Når grunnen forsvinner under beina dine, og den basale hverdagen, er vanskelig å ivareta, skulle en tru at fast jobb i storkonsernet Bring var en trygg plattform? Bring og Posten som går under Fn’s felles ramme for bærekraftig utvikling, virker både forpliktende og seriøst ?
Punkt nr 8 lyder: Anstendig arbeid og økonomisk vekst. Så hvor ble det av bærekraften til Bring, da Ruth Hoel ramla på glattisen og brakk lårhalsen?

Historien starter med blytung baggasje høst 19,»før» NAvskandalen.
Saksbehandling i systemet, har gjordt saken kompleks å «presentere» media før Covid-19 brøt ut.
Når underlaget har så mye grov svikt og feilbehandling, bør den ta plass i rampelyset? Det ligger mange kladdeark i papirkurven for å få en ryddig og skriftlig oversikt, som offentligheten kan «fordøye»:

NRK omtalte Ruth Hoels fortvilelse først, og frem til 2020 har problematikken vokst tiltagende og renters rente likedan. 40 års lojalitet hos samme arbeidsgiver, er fakta på bordet. Ikke rent lite? Desverre er det ingen anstendig historie, foreløpig ingen vinnere. Det kommer flere artikler om denne historien, i andre Trønderske medier. Håpet er at ved å belyse den i et politisk forum, og fortelle historien gjennom flere kanaler, starter en debatt:

10. januar 2009 falt Ruth Hoel og brakk lårhalsen, en hendelse som preger livet hennes fortsatt.  Tilsammen ble det utført 5 operasjoner, 2 var feil, det gjorde henne langtidssykemeldt og utenfor arbeidslivet. Etterhvert ble hun 65 prosent ufør og 35 prosent arbeidsfør.

Hun «glei mer skikkelig» da hun kontaktet helsevesen og systemet. Den første hofteoperasjonen påførte henne nerveskade på isjiasnerven med delvis lammelse i den ene foten.

Hennes NAVkontor fikk kritikk fra fylkesmannen blant annet for å følge retningslinjene for slavisk. Leiligheten hun og sønnen bodde, ble for dyr, de måtte finne et billigere sted. Etter første operasjon, gikk bruddet i lårhalsen opp igjen, og fra da eskalerte situasjonen  fullstendig. Smertene var store, og sønnen ble alvorlig redd, fordi moren trengte krykker igjen. Hun prøvde å skaffe hjelp til dem begge, og fikk en psykiatrisk sykepleier som skulle være los i systemet.

Den psykiatriske sykepleieren sendte tilslutt inn bekymringsmelding på gutten til Hoel.
Det var åpenbart ikke den type hjelp hun trengte.

På glattisen med NAV
I stedet for støtte og trygghet i en krise, ble livet hennes lagt i grus. NAV har betydd ødeleggelse i mange år av livet hennes.

I ettertid skulle hun gjerne gjort ting annerledes da hun oppsøkte NAV første gangen.
Som arbeidstager og skattebetaler fortviles hun over den byråkratiske jungelen man søker hjelp fra. Hun ramla på isen, brakk lårhalsen, det kom til komplikasjoner, tilsammen
fem utførte operasjoner, og det gjorde henne til gjeldslave.

NAV følger regelverk som myndighetene har bestemt, og fungerer som et forvaltningsorgan.  Et system preget av lammelse. Etter et års sykmelding overføres en til AAP, hvis en er kvalifisert, og hvis arbeidsevnen er redusert minst 50%. Da blir óg lønna redusert
til 66%.

Gjeld og gjeldsordning

Hvis NAV krever inn husleia, risikerer man sanksjoner om tallene ikke stemmer. De forholder seg til det namsfogden og Statens innkrevingssentral krever. Innkrevingssentralene trakk for mye på kontoen til Ruth, og forårsaket overtrekk hun ble holdt ansvarlig for. Da måtte hun søke sosialhjelp.

Regningene gikk til inkasso, og renter og gebyrer påløper. Forliksrådet er neste instans. Papirmølla og søknader ble et tårn, på toppen av skade- og sykdomsbildet. Når det offentlige griper inn i personlig økonomi, får flere instanser tilgang til å hente ut beløp. Instansene kommuniserer ikke, og kontohaver må sørge for
kontobalanse.

I 2017 vedtok Stortinget å stramme inn AAP fra fire til tre år, samt strengere vilkår for å få utvidelse. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018. Samtidig innførtes karenstid på 52 uker før man igjen kunne søke AAP. Karenstid er en periode man ikke har rett til andre ytelser enn eventuelt sosialhjelp.

Møtene mellom NAV, lege og arbeidsgiver tømte alle kreftene til Ruth. Hun er utsatt for grove saksbehandlingsfeil. Hun har betalt skatt i førti år, og bidratt til felleskapet, men opplever at hjelpeapparatet fungerer «for de sterkeste». Hun jobber 3 kvelder i uka, og har lyst til å prøve mer.

Ruth Hoel ble fanget i et edderkoppnett, og vil finne veien tilbake. Hun og mange blir umyndiggjort av det offentlige og ønsker sin selvstendigheten tilbake.

—–Ingress og tekst støtte ved Tone Berg —-