Det er mange ting i dagens mediabilde som havner under radaren, flere av dem så langt under, at de faktisk er helt ikke eksisterende for nesten alle trofaste lesere eller lyttere av hovedstrømsmediene. Man må være i besittelse av en særlig interesse i å ikke la sine kunnskaper og forståelse av verden bli bestemt av store kommersielle mediehus og egentlig også øvrige medier som har disse hovedstrømsmediene som kilde , for å ha kjennskap til disse «begravde» sakene.

Guantánamo på Cuba

En av disse sakene er den amerikanske militærbasen i Guantánamo på Cuba.
Denne saken er ikke helt begravd. Media har skrevet om hvordan USA har brukt basen som fangeleir for folk som de mistenker for å ha planlagt eller for å skulle planlegge terrorangrep mot USA. Media har også skrevet om hvordan fangene der er blitt holdt isolert i bur og faktisk også blitt torturert. Dette fjellet i brudd på menneskerettigheter og alle internasjonale konvensjoner om fangebehandling, har media redusert til en liten maurtue i hovedstrømsmediene.

For å sette medias behandling i perspektiv: Tenk om kineserne hadde reist verden rundt, og i ulike selvstendige land, kidnappet folk som de mistenkte ville gjøre terror mot Kina, deretter sendt dem til kinesiske tortursentre i allierte land for deretter å bringe dem til en militærleir som de hadde tiltvunget seg i Australia for å fortsette mishandlingen der. Og holdt de mistenkte der, uten lov og dom, i 20 År!!!

Da ville fjellet ha fått riktig dimensjon. Kanskje det til og med hadde blitt til Himalaya!
Men mitt anliggende er ikke fangeleiren på Guantánamo militærbase.
Mitt anliggende er selve militærbasen.
For man må jo egentlig lure på hvordan det kan ha seg, at USA har en enorm (faktisk 110 km^2 stor) militærbase på Cuba? Hos selve erkefienden!

Cuba var spansk koloni

Da er litt historie nødvendig, som alltid når man skal forstå dagens hendelser.
Cuba var helt siden 1500 tallet en spansk koloni. Flere ganger gjorde folket opprør og krevde selvstendighet uten å lykkes. Men på slutten av 1800 tallet, så det endelig ut til å skulle lykkes. Spanias hær var på vikende front og det var bare et spørsmål om litt mere tid før uavhengighetskrigen ville lykkes.

Så kom USA på banen.
I lengere tid hadde amerikanske politikere vært interessert i å innlemme Cuba i USA. Faktisk helt tilbake i 1808 foreslo USA’s daværende president, Thomas Jefferson (han som var med på skrive den amerikanske grunnloven) at Spania skulle selge øya til USA. I brevet til sin etterfølger i president stolen i 1809, James Madison, skrev han blant annet: «Jeg innrømmer helt ærlig at jeg har alltid sett på Cuba som det mest interessante tilskuddet til USA» Men Spania avviste de amerikanske tilbudene om salg.

Amerikanerne var dog tålmodige. Utenriksministeren, John Quincy Adams, forklarte i 1823 hvordan Cuba i følge naturens lover ville bli en del av USA: «Det er lover som gjelder i politikken og i naturen. For eksempel vil et eple som blir revet løs fra et tre under en storm ikke kunne velge om det vil falle ned eller opp. Naturens lover sørger for det. På samme måte med Cuba. Når området blir løsrevet fra sine unaturlige bånd til Spania, vil det uvegerlig bli trukket til USA. Som, i følge de samme naturens lover, ikke vil kunne avstå fra å trykke landområdet til sitt bryst.»

I 1848, etter å ha kjøpt Florida fra Spania, gjorde USA et nytt forsøk på å kjøpe Cuba, men Spania ville fremdeles ikke selge.
I 1872 foreslo den colombianske utenriksministeren Don Gil Colunje at alle sør amerikanske land (de var alle blitt frie fra Spania for en del tiår tilbake) + USA, sammen skulle spytte i penger slik at Cuba kunne kjøpes fri fra Spania, og bli et selvstendig land. Alle sør amerikanske land gikk inn for dette, men USA nektet å akseptere avtalen. Det ville innebære et fritt og selvstendig Cuba!

En frihetskamp blir kuppet

I løpet av 1880 årene ble Cubas økonomi knyttet stadig sterkere til USA. 83% av eksporten gikk dit, mens bare 6% gikk til Spania. Samtidig ble det mer og mer tydelig hvilke rikdommer som fantes på øya.
Så kommer selvstendighetskrigen. Hvor cubanerne ganske raskt får overtaket og Spania ser skrifta på veggen. USA skjelver. Vinner cubanerne – da er løpet kjørt. Landet blir selvstendig og vil ikke la seg underlegge USA! Men hvordan skal USA kunne gripe inn? I en selvstendighetskrig på en øy som ikke har noe med dem å gjøre?

«Heldigvis» skjer akkurat det som er nødvendig. USA sender et slagskip til Havana. For å evakuere amerikanere. Offiserene, som alle er hvite går i land, tilbake på skipet er bare mannskapet. Nesten alle svarte. Så eksploderer skipet og nesten alle om bord omkommer!

USA legger raskt skylden på Spania og erklærer krig!
Spania krever en gransking av eksplosjonens årsaker, men taler for døve ører, og etter en kort krig (Spania er jo nesten allerede slått) kapitulerer Spania.

Det utrolige nå er at det er USA og Spania som diskuterer betingelsene for freden! Cubanerne som har kjempet frem selvstendigheten er ikke invitert!!!
Og i desember 1898 blir fredsavtalen underskrevet. USA får Filippinene (betaler 20 millioner dollar for både landet og alle de som bor der), Puerto Rico, Guam og kontrollen over Cuba. Den amerikanske militærguvernøren General John Brooke inntar regjeringskontorene i Havana og det amerikanske flagget heises i hovedstaden.

Fra koloni til lydrike

USA hadde ikke regnet med raseriet til cubanerne som nå så sin frihetskamp kuppet. Ganske raskt fant de ut at det beste var å gi Cuba sin selvstendighet, men sikre at USA beholdt den økonomiske og militære kontrollen over øya. Etter en del manøvrering slik at de «riktige» personene utgjorde en grunnlovgivende forsamling, ble Cubas grunnlov vedtatt.

Denne grunnloven var meget spesiell. Den ble forfattet av cubanerne, men USA stilte som betingelse for å trekke seg ut av Cuba at et vedtak i den amerikanske kongressen måtte skrives inn i grunnloven. Den såkalte «Platt Amendment av 1901!! (Fremmet av Senator Platt)
Der står det

  • I paragraf 1: At Cuba ikke kan inngå i noen slags allianser med utenlandske makter! Videre at Cuba Ikke kan gi noen utenlandske makter tilgang til militærbaser på øya.
  • I paragraf 2: At Cuba ikke kan «contract any public debt». Dvs sette seg i gjeld.
  • I paragraf 3: At Cuba gir USA rett til å ta kontrollen over Cuba hvis USA anser at Cubas uavhengighet er truet, eller for å støtte regjeringen i deres bestrebelser for å beskytte liv, eiendom og personlig frihet!
  • At for å gjøre det mulig for USA å opprettholde Cubas uavhengighet og å beskytte øyas innbyggere får USA rett til militærbaser på øya. Og på disse områdene gjelder amerikanske lov og rett.

Et helt utrolig dokument. To forutsetninger var nødvendige for at cubanerne skulle vedta en slik grunnlov:
«Riktige folk» måtte velges på de nødvendige plassene i den grunnlovgivende forsamlingen.
USA gjorde det helt klart at grunnloven måtte vedtas med Platt tillegget. Ordrett slik det var vedtatt i den amerikanske kongressen. Hvis ikke, så ville USAs militære okkupasjon av Cuba fortsette – inntil grunnloven med tillegget ble vedtatt.

Cubanerne hadde ikke noe valg. Og grunnloven ble behørig vedtatt, men med bare 5 stemmers overvekt. 16 mot 11 stemmer!
USA fant et ypperlig egnet område til å ha sin militærbase. Guantánamo. Helt på den sydøstlige spissen av Cuba. Strategisk plassert for å kunne gripe inn over for skipsfarten fra Asia gjennom den nylig fullførte Panama Kanalen, og med en dypvannshavn hvor de aller største krigsskipene kunne seile inn … Perfekt.

Basen skulle leies «til evig tid eller til USA og Cuba ble enige om å avslutte leieforholdet». Ingen tidsbegrensning. Uavhengig av hva skiftende regjeringer på Cuba måtte mene om saken… Til evig tid!
Den årlige leien ble fastsatt til 2 000 amerikanske dollar – i gull.

Cuba fikk nå en rekke USA vennlige regjeringer og i 1934 anså USA landet som så trygt for amerikanske investeringer at de gikk med på å fjerne Platt tillegget fra grunnloven. Men militærbasen var det utelukket å forhandle om. Den var fortsatt i USAs hender.

Den cubanske revolusjonen

Så kom Fidel Castro og hans skjeggete, sigarrøykende «compagneros» ned fra fjellene. Den amerikansk støttede diktatoren Batista, samlet sammen så mye gull, juveler og penger han kunne få med seg på flyet og stakk. Og Cuba fikk den 1. januar 1959 en ny regjering som etterlot liten tvil om at en ny tid var kommet.

Regjeringen satte i gang jordreformer, alfabetiseringskampanjer, nasjonalisering av utenlandske (hovedsakelig amerikanske) virksomheter osv. Og den krevde at USA, som nå åpent erklærte den nye cubanske regjeringen som sin hovedfiende, skulle gi fra seg militærbasen Guantanamo. I følge base avtalen skulle nemlig basen brukes til å «beskytte Cubas uavhengighet». Og det mente den nye cubanske regjeringen virkelig ikke var nødvendig. Tvert imot. De anså basen for å være en trussel mot sin uavhengighet.

USA har på sin side hevdet at de juridiske formalitetene var udiskutable. Evig tid betyr evig tid.
I 1996 kom det en ny lov i USA. Helms – Burton loven (oppkalt etter de to senatorene). Den åpnet for å forhandle om Guantánamo, men bare etter at Cuba hadde fått en regjering som USA aksepterte!!!
Og slik står altså saken i dag.

Cuba har en enorm amerikansk militærbase på sin jord. Basen er påtvunget landet. Og selv om Cuba gjentatte ganger har hevdet at USA ikke har noen rett til denne «okkupasjonen» i og med at leieforholdet ble påtvunget landet, så kan de ikke si opp leieforholdet.

Hvorfor jeg synes at dette er interessant i dag?

I og for seg er det interessant i seg selv. Det er viktig for oss, hvis vi skal forstå nåtiden og dens begivenheter. Ikke som isolerte hendelser løsrevet fra en sammenheng, men som en logisk konsekvens av historiske forhold.
Det er også interessant fordi kunnskap om disse forholdene er med på å gi perspektiv til andre hendelser helt andre steder på kloden.

USA har virkelig, i forbindelse med krigen i Ukraina, lagt til side innestemmen og bruker utestemmen (med forsterkeranlegget koblet på full volum) for å igjen og igjen hamre inn budskapet at de er for de enkelte nasjoners selvbestemmelsesrett. Rett til å velge allierte. Rett til å bestemme over sitt eget territorium. Og likeledes, at store land ikke har noe med å påtvinge sin vilje på mindre svakere land.

Da er det jo interessant å konstatere:
At dette gjelder ikke dem selv!! Og deres handlinger!!
Keiseren står faktisk der, splitte pine naken!
Problemet er at radaren ikke fungerer ordentlig, så keiseren er faktisk usynlig for alle som stoler på NATO sin radar.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.