Barns psykiske helse påvirkes lettere enn voksne. Å gi omsorgspersoner og barn tidlig, forebyggende hjelp kan redusere generelle forekomst av psykiske lidelser i samfunnet. Har vi riktig hjelp på plass for barn og ungdom tidlig, kan samfunnet sanke positiv gevinst i generasjoner.

Barn og unges psykiske helse, og vern av utsatte barn, er sentrale oppgaver i samfunn vårt. Trygge og gode oppvekstsvilkår, godt forebyggende arbeid og gode tjenester reduserer lidelse, skaper livskvalitet, gjør barn til aktive deltakere i samfunnet og er god samfunnsøkonomi. James Heckman (nobelprisvinneren i økonomi) viser hvordan innsats i de tidlige barneårene er viktigere enn senere tiltak på skole, i arbeidsliv eller i regi av NAV. Dette samsvarer med det vi vet om de minste fra nevrobiologiske studier, fra stressforskning og fra studier av tilknytning. Barn og unge er, mer enn voksne, avhengig av konteksten de vokser opp i, samtidig som de har mindre mulighet til å påvirke egne livsbetingelser. Via forskning, undervisning og formidling arbeides det for å støtte og bedre tjenestene for barn og unge. Fra vårt eget og andre land ser vi at det går bra med ca. 80 prosent av barn og unge. Omtrent 15 prosent har utfordringer og trenger oppfølging og hjelp for å bli selvstendige og trygge voksne, mens ca. 5 prosent har så store vansker at de trenger behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette er tall må vi reagere på.

Hva styrker forebygging og skaper et psykisk helsevennlig samfunn?

Barnas viktigste arena utenfor hjemmet er barnehagen og skolen. Et psykisk helsevennlig samfunn kjennetegnes ved at barna får mestringsopplevelser og gode muligheter for lek og livsutfoldelse i et tilstrekkelig trygt, utfordrende og inkluderende læringsmiljø. De som jobber på barns hverdagsarenaer må ha kompetanse på barns normale utvikling og psykisk helse i sin grunnutdanning. Det trengs en tverrfaglig bemannet skolehelsetjeneste som omfatter barnehagen. Den bør gjøres tilgjengelig for både pedagogisk personale, elever og foreldre. Det bør også være fleksible og godt innarbeidete rutiner for samarbeid og arbeidsdeling for oppfølging av barn det er bekymring for.

Mange foreldre trenger hjelp

Å støtte familier og styrke foreldreskapet er viktige satsingsområder. Mange barn lever under høyst risikable forhold, i familier med rus, vold, alvorlig psykisk sykdom og skilsmisser med høyt konfliktnivå. De må oppdages. Hvert år får 53 000 barn tiltak i barnevernet, og ca. like mange barn er innom BUP. Disse barna må få god psykisk helsehjelp og oppfølging, uansett hvor de bor.

Barn har rett på god utviklingsstøtte hjemme, denne støtten er avgjørende for hvordan det går senere i livet. Dagens foreldrerolle er krevende; endel foreldre strever med sin tydelighet i voksenrollen. Overgangen fra en autoritær oppdragerstil, som skapte mye uhelse, til empatisk «ledelse» preget av andre verdier, er stor. Å håndtere barns sterke vilje, og å utøve autoritet uten å straffe eller krenke barnet kan oppleves vanskelig. Derfor er det viktig at alle foreldre får tilgang til god informasjon om barns utvikling og behov. Det vil ruste dem til å gi deres barn en god start. På alle barnets utviklingstrinn bør det være enkelt å få informasjon og støtte fra lokale tjenester for å sikre god foreldrefunksjon – uten å sykeliggjøre verken barn eller foreldre. Å skape oversikt over virksomme foreldrestøttende tiltak, og gi nødvendig opplæring til personell i tjenestene er en oppgave kommunene må ta.

Forebygging i kommunene

Kommunene trenger faglig støtte til å bedre oversikten over barn i alvorlig risiko. Å komme i gang tidlig med hjelp til foreldre som strever med avhengighet, vold, alvorlig sykdom, marginale omsorgsevner og lignende forebygger effektivt skjevutvikling hos disse barna.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.