Cuba opplevde søndag 11. juli demonstrasjoner og protester som følge av stor mangel på mat, medisiner og
strømforsyning. Protestene utviklet seg til hærverk og butikktyverier i flere deler av landet.
Den prekære situasjonen som har oppstått er først og fremst et direkte resultat av den mangeårige og
fremdeles pågående amerikanske blokaden. Ytterligere 243 sanksjoner ble iverksatt av Trump administrasjonen.
I tillegg kommer virkningen av COVID-19-pandemien og at Cuba urettmessig har blitt
oppført på USAs makabre liste over «stater som sponser terrorisme» og «stater som ikke gjør nok for å
bekjempe slavehandel».
Nå forsøker politikere og grupper i USA med høyreorienterte, pro-blokade og regimeskifte holdninger å
manipulere situasjonen. De har bedt om å opprette en såkalt «humanitær korridor» (påskudd for amerikansk
intervensjon).
Alle som virkelig er interessert i å hjelpe det cubanske folket, bør be USAs regjering og kongress om å lette de
ødeleggende sanksjonene umiddelbart og avvikle blokaden. En umenneskelig blokade som dreper cubanere og
holder strupetak på en hel nasjon.
Det var ikke tilfeldig eller spontant at protester og demonstrasjoner fant sted i et stort antall byer nærmest
samtidig. Dette avsløres blant annet av at den største demonstrasjonen mot Cubas regjering fant sted faktisk i
Miami. De samtidige og påfølgende små demonstrasjonene i flere byer i Europa er også et tydelig tegn på at
protestene i og utenfor Cuba var nøye planlagt og koordinert.
Vi vet at regjeringen i USA hvert år offisielt bevilger over 20 millioner dollar til undergraving med målet om
å skape et systemskifte på Cuba. Vi gjenkjenner destabilisering-forsøket på Cuba fra lignende prosesser i
Bolivia, Venezuela, Nicaragua, Brasil, Ecuador, Paraguay og Honduras, bare i det nye århundret, i tillegg til
mange land utenfor Latin-Amerika.
Levekårene på Cuba har blitt dårligere, og det fører til at folk er sinte og frustrerte. Med blokade og COVID-
19 pandemien, matmangel og strømbrudd er hverdagen vanskelig.
Denne situasjonen utnyttes nå av de politiske kreftene på og utenfor Cuba, som kontinuerlig jobber for
en systemendring.
Men Cuba har en lang og sterk tradisjon for folkedebatt og involvering for å løse landets problemer. Derfor er
det også bred innsikt i årsakene til dagens problemer.
Cubas fiender avslører seg med et vulgært hykleri som bare betalte agenter på Cuba kan lukke øynene for.
Amerikanske politikere som senator Marco Rubio, kongresskvinne Maria Elvira Salazar og visestatssekretær
Julie Chung viser falsk empati for det cubanske folks vansker og trengsler. Hykleriet deres kan ingen fornuftig
person bli lurt av når man vet at det er nettopp de som står bak lidelsene.
Om det var den minste snev av ærlighet blant disse politikerne i USA, så ville de selvfølgelig jobbe for å heve
blokaden. Men tvert imot støtter de den fullt ut. En blokade som koster Cuba over 5 milliarder dollar i året i
økte utgifter og tapte inntekter – det tilsvarer over 90 millioner dollar hver dag!
FNs generalforsamling fordømte 23. juni USAs blokade av Cuba, for 29. gang. Stemmetall 184 mot 2, 3 avholdne.
Cubaforeningen i Norge krever at utenriksministeren kommer på banen og fordømmer måten USA håndterer
krisen på, krever at USA umiddelbart letter på sanksjonene og gjør en slutt på sin vel 60 år lange blokade.
14. juli 2021 Cubaforeningen i Norge
Urix på lørdag, om Cuba: Fullt fokus på at regimekritisk motstand blir møtt med harhendt beehandling fra myndighetenes side: arrestasjoner, vold og tortur. Hoverbudskap: Nå viser regjeringa sitt sanne aniskt.
Ikke et ord om at 60 år med amerikanske sanksjoner har ført til mat- og medisinmamgel og gjort livet uholbart. Jeg gir av og til tilbakemelding på nrk-mailen, men tror ikke det hjelper om ikke det er mange innsigelser. Får alltid beskjed om at mailen er sendt til rett instans, og så blir det tyst.