Brit Stokke og Eli Wæhre

Det var grasrota i Rødt Trondheim i regi av Fagliglaget med Rainer i spissen, som inviterte til seminar lørdag 15. juni.

Fagliglaget i Rødt organiserer fagorganiserte og tillitsvalgte i partiet, og gruppa har i løpet av kort tid vist seg som en politisk ressurs.

Partiet Rødt er på rett kurs, vi berører og mobiliserer folk som ønsker å utfordre kapitalismen og bekjempe ulikhet. En politikk vi ønsker å utvikle og videreføre i folkevalgte organer, med forankring i et tett politisk arbeidsfellesskap på grunnplanet i lagene og folkelige bevegelser vi samarbeider med.

I forsamlingen er vi samlet rundt femti personer med en felles virkelighet og felles politiske mål for å skape Rødts politikk. Vi utgjør ingen forsamling av store helter, men av folk som ønsker å ta sin del av samfunnsansvaret og bidra så godt vi kan. På tross av at morgentimene er tunge å dra i gang, og kaffen er smakløs og tam, vekkes vi til liv ved meldinger som tikker inn på sms. Utenfor politihuset mobiliserer partimedlemmer til aksjon mot at Abbasifamilien brutalt om natten er kastet ut av landet. Deltakerne på seminaret slutter seg til på ettermiddagen. Utenfor jernbanestasjonen har partiet stand hvor vi fordømmer nedskjæringer av kommunale tilbud til psykisk utviklingshemma og barnevernet.

Vi mobiliserer folk i gode saker. Vår politikk er synlig. Vi blir tatt på alvor.

Og vi spør: Hvordan kan vi omsette godt grasrotarbeid til makt i folkevalgte organer?

Hva kan vi lære av Bodø? Og hvilke erfaringer har vi i Trondheim?

BODØ

Rødt-politikker Andreas Tymi reflekterer over partiets deltakelse i kommunestyret i Bodø den siste perioden. På tross av partiets store oppslutning på 10,4 %, partiets lange lokale folkevalgterfaring siden 1987 og et solid godt forberedt budsjett, lyktes ikke partiet i flertallssamarbeidet. Rødt fikk i forhandlinger gjennomslag for stort sett alle sine krav da de inngikk samarbeid med Ap/SV/MDG/SP. Men som Tymi oppsummerer i sitt foredrag og artikkel i Gnist: «Vi kunne ikke gått inn i samarbeidet med mere positiv energi enn vi gjorde. Snart fire år senere er situasjonen snudd på hodet.»

Stemningen snudde raskt. På alle plan foregikk en konstant kamp, hvor Rødts representanter ble baksnakket, og hvor partiet ble ansvarliggjort for upopulær politikk. Mange politiske prosesser og beslutninger ble tatt i lukkede rom, og samarbeidsavtalen fortolket på ulikt vis.

På tross av at Rødt i Bodø har oppnådd gode resultat, konkluderer Tymi slik i Gnist Nr. 2A 2019:

«Rødt er ikke avhengige av posisjoner eller å stå i et formelt samarbeid for å vinne fram. I eller utenfor formelle samarbeid er det i allianser med bevegelser, aksjoner og folk på utsida av de styrende elitene at vi får gjennomslagskraft – og det må vi aldri glemme. Derfor har Rødt Bodø fortsatt å få flertall for forslag vi egentlig har vært alene om også etter at bruddet skjedde – på kryss og tvers i bystyret. Vi må aldri la formelt samarbeid stå i veien for det som er Rødts sjel og arbeidsmåte: Det er selve definisjonen på ‘SV-fella’»

TRONDHEIMSMANIFESTET

LO i Trondheim, LO Kommune Trondheim, Utdanningsforbundet i Trondheim og Norsk Sykepleierforbund Trondheim kommune har de siste åra påvirket valgene og kommunepolitikken med sin politikk.

Manifestet er ett dokument som forplikter de politiske partier til å støtte fagbevegelsens krav. I 2019 er det utformet 52 krav. Det som er felles for kravene er å sikre gode tjenester for innbyggerne, og de ansatte i kommunen gode arbeidsforhold.

Det viser seg at det på flere områder er ett underforbruk i forhold til ASSS (aggregert styringsdata for samarbeidende storkommuner). Det gjelder BOA, bemanning i eldreomsorg og skolehelsetjeneste, jordmor og helsestasjon.

For oss i en radikal bevegelse, er det nettopp det å synliggjøre underforbruk og konsekvensene av dette som er vesentlig. Innbyggerne i Trondheim er ikke tall, men folk som av ulike grunner trenger felleskapets velferdsordninger.

For fagbevegelsen er det viktig å hindre kommersielle aktører i velferdstjenester. Vi har eksempler fra barnehageområdet der kommersielle aktører henter ut store summer av offentlige tilskudd som skulle komme barna til gode.

Kommunen er viktigere enn hva folk flest tror. Det er her vi mottar de fleste ytelser som skole, barnehage, eldreomsorg og andre nødvendige offentlige tjenester.

Og her er vi i manifestets kjerneområde; et demokrati bygget nedenfra. Fagbevegelsen som en politisk og selvstendig kraft. Som selv utformer og stiller

kravene. Fagforeninger sender inn forslag som samlet løftes opp og forhandles med de forskjellige politiske partiene. Etter valget begynner det viktigste arbeidet med tett oppfølging av valgløfter: Følger de opp det de har forpliktet seg til og lovet velgerne i valgkampen?

INGEN POLITISK GJENNOMSLAG UTEN GRASROTA.

Og vi spør: Hvordan kan vi omsette godt grasrotarbeid til makt i folkevalgte organer?

Kapitalismen er et klassesamfunn der en økonomisk og politisk elite kontrollerer statsapparatet og eier og styrer bedrifter og selskaper. Denne eliten har også makta i norske kommunestyrer gjennom borgerlige og sosialdemokratiske partier. Dersom Rødt skal utfordre kapitalistklassen sine interesser i kommunestyret, må det etableres motmakt i form av en folkelige bevegelse – ellers vil makta ved hjelp av intriger, trusler og media, kjøre gjennom sin politikk.

Erfaringer fra Bodø viser at deltakelse i kommunepolitikken kan koste både for partiet og de folkevalgte. Vi er nok naive hvis vi tror på et smidig samarbeid når vi utfordrer partier som støtter kapitalistiske krefter som er villig til å ofre folks rettigheter og velferd.

Trondheimsmanifestet er en metode for å mobilisere fagbevegelsen som motmakt og på den måten presse gjennom en politikk for arbeidsfolk mot kapitalistklassens interesser. Rødt-medlemmer i Trondheims fagbevegelse er sentrale i arbeidet med Trondheimsmodellen og metoden bør gjøres kjent og løftes fram av partiet Rødt.

Et styrket Rødt har ressurser til å ta på seg oppgavene med å bygge en motmakt som kan utfordre kapitalistklassen, både lokalt og nasjonalt. Trondheimsmanifestet er en modell, men hvordan dette skal skje er et av de viktige spørsmålene for lokallagene fremover. Erfaringene våre nye lokallag gjør, både i kommunestyrer og i samarbeid med folkelige bevegelser, vil gi viktige erkjennelser.

På Folkets Hus har dagen vært lang. Vi takker for et godt seminar, og setter Trondheimsmodellen i praksis når vi går videre til politihuset for å protestere mot utsendelsen av Abbasifamilien.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.