USA skal stasjonere strategiske bombefly på Ørland flystasjon. Mandag 22. januar landet fire fly av typen B-1B Lancer, melder forsvaret.no. Rundt 200 amerikanske soldater har vært på plass på Ørland flystasjon i tre uker allerede. Vi har fått en ny amerikansk base på norsk jord, uten offentlig debatt. Mest sannsynlig en base med atomvåpen.
Vi gjengir her skrivegruppa i Rødt Ørland sin polemikk med ordføreren i avisa Fosna-Folket.
For snart et år siden sa forsvarsministeren: «Vi ser tydeligere stormaktsrivalisering nå». Videre omtaler han stormaktsrivaliseringen som noen av de mest urovekkende trendene i verdenspolitikken. Norge har siden slutten av 2. verdenskrig vært støttespiller til USA i stormaktsrivaliseringen, men samtidig greid å balansere dette med en restriktiv basepolitikk. Nå virker det som forsvarsministeren sammen med andre aktører på høyresiden, ukritisk følger opp USA’s ambisjoner om verdensdominans.
Det er ganske interessant når Ordfører Myrvold i sitt debattinnlegg den 12.2 velger å innlede med strofen «Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder!» Jeg går ut fra at han er klar over at strofen er tatt fra salmen Alltid freidig, skrevet av den danske presten og dikteren Christian Richardt som en del av syngespillet «Tornerose». Referansen til eventyret er kanskje det som er mest relevant til stasjoneringen av B1 bombefly i Myrvold’s innlegg. Når han så i sitt neste innlegg den 16.2 mener at bombeflyene skal avskrekke Russland, så er det i realiteten et eventyr.
Samtidig har innleggene en annen og mørkere undertone. De oppfordrer indirekte til kamp og aggresjon. Det samme gjelder Lill-Harriet Sandaune når hun i Trønderdebatt den 4.2 uttaler at vi er takknemlige for at USA er villig til å ofre liv for å forsvare oss. De fleste nasjoner har behov for et forsvar i tilfelle de skulle bli angrepet, men i innleggene fra Sandaune og Myrvold defineres Russland som fienden i entall. Sandaune og Myrvold antyder er at Russland nærmest står klar til å angripe oss hvis ikke 4 bombefly på Ørland skremmer dem fra det.
Når Myrvold spør retorisk om hva som er mest provoserende av et amerikansk hangarskip tusen kilometer fra Russland, eller at det står atomraketter 16 kilometer fra grensen som peker på oss så blir det ganske useriøst. For det første er det tvilsomt at Russland faktisk har informert Myrvold om hva rakettene sikter på. For det andre kan interkontinentale raketter siktes inn på Norge selv om de er plassert øst for Ural. Skal vi vurdere hva som oppleves som provoserende får vi heller se på USA’s reaksjon når Sovjet plasserte raketter på Cuba i 1962, og da Cuba hjalp Grenada med å bygge en større internasjonal lufthavn i 1983.
Rødt Ørland
