Kritikken mot barnevernet må rettes mot statlig fagmyndighet og utdanningsinstitusjonene.

Helsetilsynets landsdekkende tilsyn i 2020 og 2021 av barnevernet viser at 90 prosent brøt loven. Årsaken er faglig svikt som rammer barn og foreldre med behov for hjelp. Helsetilsynet hevder at noe er galt med det norske barnevernet. Problemene har vært kjent en årrekke, men ansvarlige fagmyndigheter har ikke evnet å gjøre noe med det. Det har heller ikke den forrige regjering selv om den snakket om et historisk kompetanseløft,  barnevernsreform og utarbeidet ny barnevernslov. Nye lovregler og retningslinjer er ingen garanti for økt kvalitet i praksis. Det hjelper lite at barneminister Kjersti Toppe ber om et møte med KS. Problemet i barnevernet handler om kvalitet og kompetanse. Det må ikke overlates til en interesseorganisasjon uten faglige forutsetninger.

Kvalitet og kompetanse er et statlig ansvar. Kritikken av barnevernet må rettes mot utdanningsinstitusjonene og statlig fagdirektorat. Undersøkelser viser at barnevernsarbeidere ikke har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i profesjonelt sosialt arbeid i møte med utsatte barn og familier. Hva er det høyskoler og universiteter formidler av kompetanse i bachelorstudiet? Har utdanningen relevant teoretisk grunnlag og nærhet til praksis og kliniske studier? Hvor blir det av nødvendig relasjonskompetanse som er en forutsetning for anvendelse av kunnskap? Vi har kunnskap som ikke anvendes.

Barnevernsarbeideren er resultat av gjennomført utdanning. I dag kastes unge uerfarne barnevernspedagoger ut i et av våre mest kompliserte velferdsområder uten veiledet praksis og uten tilstrekkelig kompetanse. Det faglige grunnlaget i utdanningen er sosialpedagogikk som aldri har beskjeftiget seg med relasjonsforståelse og omsorgssvikt. Barnevernssaker er komplekse og krever en helhetlig tilnærming som utdanningen mangler. Barnevernsbarn har høyere sykelighet enn andre barn. Barnevern er også helsevern. Dette perspektivet mangler både i utdanning og hos statlig fagmyndighet.

Bufdir er ingen spydspiss når det gjelder faglig kompetanse. Barnevernet er rammet av New Public Management som resten av velferden. Trangen til å måle, telle, standardisering, og objektivisering er det flere som advarer mot. Komplekse fenomener blir forenklet og får liten verdi. Det samme gjelder tiltaksplaner i barnevernet med hovedmål og delmål (mål og resultatstyring). En tilnærming som er uegnet i arbeid med mellommenneskelige relasjoner. Tilsvarende kritikk er reist mot begrepet evidensbasert praksis, som ble lansert innen medisinen på 90-tallet. Det betyr å oversette resultater fra forskningskunnskap til kliniske retningslinjer og handlingsregler, som igjen betyr standardiserte prosedyrer og manualiserte metoder. Kartleggingsverktøy og standardiserte løsninger bidrar ikke til faglig refleksjon og utvikling.

Barneminister Toppe, du har en krevende oppgave foran deg. Du må bryte ned den byråkratiske utviklingen i barnevernet og bygge opp den manglende kompetansen. Vi trenger forsøk som kan bidra til nytenkning. Kompliserte saker må håndteres av tverrfaglige team med spisskompetanse. En forsøksordning kan hjelpe oss videre. Barnevernloven § 4-2 gir slik adgang.

Artikkelen ble først publisert i Klassekampen.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.