Rammeplanen for vindkraftutbygging som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la fram i begynnelsen av april skal legge til rette for mer vindkraftutbygging på land i Norge. Den er nå ute på høring med frist 1. oktober. Et av hovedargumentene til NVE for utbygging er at mer norsk vindkraft gir reduksjon av klimagassutslipp i EU-landene. Et annet hovedargument er at norske vindressurser er blant de beste i Europa, og at utbyggingskostnadene har gått ned og vind er blitt bedriftsøkonomisk lønnsom.

Og NVE har helt rett i at de bedriftsøkonomiske kostnadene for vindkraftutbygging har blitt redusert. En viktig faktor er at turbinene har fått mer effekt og blitt høyere, og de nyeste turbinene på land i Norge vil rage 250 meter over bakken (Setskog). Men i den samfunnsmessige vurderingen som NVE skal gjøre, er det ikke bedriftsøkonomi, men samfunnsøkonomi som skal være den sentrale rettesnoren. Samfunnsøkonomien er langt dårligere enn bedriftsøkonomien. Og samfunnsøkonomien synes NVE å legge mindre vekt på utover generelle vurderinger om at miljø- og samfunnsinteresser skal ivaretas.

En viktig grunn til dårligere samfunnsøkonomi enn bedriftsøkonomi er kostnadene ved nedbygging av verdifull natur og tap av biodiversitet. Disse kostnadene er vanskelig å fastsette, men kan ved mange prosjekter være meget betydelige. En annen samfunnsmessig kostnadsfaktor er den visuelle faktor og at turbinene kan sees på svært lange avstander. Dette har for eksempel vært viktig ved den mye omtalte Frøya-utbyggingen. Også støyfaktoren kan ved mange utbygginger være av stor betydning.

Som følge av alle disse eksterne kostnader som utbygger ikke betaler noe for, er det riktig å skattlegge vindkraftutbygging. Vindkraft bør ilegges både miljøbeskatning og ressursrentebeskatning. Miljøbeskatningen skal kompensere for ødelagt natur, mens ressursrenten reflekter knapphet på arealer. Parallellen med vannkraftutbygging er klar. Dette er alle forhold som knapt berøres i rammeplanen til NVE på tross av gjentatte besvergelser i offentlige dokumenter om at ny kraftproduksjon skal «bygges ut etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet» (Stortingsmelding 25, 2015 – 2016).

Klimafaktoren er det andre hovedargumentet NVE bruker for å tilrettelegge for mer norsk vindkraftutbygging. NVE påstår at mer norsk vindkraft og mer norsk eksport av elektrisitet vil gi redusert CO2-utslipp i EU-landene svarende til hele produksjonen som eksporteres. Dette medfører ikke riktighet. Grunnen er at utslipp av klimagasser fra energiproduksjon er regulert gjennom kvotesystemet i EU (EU ETS), som Norge også er tilsluttet.

Men i et vedlegg til rammeplanen (NVE Rapport 18/2019), gis det et forsøk på å forklare hvordan dette allikevel kan skje. Det hevdes her for det første at framtidig eksport av norsk strøm fra vindkraft vil redusere en tilsvarende strømproduksjon fra gasskraft- og kullkraftproduksjon, hovedsakelig i England og Tyskland. For det andre så påstås det at kvotene for disse utslippene vil bli inndratt og forsvinne. Med den sammensetning i fossilproduksjonen som NVE antar norsk strømeksport vil erstatte, gir dette at en årlig eksport på 10 TWh norsk vindkraft reduserer det årlige klimagassutslippet i EU på over 5 millioner tonn CO2. Dette svarer om lag til 10 prosent av dagens norske klimagassutslipp.

Men at ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybar energi uten videre skal erstatte elektrisitetsproduksjon basert på ikke-fornybar energi skjer ikke uten videre. Tyskland de siste årene

kan illustrere dette. Her er det bygd tusenvis av nye vindturbiner, men samtidig har ikke strømproduksjonen basert på kull og gass blitt redusert. For eksempel er det slik at mens fornybar strømproduksjon (hovedsakelig vind) økte med 93 TWh fra 2010 til 2016, økte samtidig produksjonen basert på olje, gass og kull med 10 TWh (European Env. Ag. Electricity Statistics). Nå er utviklingen i Tyskland riktignok litt spesiell, men illustrerer på en utmerket måte at det ikke er noen automatikk i at mer fornybar strømproduksjon erstatter fossildrevet elektrisitet.

Ved siden av full erstatning, antar som nevnt NVE også at de tilhørende kvotene for denne fossile energiproduksjonen som blir erstattet vil bli inndratt slik at kvotetaket i EU ETS reduseres tilsvarende. Det gis ikke noen overbevisende argumenter for dette, og det er da også ren spekulasjon. At dette er spekulasjon understrekes ved at NVE ikke skriver om hva som vil skje nå, men fra 2025 og utover.

Når NVE argumenterer for mer vindkraft og bruker klimaargumentet er det derfor med lite hold i faktiske forhold. Og når NVE argumenterer for økonomi og mer vindkraft, er det utbyggernes bedriftsøkonomi, samt nettilgangen, som er hovedfokuset. De spør om hvilke områder som bedriftsøkonomisk er egnet for utbygging, og deretter hvilke av disse som kan brukes. De spør ikke om hvilke, om noen, områder som er miljømessig akseptable, og som med miljø- og ressursrente beskatning kostnadsmessig kan brukes.

Anders Skonhoft

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.