9. april, på skjærtorsdag nå i år, åpnet israelske kanonbåter ild mot fiskebåter som fisket mindre enn 3 nautiske mil fra land. Dette førte til at to fiskere ble såret. Da hadde det de to foregående ukene, 26. mars til 8. april, vært i alt 10 tilfeller av at kanonbåter skjøt mot fiskebåter. 29. mars ble en fisker såret og 15 fiskegarn ble konfiskert. 2. april ble en fiskebåt ødelagt av skytingen. 8. april ble en fisker såret. Denne vedvarende, daglige terroriseringen av fiskere som fisker innenfor den tilviste sonen, har Israel holdt på med i årevis, med sikte på å ødelegge fiskerinæringen, noe de også i stor grad har klart. Tidligere var det registrert over 10 000 fiskere i Gaza, nå er det mellom 2000 og 3000.

Foto: Charlie Andreasson. To fiskere i en hasaka i ferd med å sette garn.

Tre historier jeg har fått fra den italienske journalisten Rosa Schiano

Mohamed Sleeby (42) og sønnen Ahmed (16) padlet ut med sin lille hasaka i grålysningen fra stranden Shati nord for Gaza by. Hasakaen deres var av den aller minste typen, bare fire meter lang, rank og smal uten motor. De var av naturlige grunner nødt til å fiske nær land.

De lå ca. en halv nautisk mil fra land og trakk garn da to israelske patruljebåter kom mot dem i stor fart. Så snart soldatene begynte å skyte, rømte de andre båtene som hadde motor mot land. Den lille hasakaen lå ensom tilbake med far og sønn, som begge var livredde og vettskremte.

«Det var som i en skrekkfilm,» forklarte Mohamed. «Jeg lukket øynene, men da jeg åpnet dem igjen var de rett foran hasakaen. Soldatene var maskert og rettet skarpladde våpen mot oss. De skjøt i sjøen rundt oss på alle kanter, mens de kommanderte oss til å kle oss nakne og svømme mot dem én og én. Det var sterkt ydmykende for meg å stå naken ved siden av sønnen min foran dem, jeg var ribbet for all menneskelighet. Men jeg våget ikke annet enn å adlyde.»

Selv om Mohamed var livredd, ba han om at sønnen måtte slippe denne skammen å skulle vise seg naken. Men de bare ropte og skrek og ba ham holde kjeft. De skjøt nærmere og nærmere sønnen hans, som stod med armene over hodet og forsøkte å utsette sin tur til å hoppe ut i det iskalde vintervannet. Til slutt hadde han ikke noe valg, skuddene begynte å komme ubehagelig nær.

Mandag 20. januar 2014 dro fetterne Yousef Amin Abu Warda (18) og Ahmad Kamal Abu Warda (16) ut med en liten hasaka uten motor for å fiske. Halvannen time senere satte de garnene sine 1,6 nautiske mil utenfor kysten.

Snart observerte de to store kanonbåter som nærmet seg. De andre fiskerne i området dro opp garnene og rømte inn mot land. For de to fetterne ble dette umulig, de hadde ingen motor. Den ene båten begynte straks å skyte i vannet rundt dem, mens den andre gikk i ring rundt dem for å lage bølger. Det var med nød og neppe de klarte å balansere på den smale hasakaen.

Så kom ordren om å kle seg nakne, hoppe i vannet og svømme over mot en av kanonbåtene. Men når de nærmet seg båten, flyttet den seg lenger bort. Yousef begynte etter hvert å bli sliten av denne leken og begynte å gråte. Da soldatene skjønte at han var for sliten til å svømme lenger, stoppet de opp slik at han kunne klatre om bord. Til ytterligere ydmykelse og tap av verdighet.

To fiskere fra Rafah som også var ute i en hasaka, ønsket ikke å stå fram med navn, men ville fortelle sin historie. De var utenfor Rafa og ganske nær land og var i ferd med å dra garn da to kanonbåter dukka opp, De ødela garna og skjøt noen skuddserier i sjøen rundt dem.

«Deretter begynte de å kjøre rundt båten vår og laget store bølger. Bølger som var nesten for store for den lille båten vår. Vi ble beordret til å kle oss helt nakne, mens de sprøytet oss med vannkanoner, lo og filmet oss hver gang vi ramlet av vanntrykket. En offiser beordret oss til å forlate båten vår og svømme over til deres båt. To–tre ganger ble vi spylt tilbake i sjøen når vi forsøkte å klatre om bord, til stor munterhet og stadig filming. Da de endelig ble lei av å leke, fikk vi stripset både hender og føtter, fikk bind for øynene og sparket innunder en presenning. Vi ble ført nakne i land i Ahsdod til stor munterhet for israelerne som var til stede, og ført til hvert vårt avhørsrom inne i en stor hall. Først da fikk vi noen klær.»

Grunnen til at de ikke ville stå fram med navn, er enkel å forstå. De hadde mistet verdighet og stoltheten hadde kanskje fått en knekk? Det ville de ikke skulle bli kjent.

For en troende muslim er det viktig å følge alle lover og regler som Koranen pålegger dem. Det er ikke noe ukjent fenomen at muslimer fra tid til annen forholder seg til shialover framfor en nasjons lover. Shialovene setter strenge grenser for de fleste sider av dagliglivet, bl.a. «Muslimer skal ikke vise seg nakne.» Dette forbudet er en del av seksualmoralen, men det gjelder også når man er naken sammen med mennesker av samme kjønn. Skal man f.eks dusje sammen med andre må mennene dekke til nedre del av kroppen. Å vise seg naken for andre er ifølge Koranen en synd i seg selv.

Dette vet selvfølgelig israelerne, så etter å ha skutt i stykker eller stjålet båtene fra fiskerne i Gaza, er det ikke nok at de fratar fiskerne levebrødet, de skal også ydmykes på det groveste.

Artikkel 3 c. i den 4. Genevekonvensjonen av 12.08.1949 omhandler tilfeller av væpnet konflikt uten internasjonal karakter som oppstår på et av de kontraherende parters eget territorium, der hver av partene i konflikten er forpliktet til ikke å foreta krenkelser av den menneskelige verdighet, især ydmykende og vanærende behandling.

Protesterer den norske regjering mot slik behandling? Forteller norske medier disse historiene?

Jan P. Hammervold (STGN)

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.