan søke om å få innvilget et opphold, som må være et minne for livet. Dette er nok lettere for utlendinger å få til enn for russere.
Fra Jalta kjørte vi langs Svartehavs-kysten vestover til høyden over Balaklava hvor vi legger ned blomster over de falne i Krimkrigen, der tyrkerne med god hjelp av Frankrike, Storbritannia og Italia (Sardinia) gikk sammen om å drepe tusenvis av uskyldige mennesker. Det ble et gjensidig blodbad som bare norske kornbønder hadde gleden av.
Selvfølgelig legger vi også ned blomster og hedrer de falne i den store fedrelandskrigen. Tyskerne hadde over 100 konsentrasjonsleirer på halvøya, og absolutt alle familier er berørt.
I Sevastopol ligger Russlands Svartehavsflåte. Her leier den lille gjengen fra Folkediplomati Norge en turistbåt på fjorden og inspiserer ubåter til reparasjon og gamle hospitalskip mens vi lytter til fortellingen om folkeavstemningen den 16. mars 2014, en folkeavstemning som ligner til forveksling på den norske folkeavstemningen om unionen med Sverige i 1905, med samme resultat.
Det meste eventyrlige og uventede for oss uvitende nordmenn og -kvinner, var likevel møtet med restene av den gamle greske byen Hersones (Cersones) fra 500 f. vt. Den er nå gravet frem UNDER en romersk by som var Romerrikets utpost i øst. Dette arbeidet er gjort etter at Krim søkte om å bli en autonom stat i den russiske føderasjonen i 2014. Et moderne museum er bygget opp midt i den gamle byen og huser utrolige funn fra gresk og romersk tid. Museet skulle akkurat åpnes da vi besøkte stedet i 2017, og vi ble innvilget en kort visitt som ga mersmak. Da vi kom tilbake et år etter, krydde det av besøkende.
På en kunst- og håndverksfaglig høyskole i hovedstaden Simferopol fikk vi en hel formiddag sammen med studenter og lærere. Her var halvparten av begge kategorier tartarer. En konsert med førsteårsstudenter på musikklinjen viste innholdet i skolens motto: «Per ardua ad astra». Gjennom arbeid til stjernene.
Jeg vil anbefale en tur til Krim for et nærmere bekjentskap med NATOs og Norges fiende nummer en. Fienden ligner til forveksling på oss selv.
Kanskje noe vennligere.
Ane Hoel
Hei- så morro og lese ditt innlegg fra din tur til Artek. jeg var der med 10 norske pionerer, i 1 mnd. i 1975. en opplevelse for livet, ja, så absolutt. Hilsen Nancy