Et sårt punkt i samfunnet, som altfor ofte ramler under radaren, og forsvinner i ei blindsone. Der systemet ikke evner å fange opp viktig informasjon.

Alkoholproblemer i Norge er langt mer vanlig enn vi tror.
8% av den norske befolkningen regnes å ha et alkoholproblem.
Flere og flere unge mennesker får alkoholproblemer i Norge,
til tross for at det sosiale drikkemønsteret ikke har endret seg mye fra før i tiden.

Høsten 2021 har det vært søkelys på blindsoner i offentlige forvaltning, vi har hatt et kritisk blikk på rusreformen, som viser svakheter og skyggefelt. Blindsonen avdekker at reformen ikke følger opp alle rusfelt.

I trygdeskandalen fastslo granskingsutvalget at sentrale aktører manglet «kritisk tenkning, god organisering, og opptreden, i samsvar med det ansvar de ulike organer har».

Bilisten vet hvor viktig det er å sjekke blindsonen, men glemmer det altfor ofte. 80 % av de som dør av trafikale blindsoner er fotgjengere. Fart, metall og stål møter menneske av kjøtt og blod.

Ei lignende, like farlig blindsone, ble oppdaget da vi arbeidet med rusreformen.

Blindsona blir åpenbar når vi ser på sårbare grupper, som alkoholmisbrukeren. Den blir ikke nevnt med et ord i rusreformen. I blindsona befinner også de pårørende seg. Mennesker med ekstremt slitsomme liv, med store vansker med å kontakte hjelpeapparatet.

Mye handler om skam, at noen du er glad i ikke har kontroll med legale rusmidler. Disse utfordringer er
i tillegg svært stigmatisert i samfunnet. I Norge rammes mange familier av alkohol, som skaper store bekymringer og belastninger som pårørende helst skjuler.

Blindsoner hindrer vital informasjon å nå frem

Det finnes mange ulikedefinisjoner av blindsoner. I medisinsk forstand betegner blindsona område i øyets netthinne som mangler fotoreseptorer («den blinde flekk»).I trafikken er blindsonen et område som ikke kan sees fra førersetet, selv ikke med hjelp av sidespeil («dødvinkel»). I overført betydning brukes blindsone som uttrykk for en organisasjons manglende evne til å oppdage og tolke relevant informasjon uten å være klar over denne manglende evnen.

Brukerstemmen, er ifølge min mening, det viktigste verktøy psykiatrien har fått, og har et stort hjelpe potensialt. Erfaringskompetanse som melder reelle opplevelser, om det som virker og det som ikke fungerer. På alle nivå, i system og på brukernivå. Erfaringsformidling skal ha nasjonale føringer, og erfaringskompetanse er under utarbeidelse, for å sikre at det blir samme tilbud i hele landet.

Det siste årets analyse av rusreformen, viser at det er produsert nok veiledere. Det trengs heller ikke mer komité-arbeid for å utforme nye handlingsplaner. Rusfeltet har alltid hatt knapp tilførsel med penger. Det svært uøkonomisk, å bruke pengene på ren planlegging.

Brukerstemmen skal høres der ting avgjøres, eller stryk vekk posten om brukerinvolvering. Det er nok en blindsone, hvis ledelsen «glemmer» å høre på brukerrådet.

På Sellanraa, hørte jeg nylig at flere erfaringsformidlere si, at Trøndelag er et u-land, sammenlignet med andre byer, på feltet rus og psykiatri.

På 20 år har 3.000 døgnplasser forsvunnet i landet, uten tilsvarende oppjustering i poliklinisk enhet i kommunene.

Ventetid i spesialisthelsetjenesten øker sterkt, 1 av 4 blir avvist før de engang er utredet.
Fra innlederpanelet kom det tydelig frem. På direktørnivået, høres ikke brukerstemmen særlig godt.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.