Studentersamfundet i Trondheim er forbilledlig i sin tilnærming til den pågående krigen i Europa. De er spørrende og trekker inn dypere konflikter, og vi får en innføring som stiller spørsmål ved historien og bakgrunnen for konflikten. Noe som vi ellers dessverre hører lite om i en ensrettet media preget av krigsspråket, uten noen større forståelse for konfliktens opprinnelse.

I omtalen på forhånd tas det utgangspunkt i at Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022. For første gang på 30 år fyller krigsbilder fra Europa nyhetene, dag ut og dag inn, og de spør hvordan det kom til?  

På samfundsmøte Krig i Europa lørdag 17. ønsket de å ta et skritt tilbake for å se på krigen i en større historisk kontekst. Hva ledet opp til den? Hvordan kommer den til å ende? Og hvordan vil status quo se ut når den er ferdig? Er det egentlig håp for en fredelig løsning?

Innlederne

Som innledere og i samtalen om krigens betydning for verdens framtid, hadde Studentersamfunnet invitert Julie Wilhelmsen og Ola Tunander.

Julie Wilhelmsen er seniorforsker på NUPI. Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Ola Tunander er professor emeritus tilknyttet PRIO, Institutt for fredsforskning. Han har publisert arbeider innen sikkerhetspolitikk, terrorisme, statsteori, marinestrategi, geopolitikk og den kalde krigens historien.

Putins beleiringsmodell

Julie Wilhelmsen viser til det hun mener har årsak i både indre og ytre konflikter. Hun skisserer et Russland preget av skapte konspirasjonsteorier om eksterne trusler. En politikk ført av myndighetene for å samle folk mot ytre fiender som beskrives som terrorisme i naboland. Det gjelder blant annet i Tsjetsjenia og Ukraina.

Hun mener at Putin har skapt orden i landet ved å søke oppmerksomhet på naboland, med hensikt å unngå søkelys på egen opposisjon. En mekanisme hun beskriver som beleiringsmodell. Konspirasjonsteoriene, ifølge Wilhelmsen, retter seg også mot USA som Russland mener fremmer terrorisme.

Zelensky ble valgt for å skape fred med Russland, men etter kort tid kom et vendepunkt med trusler mot og nær Russlands grenser. Russland ba om garantier, men fikk ingen og valgte å gå til krig.

Hun presiserer også at Russland ikke ville invadert Ukraina uten et sterkt Kina som alliert.

Ukraina er en stat med mange nasjonaliteter

Ola Tunander starter sitt foredrag med tre kart over Ukraina. Staten har en broket historie med varierte grenser. Folket har dermed sin bakgrunn i forskjellige stater og nasjonaliteter. Kartene viser oss et oppdelt land i språk og politikk. Tunander viser til tidligere ambassadør for USA i Moskva Jack F. Matlock, Jr. sin artikkel Ukraine: Tragedy of a Nation Divided, fra desember 21.

Kilde: Kiev National Linguistic University 2009

Presidentvalg 2010

Her ser vi valgresultat sammen med hvem som var med å styrte presidenten i 2014. Minoriteten fikk vestlig støtte og vant.

Krigens start

Fylkene Donetsk og Luhansk, helt i øst, erklærte selvstendighet etter at president Viktor Yanukovych ble styrtet i februar 2014. Som svar sendte den nye regjeringa i Kiev inn hæren for å ta kontroll. Krigen var et faktum. Det ble forhandlet fram et veikart for fred i kraft av Minskavtalen som også ble ratifisert i FNs sikkerhetsråd 17.2.15. Avtalen åpnet for å gi Luhansk og Donetsk, autonomi.

Kiev valgte å overse Minsk og startet isteden et samarbeid med NATO, som førte til en stor militarisering av Øst-Ukraina. Da invasjonen startet var det utplassert ca. 100 000 ukrainske soldater i Dombas, med støtte fra NATO. En av de største hærene i Europa.

NATO utvides østover

Putin kaller USA og NATO for løgnens imperium. I forbindelse med samlingen av Tyskland, lovet vesten at NATO ikke skulle utvides østover.

Etter at Baltikum og Polen ble med i NATO har Russland gjort det klart at et Ukraina som medlem i NATO vil være en eksistensiell trussel.

Til debatt

Det ble reist mange gode perspektiv fra salen og møtet i sin helhet er streamet og kan ses på Facebook. Det er viktig å merke seg at Julie Wilhelmsen spør om noe kunne vært gjort annerledes. Var det riktig av Ukraina å be om Nato-medlemskap?

På samme vis, følger Tunander opp, og spør om det ble en krigserklæring fra Stoltenberg, da han for åpen scene lovet Ukraina Nato-medlemskap. Før de egentlige forhandlingene kom i gang, tidlig i jan-22. Dette er flere interessante perspektiver som kommer godt fram i debatten. Det trekkes opp ulike bilder av fortiden og historien.

Vil krigen eskalere? Er en atomkrig en mulighet? Vil Polen med sine grener mot Ukraina, i verste fall hvis de involveres i krigen, kunne aktivere artikkel 5. i NATO? Er dette starten på NATOs oppløsning? Vil Tyskland stå imot energikatastrofen? Er dette en krig mot Tysklands nære bånd til Russland?  

Fravær av analyser

Det er lørdag kveld på Samfundet. Her hvor studentene etter møtet er slutt, trekkes mot barene og de trivelige møtestedene. Det er letthet i rommene og god stemning blant unge folk, på tross av alvoret i samtalene. Kanskje er det allikevel etter dette møtet enkelte som dveler ved de siste ordene til Wilhelmsen:

Ungdommene går inn i støtten til krigen uten analyse. De mener de har en god moralsk sak, men mangler kunnskap og historien for å gjøre de viktige analysene.

Vesten mot resten

Disse ordene er det som følger oss. Samtidig som vi vet at det er så godt som ingen miljøer vi kjenner til, som tørr å ta disse refleksjonene. Temaet er tabu. Noen blir stemplet. Hvilken krig, og til hvilken pris, er det landet vårt deltar i?

I denne konflikten som vi får høre om denne kvelden; er vesten mot resten. Resten av verden vil for all del unngå å bli dratt inn i en krig i Europa. Vi må forstå for å forandre, og et par timer en trivelig kveld på Samfundet er på ingen måte tilstrekkelig. Vi trenger meninger som brytes, for å forstå alvoret i krigssituasjonen vi lever under.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.